Norge

Grete Brochmann: Folk må ikke få skape et samfunn i samfunnet

Sosiologiprofessoren mener diskusjonen om parallellsamfunn er preget av uklare definisjoner.

OPT__E3A0202_doc6nh73qfyg1idstsy9g0-I2_NKkkmVu.jpg
  • Hilde Lundgaard
    Hilde Lundgaard

Professor Grete Brochmann er en av Norges fremste autoriteter på innvandring og integrering og leder for tiden det regjeringsoppnevnte utvalget som ser på langsiktige virkninger av høy innvandring.

Hun mener diskusjonen om parallellsamfunn er preget av uklare definisjoner.

— Det er ikke snakk om enten eller, men en skala med mange dimensjoner, sier hun og understreker at Norge ikke har no-go-soner som i Sverige.

— Vi må være glade for at vi ikke er der og må minne hverandre på at veldig mye har gått bra i norsk integrering. Men også Norge må kontinuerlig jobbe for å unngå at det skal komme så langt – at folk ikke skal få skape et samfunn i samfunnet. Også i Norge er det grupper som er preget av tilbaketrekning og dårlig integrering, sier hun.

- Hvilke tendenser ser du?

— Syriafarerne er jo et ekstremt eksempel. Det er uhyggelig, men gjelder ikke veldig mange. Opphoping av mange sosiale problemer i enkelte konsentrerte områder er en utfordring. Skoler som nesten ikke har majoritetselever er ikke ønskelig for noen, selv om skolene i seg selv kan være gode. Likeverdig utdanning er svært viktig for å motvirke parallellsamfunn. Boligpolitikk likedan, selv om det ikke finnes enkle løsninger.

Brochmann mener det er viktig at vi sier: «Dette ønsker vi ikke». Samtidig erkjenner hun at fenomenene som kan finnes i parallellsamfunn ikke er lette å styre i et åpent, liberalt samfunn der folk skal ha stor frihet til å velge livsform, f.eks. når det gjelder religion.

— Selv om konfliktnivået øker, ønsker vi jo religionsfrihet, sier hun.

At utfordringene vil bli større når et stort antall flyktninger skal bosettes og integreres over kort tid er hun ikke i tvil om.

— Ikke minst hvis Norge fremover vil ha mindre ressurser å sette inn for å motvirke en dårlig utvikling.