Norge

Koronakommisjonens rapport: Ble advart mot en pandemi, men var ikke forberedt

Statsminister Erna Solberg mottok onsdag rapporten fra koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland.

Vedtaket om nedstengingen 12. mars i fjor kan ha skjedd i strid med Grunnloven. Men myndighetenes håndtering av pandemien har samlet sett vært god, mener kommisjonen.

  • Tor Arne Andreassen
    Journalist

Etter en nesten ett år lang granskning er konklusjonen fra koronakommisjonen klar.

– Myndighetenes håndtering av pandemien har samlet sett vært god, sa kommisjonsleder Stener Kvinnsland da han onsdag presenterte en 450 sider lang rapport.

Likevel får myndighetene kritikk på flere punkter:

  • Regjeringen var blitt advart om en pandemi, men var likevel ikke forberedt da covid-19-pandemien kom.
  • Nedstengningen av landet 12. mars 2020 burde vært vedtatt av regjeringen og ikke av Helsedirektoratet.
  • Det var riktig å sette inn tiltakene 12. mars, men tiltakspakken var dårlig utredet og dårlig forberedt, mener Kommisjonen.
  • Regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi. Den hadde likevel ikke sørget for å bygge beredskapslager. Hele våren 2020 var preget av stor utstyrsmangel.
  • Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020.

– Det er mange påpekninger av ting som burde og kunne vært gjort annerledes, og forbedringspunkter som vi er helt enige i, sier statsminister Erna Solberg.

Dette får regjeringen skryt for:

  • Etter et år med pandemi er Norge blant de landene i Europa som har lavest dødelighet, og som er minst rammet økonomisk.
  • I en krevende situasjon for landet har myndighetene omstilt seg raskt og tatt beslutninger som har vært avgjørende for hvordan krisen har utviklet seg.

Samtidig kunne ikke myndighetene ha lykkes hvis ikke befolkningen hadde sluttet opp om smitteverntiltakene. I Norge har folk tillit til hverandre og til myndighetene. Det er én av faktorene som gjorde det norske samfunnet godt rustet til å møte krisen, er en av rapportens hovedkonklusjoner.

– Kan ha brutt med Grunnloven

Kommisjonen påpeker altså at nedstengningen av landet 12. mars i fjor var et så omfattende vedtak at det burde vært fattet av regjeringen og ikke av Helsedirektoratet. Kommisjonen mener det både var tid og anledning til å fatte et vedtak i statsråd.

– Mener dere at nedstengningsvedtaket var i strid med Grunnloven? fikk kommisjonsleder Stener Kvinnsland spørsmål om fra Aftenposten under dagens pressekonferanse.

– Vi er tett på å mene det, svarte Kvinnsland.

– Grunnlovens paragraf 28 er veldig tydelig på at beslutninger av store nasjonale konsekvenser skal fattes av Kongen i statsråd.

Til NTB senere er han enda klarere:

– Det var et grunnlovsbrudd, sier Kvinnesland.

Statsminister Erna Solberg fikk rapporten overlevert fra kommisjonsleder Stener Kvinnsland.

– Unødvendig hastverk

Kommisjonen mener det var riktig å stenge ned 12. mars 2020, men tidspresset ble større enn nødvendig. Pakken av tiltak som ble satt inn, var dårlig utredet og dårlig forberedt.

– Allerede i midten av februar snakket Helsedirektoratet om at det kunne bli aktuelt med inngripende tiltak. Likevel ble ingen andre departementer involvert, og vi finner ingen spor av at samfunnskonsekvensene av tiltak ble vurdert før nedstengingen, sier Kvinnsland.

Nå opplever sykehusene at de har god tilgang på smittevernutstyr. I fjor vår var det stor knapphet for alle i helsevesenet.

Rollefordelingen uklar

Kommisjonen mener også at ansvarsdelingen mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og FHI har fremstått som uklar.

  • Helse- og omsorgsdepartementet ga Helsedirektoratet rollen med å koordinere helsesektorens innsats, men gjorde langt på vei koordineringen selv.
  • FHI gikk utover rollen som kunnskapsleverandør.
  • Helsedirektoratet var ikke satt i stand til å fylle myndighetsrollen på smittevernområdet.

Departementet avklarte rollene først 11. desember 2020. Til tross for uklare roller mener kommisjonen at de tre aktørene har samarbeidet godt. Kommisjonen mener også at kommunene har fått langt større oppgaver under pandemien enn de kunne være forberedt på.

Manglet plan for å stoppe importsmitte

Norge opplevde høsten 2020 en stor økning i smitten. Årsaken var manglende kontroll med importsmitte.

– Regjeringen lagde regler for arbeidsreisende uten gode systemer for å kontrollere at de ble fulgt, slår Kvinnsland fast.

Ordningen med at arbeidsreisende kunne teste seg som alternativ til karantene, var basert på at arbeidsgiverne skulle organisere, gjennomføre og finansiere testingen. I tillegg hadde arbeidsgiverne ansvar for smitteverntiltak og for at boforholdene tilfredsstilte krav til karantene.

Det var overbelastede kommuner som hadde ansvar for å føre tilsyn med at kravene ble fulgt. Da regjeringen innførte strengere grensekontroll mot slutten av 2020, hadde de ikke verktøy for å gjennomføre den. Registreringer av reiser over grensen foregikk i starten med penn og papir.

Regjeringen var ikke forberedt

Regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene.

– Det er en alvorlig svikt at de likevel ikke var forberedt da covid-19-pandemien kom, sier Kvinnsland.

I den første fasen av pandemien oppsto det kritisk mangel på smittevernutstyr.

– Regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi. Likevel var lagrene tomme da covid-19 kom til Norge, sier Kvinnsland.

Både evalueringen av sarsepidemien i 2003 og ebolautbruddet i 2015 slo fast at det kunne bli mangel på smittevernutstyr globalt. Likevel var regjeringens eneste plan å kjøpe utstyr i de globale markedene på vanlig måte.

Dersom smitten i Kina hadde blitt like ille som i resten av verden, ville situasjonen blitt svært kritisk, påpeker kommisjonen.

Les også

  1. Oppgjøret, konfliktene, rotet, tabbene. Det gikk hardt for seg bak lukkede dører.

  2. Kaos, frykt og raske beslutninger. Dette skjedde da skolene stengte.

  3. Staten beholdt det meste av smittevernutstyret. Det ble et spørsmål om liv og død i mange kommuner.

  4. SMS-er, høyt politisk spill og faglige råd som ble vraket. Slik åpnet regjeringen grensene for viruset.

Les mer om

  1. Koronakommisjonen
  2. Koronakommisjonen
  3. Koronaviruset