Skyhøy økning av lystgass-import: – Dette er overraskende tall

Importen av lystgass blant privatpersoner og mindre aktører har økt enormt de siste årene. Lystgass er en voksende rustrend blant unge.

Sent på natten blir en norskregistrert personbil stoppet av tollerne på Svinesund.

En sjåfør i 30-årene og en passasjer i 20-årene krysser grenseovergangen inn til Norge på grønn sone. Sjåføren ruller ned bilvinduet og sier de ikke har noe å fortolle. De har vært en tur i Göteborg og har med seg «kun noen snusbokser og litt matvarer.»

Tollerne sjekker bilen nærmere og finner til sammen 94 lystgasspatroner. Noen ligger i esker, mens andre ligger løst rundt i bilen. Ingen kvittering på handelen kan vises frem. Varene verdt ca. 30.000 kroner må fortolles.

De to påstår så at de skal bake kaker. Lystgass kan brukes som drivgass i kremsprøyter. Men alt blir avslørt når tollerne finner ballonger i bilen. Disse brukes til å inhalere gassen for å oppnå rus som varer noen knappe minutter.

De siste årene har stadig flere krysset grensen med «lattergass» i bagasjen.

Lystgass til en verdi på drøyt 11 mill.

Aftenposten har tidligere skrevet om ungdomsarbeidere og leger som advarer mot lystgass. Dette er blitt et populært rusmiddel blant unge. Nå kan også trenden speiles i tallene:

Tolletaten har registrert en eksplosiv vekst i lystgass-importen blant en helt ny gruppe «importører.»

Mesteparten av all lystgass blir importert til store industrikonsern og helseforetak. Slik har det vært over lang tid. Men i løpet av de tre siste årene har privatpersoner, enkeltmannsforetak og mindre selskaper med én til to ansatte dukket opp.

Flere av foretakene er relativt nyopprettede. De er ikke mer enn noen år gamle, men de står bak en oppsiktsvekkende økning av lystgass-importen.

Det viser en helt fersk undersøkelse som analysemiljøet i Tolletatene har gjort.

I fjor importerte denne nye gruppen lystgass til en verdi av 11 millioner kroner. Eller målt i vekt: nesten 115.000 kilo. Hvis den anslåtte verdien pr. lystgasspatron er på 300 kroner, utgjør dette totalt ca. 38.500 patroner.

Følger ekstra nøye med

I 2020 ble det kun importert 1713 kilo til en verdi av 162.349 kroner.

– Disse tallene er overraskende også for oss, sier Thomas Nyløkken, seksjonssjef i Tolletaten.

Verdien på lystgass-importen har økt med 10 millioner kroner siden 2020.

– Dette gjør at vi vil følge ekstra nøye med fremover, legger han til.

Den nye lystgass-importen knyttes til rustrenden blant unge. Eller som Nyløkken i Tolletaten sier:

– Basert på våre analyser er det mulig at enkelte importører av lystgass driver en import til andre formål enn det som de oppgir, sier Thomas Nyløkken.

Tolletatens analyse viser at denne importen også vil holde seg stabil i hele 2023.

Lystgass har ingen restriksjoner

Koronapandemien kan ha hatt en innvirkning på den høye lystgass-importen.

– Nedstengte grenser og restriksjoner kan ha ført til at brukere har gått over til mer tilgjengelige rusmidler – som lystgass, sier Nyløkken.

Lystgass som rusmiddel er ikke ulovlig i Norge. Det er ingen aldersgrense ved kjøp og det er ikke ulovlig å importere lystgass til Norge. Tollerne har reagert når verdigrensen er brutt. Varer som er verdt mer enn 3000 kroner, må fortolles hvis «privatimportøren» har befunnet seg mindre enn 24 timer i utlandet. Ellers har tollerne ingen myndighet til å gripe inn – selv om det er rusmiddel.

– Lystgass er en lovlig vare uten restriksjoner, men det er forbudt å selge det som rusmiddel, sier Nyløkken.

I Oslo har trenden bredt om seg under pandemien, men har også vokst utover i landet. På nettet selges ballonger og store lystgasspatroner «for åpen scene» og uten aldersgrense. I løpet av kun noen timer leveres varene med bil, reklameres det med.

Ungdomsarbeidere ser at unge ruser seg på de store lystgasspatronene. De kan være på over 600 gram og tilsvarer mer enn 70 doser enn de små ampullene som er beregnet til kremproduksjon.

Kan føre til lammelser

Dag Jacobsen, avdelingsleder ved Akuttmedisinsk avdeling i Oslo universitetssykehus, sier lystgassrusen kan være farlig.

– Vi ser veldig lite til akutte skader, men nerveskadene merkes hos de som har brukt mye lystgass som rusmiddel over tid. Noen får varige lammelser, sier Jacobsen.

Da Aftenposten skrev om lystgassrusen, havnet saken på Stortinget. Høyres Tone Wilhelmsen Trøen sendte et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol om hvilke tiltak som kan gjøres mot lystgass som en økende rustrend. Høyres leder av helse og omsorgskomiteen mener 18 årsgrense ved kjøp av lystgass – som danskene har – bør vurderes her i landet også.

I Sverige har de startet en utredning som skal se på en mulig aldersgrense.

– Resultatet i Sverige er noe jeg vil følge nøye med på, sier Kjerkol.