Norge

Ardi kan være vår eldste slektning

Hun levde for 4,4 millioner år siden og kunne både gå oppreist og klatre i trærne. Hun kan være vår eldste kjente stammor.

  • Asle Rønning

Et internasjonalt team av forskere har lagt frem den første omfattende beskrivelsen av arten Ardipithecus ramidus.

Endelig er resultatene etter år med utgravninger i Afar i det nordøstlige Etiopia, rekonstruksjon og møysommelig forskning på et stort materiale gjort kjent. Forskerteamet består av eksperter fra ulike fagfelter i en lang rekke land. Det er analysert beinrester fra minst 36 ulike individer, hvorav ett relativt komplett skjelett av en hunn. Ardi, som forskerne kaller henne, er det eldste fossilet knyttet til menneskets stamtre som viser oppreist gange.

Mindre aggresjon.

Ardi levde i et åpent skoglandskap på en diett av både frukt og kjøtt.

Hun levde i sosialt miljø der hannene var mye mindre aggressive enn det man ser blant sjimpanser. Hun kan ha hatt en fast partner, og hannen var omtrent på samme størrelse som henne, skriver forskerne, som presenterer sine funn over 11 artikler i en spesialutgave av det svært prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftet Science.

Før Lucy.

Ardipithecus ramidus tilhører homininidene, som også omfatter det moderne mennesket, Homo sapiens.

Mens Homo sapiens antageligvis ikke har eksistert mer enn 200000 år, kan Ardi og hennes slektninger ha levd i Afrika i perioden for mellom seks millioner og fire millioner år siden. Den ganske presise dateringen, som er gjort på grunnlag av vulkansk aktivitet i området, tidfester Ardi selv til å være 4,4 millioner år gammel. Det gjør henne en 1,2 millioner år eldre enn Lucy, som ble funnet i 1974. Lucy var da det eldste eksempelet på oppreist gange. Lucy, som også ble funnet i Etiopia, hører til slekten Australopheticus, som antas å være neste etappe i utviklingen mot det moderne mennesket.

Bindeledd.

Ardi er både et bindeledd fremover i tid mot Lucy og bakover mot det siste felles opphavet mellom mennesker og sjimpanser. Slektslinjene til mennesker og sjimpanser kan ha skilt lag for 6–7 millioner år siden. Ardi gir mye ny kunnskap om det som har vært et ukjent stadium i utviklingen mot det moderne mennesket.

Forskerne er særlig opptatt av tennene, bekkenet, føttene og hendene til Ardi, som alle viser en større avstand fra sjimpansene enn man hadde forventet. Sjimpansene er de nærmeste slektningene våre blant nålevende aper, med 98–99 prosent av genene felles med oss.

Mange har antatt at det felles opphavet for mennesker og sjimpanser var veldig sjimpanselikt. Nå mener forskerne som har finstudert Ardi, at vi må forkaste denne oppfatningen.

Feminine tenner.

Et av trekkene forskerne peker på, er at begge kjønn hos Ardipithecus ramidus mangler de truende hjørnetennene som er spesielt markert hos sjimpansehanner.

Disse hjørnetennene bruker sjimpansehannene i kamp med andre hanner. Sammenlignet med sjimpansene er det hos Ardis art særlig hannenes hjørnetenner som er betydelig mindre huggtann-aktige.

–De mannlige hjørnetennene er blitt dramatisk «feminisert» i utforming, forklarer forskerne.

At disse hjørnetennene mangler, blir tolket som at Ardi levde i et sosialt mønster lite preget av aggresjon. Det kan være et vitnesbyrd om hanner ikke har vært valgt til reproduksjon ut fra hvor sosialt dominerende de har vært. At hjernestørrelsen hos Ardi ikke er større enn hos en sjimpanse, og at de første steinredskapene først dukker opp betydelig senere, gjør en tidligere teori om at våpen erstattet spisse hjørnetenner usannsynlig. Det er heller ikke endringer i dietten som skulle tilsi at tennene endret seg så mye. Ardi var rundt 50 kilo tung og 120 cm høy oppreist. Det var antagelig liten forskjell i størrelse mellom hanner og hunner.

–Kunne løpe.

Teamet legger stor vekt på at Ardipithecus ramidus hadde et bekken med hoftebein som er tilpasset oppreist gange.

–Den kunne antagelig også løpe, men sannsynligvis med mindre fart og mindre effektivt enn hos mennesker, skriver forskerne.

Også føttene og hendene er mindre tilpasset klatring enn hos sjimpanser og gorillaer. De nesten intakte hendene viser at Ardi ikke hadde de spesialiserte hendene som disse apene har utviklet for å greie å klatre rundt i trærne med tunge kropper. Hjørnetennene, hendene og andre trekk viser at sjimpansene kan ha utviklet seg vel så mye siden det felles opphavet som menneskene har gjort.

Les også

På to ben

Klikk på grafikken for større bilde.