Norge

Astra Zeneca-saken: – Aldri sett så høyt nivå av antistoffer

I fire uker har medisinske eksperter i Norge gransket uvanlige bivirkninger av Astra Zeneca-vaksinen. Nå er resultatet klart.

Overlege og professor Pål André Holme på Rikshospitalet. Han har ledet arbeidet med Astra Zeneca-bivirkningene. Foto: Olav Olsen

  • Ole Alexander Saue
    Journalist
  • Tine Dommerud
    Journalist

Siden 11. mars har Astra Zenecas koronavaksine vært på hold i Norge. Årsaken er påviste tilfeller av alvorlig blodpropp, lavt antall blodplater og blødninger som mulige bivirkninger etter vaksinen.

Nå slår forskere ved Oslo universitetssykehus (OUS), Akershus universitetssykehus (Ahus) og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) fast sammenhengen.

Totalt har 11 medisinske fagfolk vært i sving.

Fredag ble funnene publisert i New England Journal of Medicine. Dette er blant verdens tyngste og mest prestisjetunge medisinske tidsskrift. Overlege Nina Haagenrud Schultz ved Ahus er hovedforfatter av artikkelen.

Nina Haagenrud Schultz er overlege ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Hun er hovedforfatter av artikkelen som slår fast sammenhengen mellom Astra Zeneca-vaksinen og alvorlige tilfeller av en sjelden blodpropp-variant. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Sprengte skalaen i vårt laboratorium

I Norge har 133.870 personer fått Astra Zeneca-vaksinen. Seks har opplevd ulike varianter av det samme sykdomsbildet. Fire har dødd.

Lørdag la OUS, Ahus og UNN frem funnene.

De er «ekstremt alvorlige», ifølge Pål André Holme. Han er overlege og professor ved OUS.

Pasientene var mellom 32 og 54 år gamle.

– De har fått fatale, dødelige bivirkninger. Noe mer alvorlig kan det ikke bli, sa Holme på en pressekonferanse lørdag.

Ekspertene har funnet det de beskriver som et «skyhøyt» nivå av antistoffer hos pasientene.

– Vi har aldri sett et så høyt nivå av antistoffer. Det sprengte skalaen i vårt laboratorium, forteller overlege Ingvild Sørvoll ved UNN.

Tilstanden er svært sjelden.

Pasientene var helsearbeidere

Forskerne har undersøkt de fem som var innlagt med den sjeldne blodproppvarianten på Rikshospitalet.

I artikkelen kommer alder og kjønn på pasientene frem. OUS, UNN og Ahus har også kartlagt pasientenes sykdommer og medikamentbruk.

Alle var helsearbeidere.

Kvinnen som døde på Tynset, er ikke undersøkt av forskerne. Dette fordi det ikke ble sikret godt nok prøvemateriale.

– De prøvde, men fikk det ikke til. Det er veldig synd, forteller Sørvoll til Aftenposten.

Les også

Ny vaksine granskes etter meldinger om blodpropp. Det overrasker Legemiddelverket.

Mener vaksinen er årsaken

Forskerne har valgt å kalle tilstanden «vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni».

Norsk Helseinformatikk beskriver dette slik:

  • Lavt innhold av blodplater i blodet.
  • Lav blodprosent som følge av ødeleggelse av de røde blodlegemene.
  • Utbredte små blodpropper som inneholder mye blodplater.

Blodplater er små, fargeløse, og kjerneløse cellefragmenter i blodet. De har stor betydning for å forhindre eller stanse blødninger.

Fire av pasientene fikk en alvorlig blodpropp i hjernen med blødninger i hodeskallen. Tre av dem døde.

Sykdommen kommer etter en kraftig immunrespons fra vaksinen.

«Alle pasientene hadde høye nivåer av antistoffer mot blodplatefaktor 4», heter det i artikkelen.

– Slike antistoffer kan aktivere og binde blodplater som får dem til å klumpe seg sammen, sier Sørvoll.

Reaksjonen hun beskriver kan gi blodplatefall og blodpropper. Å gå rundt med antistoffer er ikke uvanlig, sier Sørvoll. Reaksjon som ble påvist hos pasientene er imidlertid svært uvanlig.

– Slike antistoffer er aldri blitt beskrevet i kjølvannet av vaksiner, sier hun.

Astra Zenecas koronavaksine har vært i hardt vær de siste ukene. Foto: DADO RUVIC / X02714

Vaksinen eneste fellesnevner

Fellestrekk blant de syke er noe av det viktigste forskergruppen har lett etter. Dette har imidlertid ikke vært enkelt.

Den eneste fellesnevneren blant pasientene er at de er vaksinert med samme vaksine.

– Vi kan ikke pr. dags dato si hvilke personer som er tilbøyelige for å få bivirkninger, sier Holme ved OUS.

Bruken av prevensjon eller hormonbehandling er ikke en viktig del av bildet, påpeker han.

De vet heller ikke om ingredienser i Astra Zeneca-vaksinen kan ha bidratt til å utløse den sjeldne blodproppvarianten, sier han.

Les også

FHI har 166.000 Astra Zeneca-doser på lager. Ekspert tror ikke de vil bli satt.

Ulike symptomer

Pasientene hadde også ulike symptomer. Disse oppsto mellom 7 og 10 dager etter vaksinasjon.

  • Mann, 32: Ryggsmerter
  • Kvinne, 37: Feber, hodepine, synsforstyrrelser
  • Kvinne, 39: Hodepine, magesmerter
  • Kvinne, 42: Hodepine, døsighet
  • Kvinne, 54: Hodepine, nedsatt muskelkraft på den ene siden av kroppen

Siden fikk alle det samme alvorlige sykdomsforløpet. Men med variasjoner, spesielt på antall blodplater aktivert.

Madsen: – Bra at rapportene kommer frem til samme resultat

Tyske eksperter har også forsket på Astra Zeneca-bivirkningene. De har kommet med samme konklusjon som OUS, Ahus og UNN.

Arbeidet er blitt ledet av professor og blodekspert Andreas Greinacher. De publiserte sine funn samtidig som den norske rapporten.

Steinar Madsen er medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket.

Han mener det er bra at den norske og den tyske rapporten har kommet frem til det samme resultatet.

– Det styrker teorien om at det er en sammenheng mellom vaksinen og de alvorlige bivirkningene. Men det er viktig å understreke at dette er sjeldne tilfeller, sier Madsen til Aftenposten.

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket. Her under et pressemøte om mistenkte bivirkninger i forbindelse med AstraZeneca-vaksinen og prosessen videre. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB

EMA: Større nytte enn risiko

Det er oppdaget 222 tilfeller av den sjeldne blodproppvarianten av 34 millioner doser satt, ifølge EUs legemiddeltilsyn EMA.

EMA mener blodpropp bør føres opp som en sjelden bivirkning av vaksinen. Det konkluderte de med denne uken.

Madsen mener det er viktig at det skapes oppmerksomhet rundt bivirkningene.

– Vi må få best mulig oversikt over hvor mange tilfeller av dette sykdomsbildet som finnes i Europa. Vi er avhengig av at de forskjellige landene melder inn dette, sier han.

Fordelene ved vaksinen veier likevel opp for risikoen av de sjeldne bivirkningene, mener EMA. Derfor mener de at vaksinen fortsatt kan brukes på personer over 18 år.

FHI-avgjørelse 15. april

Folkehelseinstituttet (FHI) har holdt Astra Zeneca-vaksinen på vent siden 11. mars, noe som har ført til at det nå ligger 166.000 doser på lager. Det er fortsatt usikkert om disse vil bli satt.

En avgjørelse er ventet fra FHI 15. april. Noen faktorer er viktige å vurdere når Norge konkluderer om bruk av vaksinen, mener Madsen.

– Vi må se på hvem som får bivirkningene, hvor ofte de forekommer, og hvilken alder de som rammes har, sier han.

Astra Zeneca jobber selv for å forstå de konkrete sakene. De leter etter en forklaring på om, og eventuelt hvordan, vaksinen kan ha forårsaket blodpropp.

De samarbeider med myndighetene i Europa og Storbritannia for å oppdatere produktinformasjonen om mulige bivirkninger. Det skrev selskapet i en pressemelding onsdag.

Aldersgrense i flere land

En rekke land har valgt å sette en aldersgrense på vaksinen.

  • Storbritannia har stanset Astra Zeneca-vaksinering av personer under 30 år. Disse vil inntil videre bli tilbudt andre koronavaksiner mens forbindelsen til blodpropp granskes.
  • I Belgia vil fra nå av kun personer over 55 år få vaksinen.
  • Sverige og Finland vil kun bruke vaksinen på dem over 65 år.
  • Frankrike har en grense på 55 år.
  • I Danmark er vaksineringen med Astra Zeneca foreløpig satt på pause.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Astra Zeneca
  3. Rikshospitalet
  4. Oslo universitetssykehus (OUS)
  5. Folkehelseinstituttet