- Tvilen hadde ikke en sjanse

Den nye Treholt-boken inneholder påstander om juks med beviser, i første rekke kofferten Arne Treholt bar da han ble pågrepet på Fornebu 20. januar 1984 (bildet), samt penger Treholt skal ha mottatt. FOTO: PST/SCANPIX
  • I den moralske stormen som oppsto, hadde tvilen ikke en sjanse, sa Per Olav Reinton, tidligere rektor ved Journalisthøgskolen, da pressen diskuterte sin egen Treholt-dekning torsdag kveld.

Arne Treholt var til stede da Oslo Journalistlag inviterte til debatt om mediedekningen av spionsaken på Rockefeller torsdag kveld. Treholt selv er ikke i tvil om at pressedekningen medvirket til at han ble dømt til 20 års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak.

— Fra arrestasjonen i 1984 til rettssaken startet 25. mars 1985 ble det skrevet cirka 10 000 artikler, som alle, mer eller mindre utvetydig, slo fast at jeg var spion. Det gjør denne saken ikke til en Treholt-sak, men en rettssikkerhetssak. Spørsmålet er om det er mulig å få en rettferdig behandling i domstolen med en så massiv forhåndsdømming som her er skjedd, sa Treholt til den fullsatte salen.

Styrte lekkasjer

NRK-journalist Per Olav Reinton var rektor ved Journalisthøgskolen da dommen falt i 1985. Han mener forhåndsdømmingen ikke var helt entydig.

- Men massiv, det var den. Det jeg beklager mest, er at redaksjonene ikke var i stand til å gjennomskue de styrte lekkasjene i 1984 og 1985. I den moralske stormen som oppstod, hadde ikke tvilen en sjanse, som snøballen i helvete, hevdet Reinton, som mener det var styrte lekkasjer som satte dagsorden for pressedekningen.

— Hvorfor ble det slik? spurte debattleder Ole Torp.

— På grunn av manglende kunnskap og erfaring med POT. Tvilen hadde små sjanser. Det fantes ikke tvil om POTs aktivitet, og det ble ikke stilt spørsmål ved POT overhodet, mener Reinton.

-Politistatens logikk

Reinton mener mediene var preget av det utenrikspolitiske klimaet rundt saken på 1980-tallet.

— Det var tendenser til politistatens logikk. Og vi har de samme problemene i dag, i forbindelse med dekningen av terror. For å unngå dette, må redaksjonene opparbeide kunnskap omkring sakene de holder på med, sa Reinton.

Arne Treholt mener den ferske debatten om forfalsking av bevis har vært preget av mer variert pressedekning, men fremholdt at det fortsatt er "museumsvoktere" i mediene som standhaftig forsvarer spiondommen.

- Jeg kan godt ta en diskusjon om hvorvidt dommen skal betraktes som en hellig ku. Jeg opplever at vi har å gjøre med museumsvoktere som beskytter denne dommen, og ruger over den - at det ikke er mulig å stille kritiske spørsmål til den. Hanne Skartveit (VG) har nå tatt de gamle museumsvokternes rolle, sa Treholt.

Aggressivt i VG

Det kom etter at Ole Torp hadde spurt Skartveit, som selv satt i panelet, om ikke VGs dekning av saken den siste tiden hadde vært "aggressiv" for å bevise nok en gang at Treholt var spion.

— Jeg har ingen prestisje knyttet til denne saken. VG er kjent for å være en aggressiv, sannhetssøkende avis som kjører hard for å finne ut hva som har skjedd. Arne Treholts agenda er å bygge fiendebilder, og VG er nå en del av fiendebildet til Arne Treholt, svarte Skartveit, som fremholdt at journalistene i VG var sannhetssøkende, ikke aktivister.

Flere i salen var av en annen oppfatning, og beskyldte avisen både for løgn og for å forsøke å underminere kritikken av bevisførselen.

— Det er ikke bevist forfalskning av pengebeviset, minnet Skartveit om.

Vil se POT-fans og Qvigstad-venner

Arne Treholt mener noe av det mest påfallende ved dekningen i denne siste runden, er hvordan begrepet Treholt-venn blir brukt.

— Hvis det er noe man ikke ønsker skal leses med alvor i denne saken, klistrer man "Treholt-venn" eller "Treholt-støttespiller" til det. Det er åpenbart en belastet term, som signaliserer at "dette må dere ikke ta alvorlig". Hvorfor ikke klistre også "POT-fan" og Qvigstad-venner" til dette? Det ville vært like realt, mener Arne Treholt.