Lærere fortviler over ny vaksinestrategi: – Jeg ble veldig rystet
Lærere ble ikke skjøvet frem i vaksinekøen da regjeringen onsdag stokket om på rekkefølgen. Det blir møtt med skuffelse og sinne.
– Jeg ble veldig rystet av at vi lærere ikke prioriteres. At vi lærere virker å bety så lite, gjør at jeg blir veldig lei meg.
Det sier Elin Jorde Hansen. Hun er lektor på Orerønningen ungdomsskole i Horten.
– Gjennom elevene har jeg som jobber på ungdomsskolen 130 nærkontakter. I tillegg møter vi lærere alle de andre elevene på skolen i gangene.
Dette kommer på toppen av at trange klasserom som gjør det vanskelig å holde avstand, forteller hun.
– Vi har ikke en- eller tometeren i skolen. Klasserommet er ikke større enn det pleier å være. Når jeg skal hjelpe elevene, er det vanskelig å være lenger unna enn 20–30 centimeter.
Utdanningsforbundet: Ber kommunene prioritere lærere
Å prioritere lærere i barnehagen og skolen i vaksinekøen ville ha kommet barn og unge til gode, mener Steffen Handal, som er leder i Utdanningsforbundet.
– Nå vil tilbudet til barn og elever fortsatt rammes av lærere som må i karantene, og våre medlemmer vil fortsatt være ekstra utsatt for smitte, sier han.
Lærerne kan selvsagt ikke gjøre annet enn å forholde oss til vurderingene fra Folkehelseinstituttet og regjeringen, sier han.
– Vi har spilt inn våre synspunkter en rekke ganger, men dessverre ikke fått gjennomslag. Nå må vi bare håpe at den generelle vaksineringen skjer raskt.
Han kommer med en bønn til kommunene som nå får flere vaksinedoser.
– Jeg vil be om at våre medlemmer blir prioritert i vaksinekøen i disse områdene.
Hørte på fagråd
Regjeringen gjorde to endringer i vaksinekøen: personer mellom 18 og 24 skal skyves frem i køen og kommuner med høyere smitte skal få flere vaksinedoser (se faktaboks).
Endringene i vaksinestrategien var basert på anbefalinger fra Folkehelseinstituttet (FHI). Her kom det ikke anbefalinger om å gjøre endringer for yrkesgrupper.
Statsminister Erna Solberg (H) understreket på pressekonferansen at lærere ikke har vært mer smittet enn andre yrkesgrupper på landsbasis.
– I områder med mye smittetrykk, som for eksempel i Oslo, har denne yrkesgruppen vært litt mer utsatt for smitte. Men disse områdene vil få mer vaksiner som følge av beslutningen om å prioritere kommuner med vedvarende høy smitte, sa Solberg.
– Vi har nå stabile og gode leveranser av vaksiner. Trolig vil alle over 18 år ha fått tilbud om vaksine før skolestart i august. Men dersom vi ikke skulle få vaksinene vi er forespeilet i tiden som kommer, vil vi vurdere prioritering av lærere og barnehageansatte på nytt.
Russ: – En gladnyhet
– Dette er en god nyhet både for russen, studenter og alle unge, sier Nigisti Kuflu. Hun sitter i Russens Hovedstyre (RH) for Oslo og Akershus.
Hun understreker at det ikke er RHs jobb å kommentere vaksinepolitikk, men er likevel positiv til de nye vaksinenyhetene. Særlig med tanke på smittefaren blant russen.
– Det er stor smittefare på rulling. Plutselig er en på russebussen koronasmittet, og da er plutselig alle i karantene og mange smittet, sier hun.
Hun peker på hendelsene i Mandal tidligere denne måneden, da over 600 russ måtte i karantene etter å ha vært på kryss og tvers av russebusser.
Mangler regler for russebusser
Det er nemlig ingen tydelige regler for hvilke regler som gjelder for russebusser, sa avdelingsdirektør i FHI Line Vold på «Debatten» på NRK torsdag 6. mai.
En russebuss faller mellom to stoler i koronareglene: Det er ikke en privat eiendom, men heller ikke et offentlig arrangement. Det er heller ikke utviklet noen egne regler for russebusser, og dermed er det antall registrerte seter som bestemmer hvor mange man kan være inne i en russebuss.
Om det er 30 registrerte seter i bussen, kan man være 30 personer til stede.
– Jeg tror ikke så mange russ er redde for å bli smittet selv, men mange får dårlig samvittighet ovenfor familie og andre. De er redde for å dra med seg en eventuell smitte hjem, sier Kuflu.
Hun forstår likevel frustrasjonen over dem som mener det er urettferdig at de unge rykker frem i vaksinekøen.
– Jeg forstår godt at for eksempel folk i kritiske yrker er frustrerte over dette. Myndighetene har nok hatt noen vanskelige avgjørelser å ta, så man bare stole på at de har rett, sier hun.