Fafo-forsker: – Jeg tror streiken er over en stund før oktober. Det koster for mye for ungdom som rammes

Flere tusen elever har vært rammet av lærerstreiken i snart tre uker, men partene står fortsatt hardt mot hardt. Her forklarer Fafo-forsker Kristine Nergaard hva som står på spill.

Fra mandag vil 7800 være ute i streik hvis ikke partene finner en løsning. Det rammer titusener av elever i hele landet utenfor Oslo.

Tre uker ut i skoleåret er 6500 lærere tatt ut i streik rundt om i landet. Fra mandag trappes streiken opp med 1800 nye lærere.

Her er seks spørsmål og svar om streiken.

1. Hvorfor er konflikten så fastlåst?

Fafo-forsker Kristine Nergaard sier at lærerne mener de har kommet dårligere ut enn andre grupper over tid, og at årets lønnsoppgjør kommer på toppen av dette.

Særlig mener de at lærere med lang ansiennitet har kommet dårlig ut.

– Lærerorganisasjonene viser til tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Det er disse tallene som er hovedtallene man bruker når man går inn i en lønnsforhandling, sier Nergaard.

TBU-tallene gjelder hele kommunesektoren, inkludert Oslo kommune. I gruppen kalt undervisningspersonell er også lærere uten godkjent utdanning inkludert. TBU-tallene viser at lærerne har hatt en dårligere lønnsvekst enn andre ansatte i kommunesektoren siden 2016.

– KS på sin side mener det egentlig ikke stemmer at lærerne har kommet dårlig ut over tid. De bruker tall fra Teknisk beregnings- og statistikkutvalg utvalg for kommunesektoren (TBSK), der lærere kun omfatter dem som har godkjent lærerutdanning.

2. Har lærerne eller KS rett?

– Tallene tyder på at lærerne har et poeng, selv om det nok ikke stemmer helt at de har tapt seks lønnsoppgjør på rad. Det har vært noen lønnsoppgjør hvor lønnsutviklingen for lærere har vært på nivå med andre grupper, og noen oppgjør der den ikke har økt.

  • Tallene som KS bruker, viser ifølge Nergaard at gruppen som kalles undervisningspersonell, har en lavere lønnsvekst enn andre grupper med høyere utdanning, for eksempel sykepleiere.
  • Samtidig viser tallene at undervisningspersonell har en høyere lønnsvekst enn grupper i yrker som ikke krever høyere utdanning.

3. Hvorfor er streiken så viktig for lærerne i år?

– Det er nok misnøye som har bygget seg opp over tid blant medlemmene. Det har vært krevende å være lærer under koronapandemien. Lærerne har virkelig stått på og vært fleksible, men opplever at de ikke får lønnsmessig uttelling for det. Så kom TBU-tallene, som viser at andre grupper har hatt en bedre lønnsutvikling enn lærerne, sier Nergaard.

Hun understreker at oppgjøret må godtas av medlemmene i lærerorganisasjonene gjennom en uravstemning, og at det er en risiko for at de sier nei hvis de ikke er fornøyd.

– Det er ikke noe gøy for en leder.

4. Hvorfor ble det enighet i Oslo når konflikten er så låst utenfor Oslo?

– Lærerorganisasjonene sier selv at de fikk bedre tillegg for lærere med høyere utdanning i Oslo, sammenlignet med lærere i KS-området. I tillegg fikk de gjennomslag for noen andre krav, blant annet bedre betingelser for kontaktlærere.

Ifølge Nergaard er forklaringen såkalt lavere overheng fra 2021, det vil si at det var litt mer penger til rådighet i Oslo i 2022.

5. KS har sagt at det ikke er noen penger igjen til lærernes krav. Stemmer det?

– Det stemmer nok. De kan alltid kan finne noen penger her og der, men det betyr at det må kuttes andre steder. Kommunene opplever økte kostnader de og, sier Negaard.

Hun mener den største utfordringen nå er at KS ikke vil signalisere at det skal lønne seg å gå til streik når flertallet av fagforbundene har sagt ja til resultatet.

– KS vil unngå at lærerne nå setter et eksempel, slik at andre grupper fristes til å streike i årene som kommer.

6. Hva skal til for at det blir tvungen lønnsnemnd?

– Vanligvis er det slik at liv og helse skal stå i fare, men dette er jo ikke klart definert. Nå handler det i så fall om fare for helsen til elevene og sårbare grupper blant dem. Det er tredje skoleår som starter med lite undervisning og at elevene må være mye hjemme, sier Nergaard.

Barneombudet har i et brev til Kunnskapsdepartementet bedt regjeringen hente inn en oversikt over hvordan skolestreiken påvirker elevenes rettigheter.

− Størst risiko er det for at de ungdommene som ikke hadde det bra før, skal få det enda verre. Jeg er alvorlig bekymret for de elevene som er i sårbare situasjoner og som ikke har et skoletilbud, sier barneombud Inga Bejer Engh ifølge ombudets hjemmesider.

Nergaard mener myndighetene må vurdere alvoret i situasjonen.

– Jeg tror streiken er over en stund før vi kommer til oktober, fordi det koster for mye for ungdommene som rammes. Men om partene kommer frem til en forhandlingsløsning eller det blir tvungen eller frivillig lønnsnemnd, er vanskelig å si, sier hun.