Norge

Fire vaksiner kan komme i mål før nyttår

Fire vaksiner peker seg ut som mest aktuelle til å komme først i vaksinekappløpet.

Områdedirektør Geir Bukholm ved Folkehelseinstituttet sier vaksinene fra Astra Zeneca og Pfizer kan bli godkjent samtidig i EU. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

Mandag kom nyheten om at Pfizers vaksine viser svært lovende resultater: Hittil har den beskyttet ni av ti mot viruset.

Men det er vaksinen fra Astra Zeneca som har vært mest omtalt i Norge. Den har vært antatt å ligge fremst i kappløpet.

– Det kom ikke som noen overraskende at Pfizer signaliserer at deres resultat kommer tidligst. Men det kunne like gjerne vært Astra Zeneca.

Det sier områdedirektør Geir Bukholm ved Folkehelseinstituttet (FHI). Han leder arbeidet med vaksine mot korona.

– Begge legemiddelselskapene er i fase tre av studiene. De to vaksinene kan bli godkjent omtrent samtidig av EMA, det europeiske legemiddelbyrået, sier han.

Astra Zeneca kan kanskje begynne å vaksinere i slutten av desember, ifølge Dagens Nyheter.

Les også

Les mer om Pfizer-vaksinen her: Kan denne vaksinen stoppe pandemien? Hittil har den beskyttet ni av ti mot viruset.

Ulike metoder

Vaksinen til Astra Zeneca bruker en annen type teknologi enn Pfizer-vaksinen. Den er basert på et svekket virus, som blant annet kan gi milde luftveisinfeksjoner.

Viruset er blitt manipulert til å inneholde genet for S-proteinet. Dette proteinet er på overflaten til koronaviruset. Når det manipulerte viruset kommer inn i kroppen, vil den reagere med å produsere antistoffer mot koronaviruset.

– Valget mellom de to vaksinene vil avhenge av hva slags egenskaper de har. Det kan hende de har ulike egenskaper for hvilke aldersgrupper de beskytter best. De kan også bidra i ulik grad til å redusere spredning av smitte i befolkningen, sier Bukholm.

– Det er først når vi får listen over de faktiske egenskapene til disse to vaksinene, at vi kan ta stilling til hvordan de vil bli brukt i Norge.

Les også

Hvem skal få koronavaksinen først? Det er avhengig av effekten.

– Vil forskjellige land velge ulike vaksiner og gjøre ulike vurderinger?

– Det kan hende. Men hvis den ene er udiskutabelt bedre enn den andre, vil de fleste land med god infrastruktur og økonomi sannsynligvis velge den beste. Hvis vaksinene har ulike egenskaper, kan det tenkes at begge tas i bruk, men overfor ulike befolkningsgrupper.

Må lagres i ekstremt lav temperatur

Han antar at vurderingene som gjøres vil være nokså sammenfallende mellom land, i hvert fall innen EU.

mRNA-vaksinen, slik som den fra Pfizer, vil være mer krevende å distribuere og lagre fordi den krever svært lave temperaturer: Et sted mellom minus 80 og 60 grader for langtidslagring.

En mRNA-vaksine - som Pfizer-vaksinen - vil være mer krevende å distribuere og lagre i et lavinntekstland, ifølge FHI-direktør Geir Bukholm. Foto: Cornelius Poppe/NTB

– Men det er ting som lar seg løse med dagens teknologi. I et land som Norge vil det ikke være utslagsgivende.

Men en mRNA-vaksine - som Pfizer-vaksinen - vil være mer krevende å distribuere og lagre i et lavinntekstland, ifølge FHI-direktøren.

Av de andre vaksinene som er på trappene, nevner Bukholm vaksinen som Johnson og Johnson /Jansen samarbeider om. Denne teknologien ligner mye på den Astra Zeneca bruker.

En amerikansk vaksine, Moderna, er en mRNA-vaksine i likhet med Pfizer-vaksinen.

– Det er nok disse fire som er blant de første aktuelle vaksinene, mener Bukholm.

Mot slutten av 2021 vil det antagelig komme flere vaksiner av typen protein-komponent vaksiner. Det betyr at virusproteinet er produsert opp i store mengder og renset, slik at det kommer som ferdig protein.

Det er en metode som ligner på noen av dagens vaksiner.

Den fjerde vaksineteknologien er inaktiverte vaksiner. Den brukes blant annet av kinesiske vaksineprodusenter. Vaksinene inneholder hele viruset, men viruset er drept.

Ti vaksiner i siste fase

Ifølge The New York Times’ løpende vaksineoversikt er det nå ti vaksiner som har nådd fase tre av studiene.

Det er for tidlig å si hvilke av dem som vil gi klare resultater. Vaksinene gis til tusener av mennesker for å se hvor mange vaksinerte som likevel blir syke, sammenlignet med dem som får placebo (narrevaksine). Disse studiene er også store nok til å avdekke sjeldne bivirkninger som man ikke oppdager i mindre studier i fase to.

Kina og Russland har godkjent vaksiner uten å vente på resultater fra fase tre-studier.

Nå tester forskere rundt i verden ut i alt 52 vaksiner i kliniske studier på mennesker. I tillegg prøves 87 vaksiner ut på dyr i såkalte prekliniske studier.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Astra Zeneca
  4. Folkehelseinstituttet