Norge

Mener Folkehelsa lagrer rusinfo til tusenvis av nordmenn ulovlig

Datatilsynet krever at dataene skal slettes eller anonymiseres.

Bjørn Magne Eggen, divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet, ved et av lagrene hvor biologiske prøver blir oppbevart.
  • Arild Færaas

I 2011 oppdaget Datatilsynet at rusinfo knyttet til tusenvis av blodprøver, urinprøver og spyttprøver var lagret hos Folkehelseinstituttet (FHI).

Det vil si at personopplysninger knyttet til informasjon om resultater fra promillekontroller og andre rusprøver lå lagret der — uten at de involverte var informert om det. Dette kalles rettstoksologiske data

Nå, to år senere, har tilsynet kommet med et varsel om vedtak hvor de ber instituttet slette eller anonymisere de dataene instituttet ikke har lov til å lagre.

Strid om loven

Rundt 140.000 prøver (mange personer har flere prøver) er lagret, og utgjør den største databasen for slike data i landet.

Omtrent 85 prosent av disse prøvene stammer fra personer som har vært i befatning med politi, domstoler og kriminalomsorgen (tidligere fengselsvesenet). Informasjonen knyttet til disse prøvene mener Folkehelseinstituttet at de kan sitte på uansett, fordi rettspleielovene krever lagring av bevis. Men Datatilsynet er ikke enig.

— At opplysningene opprinnelig har vært regulert av rettspleielovene, hindrer ikke at personopplysningsloven gjelder senere. Blant annet sier en avgjørelse i Personvernnemnda at personopplysningsloven gjelder når straffesaken er avsluttet og dom gjelder, sier seniorrådgiver Bård Soløy Ødegaard i Datatilsynet.

Les også

<span style="font-size:110%">Datatilsynet: <br/> DNA-profiler <br/> blir ikke slettet <br/> når de skal</span>

Tilsynet har uansett ikke kommet med noe annet krav enn at FHI skal vurdere om de har hjemmel til å lagre alt de gjør i henhold til rettspleielovene. I tillegg har instituttet prøver fra yrkeslivet, barnevern— og sosialtjenesten og medisinske saker. Datatilsynet skriver i sitt brev at fra yrkeslivet og sosialtjenesten er opplysninger lagret siden 1990, mens opplysningene fra medisinske saker er lagret på ubestemt tid.

Tilsynet slår blant annet fast at instituttet må slette personopplysninger knyttet til rustestingen etter at testen er gjennomført og informasjonen er sendt tilbake til arbeidsgiver, sosialtjenesten og helsetjenesten.

Kan få bot

Datatilsynet mener også Folkehelseinstituttet ikke har de databehandleravtalene de skal ha på plass, og at de ikke har lov til å oppbevare opplysningene til egne formål. De skriver også i brevet at de vurderer å gi instituttet et overtredelsesgebyr.

Divisjonsdirektør Bjørn Magne Eggen ved Folkehelseinstituttet (FHI) sier de vil gå gjennom brevet fra Datatilsynet nøye.

Han ser for seg at de vil etterkomme kravene fra Datatilsynet på noen områder, men ikke på alle.

- Også vi ønsker at personvernet blir ivaretatt, og vi vil imøtekomme kravene så langt det er mulig.

Direktøren viser til at det er tre ulike lover som det må tas hensyn til – rettspleielovene, helselovgivningen og personopplysningsloven.

Gjenopptagelse

Mens det kan være grunnlag for at det som kommer fra politiet og helsevesenet er lovlig lagret, er det annerledes med prøver fra arbeidslivet og sosialvesenet (omtrent 2.000 tilsammen). Der ser ikke Datatilsynet noen grunn til at de skal sitte på informasjon knyttet til prøvene.

Les også

Datatilsynet krever nok en gang sletting av ulovlig DNA-register

Direktør Eggen i Folkehelseinstituttet mener at de ikke sitter på noen personopplysninger knyttet til prøvene fra arbeidslivet.— Vi mottar en kode sammen med prøven. Den koden er oppbevart hos arbeidsgiver, men vi vet ikke hvem personer som har avgitt prøven er. Dessuten er det slik at en arbeidstager har mulighet å ta opp igjen saken, så da kan vi ikke slette dem med en gang.

Ødegaard i Datatilsynet mener derimot at FHI sitter på personopplysninger også fra prøver fra arbeidslivet.

- Så lenge det er opplysninger som direkte eller indirekte kan knyttes til en enkeltperson er det en personopplysning, mener Ødegaard.

Kan gå med på sletting av barnevernprøver

For prøvene fra sosialtjenesten som har ligget lagret i over 20 år er Eggen mer åpen for å slette noe. Disse prøvene inkluderer rustesting fra barnevernet.

— Vi skal gå gjennom rutinene våre for kassasjon (sletting). Vårt utgangspunkt er ikke at vi nødvendigvis har gjort alt rett tidligere, men vi må også se til at vi har en forsvarlig langtidsoppfølging. Blant annet for å sammenligne nytt materiale med det gamle. Retten til gjenopptagelse av saker er også et viktig moment her.

fhisri2-8k4lVj7BBm.jpg

Divisjonsdirektøren sier at han skjønner Datatilsynets posisjon og mener de gjør en viktig jobb. — Men hensynet til personvernet må leve side om side med den praktiske hverdagen i et laboratorium.

Om arkivloven, som skal sikre at offentlige organ har et arkiv, vil gjelde i denne saken er også et stridstema.

— Vår virksomhet er offentlig, selv om vi også gjør noe for private, slår Eggen fast.

Les også

  1. Folkehelseinstituttet: Alle gravide bør veies

  2. Riksadvokaten vil senke terskelen for å havne i DNA-registeret