Tøff dom over det norske Forsvaret: – Ikke i stand til å løse oppgavene i de mest krevende scenarioene

Sverige og Finland i Nato kan styrke forsvaret av Norge. Men utfordringene står i kø.

Er Norge rustet til å håndtere en krig? Nei, mener Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

«Forsvaret er ikke i stand til å løse sine oppgaver i de mest krevende scenarioklassene», lyder dommen som ble presentert tirsdag.

Analysen konkluderer med at Forsvaret sliter med logistikk, beredskap, kommunikasjon, økonomi og sanitet.

Det gjør at Forsvaret ikke vil fungere godt nok som et integrert system i krig.

Mangler stridssystemer og penger

FFI peker særlig på disse manglene:

• Luftvern.
• Antiubåtkrigføring.
• Håndtering av hybride trusler.
• Dessuten må klimagassutslippene ned.

Økonomien trekkes frem som et problem. Forsvaret er frem til 2030 underfinansiert med minst 30 milliarder kroner. Prisøkning gjør nye innkjøp dyrere. Rapporten beskriver at prisen på militært utstyr trolig vil øke enda mer. På grunn av krigen i Ukraina ruster mange land opp akkurat nå.

Det skaper et gap mellom det som er bevilget for investeringer, og de faktiske kostnadene.

Forskningssjef Espen Skjelland ved FFI gir denne dommen:

– Norge har ikke et tilstrekkelig forsvar.

Skjelland viser til de sjokkerende erfaringene fra krigen i Ukraina, med enorme ødeleggelser. Han advarer likevel mot å trekke forhastede konklusjoner:

– Ingen må være skråsikker på hva som skjer fremover.

Skjelland mener mange er mer opptatt av et forsvar som er synlig i fred, enn et forsvar som fungerer i krig.

Flere Nato-styrker i Norden

Men det er ikke bare dårlig nytt. USAs støtte til Nato virker sterkere enn på lenge.

Hvis Sverige og Finland går inn i Nato, kan det gi muligheter for økt operativ evne uten at det nødvendigvis koster mer.

Norge baserte tidligere Forsvaret på at allierte forsterkninger ville komme før det var for sent. Med Sverige og Finland på lag kan allierte styrker være på plass i nærområdene fra dag én.

Det øker norsk sikkerhet, men fører også til at perspektivet må flyttes fra et norsk til et nordisk forsvar. Det vil bety nye oppgaver, nytt samarbeid og ny ansvarsfordeling.

Samlet blir det betydelige militære styrker i Norge, Sverige og Finland, påpeker FFI.

Droner kan overta oppgaver

Forsvarsdepartementet kunngjorde nylig kjøp av seks Seahawk-helikoptre til Kystvakten. Et viktig premiss var at de skulle ha antiubåt-kapasitet. Det er fregattene totalt avhengige av. Men denne gang ble ikke de prioritert.

Norge kansellerte i fjor sommer kontrakten på NH-90-helikoptrene, fordi de ikke fungerte som de skulle. I over 11 år har Norge stått uten maritime helikoptre.

Forsvarsministeren sa for en uke siden at det er usikkert om helikopter er det beste våpenet mot ubåter i fremtiden. Det kan hende at droner blir mer effektivt og rimeligere. Derfor ble det bestilt færre Seahawk-helikoptre enn først planlagt. NH-90-kontrakten var på 14 helikoptre.

Det er også logistikkutfordringer, ifølge rapporten. Ved en storstilt aksjon i Norge vil Forsvaret blant annet slite med å levere nok drivstoff.