Pengedryss fører ikke til mindre kutt, sier OUS-direktøren. Slik vil han bruke Vedum-pengene

Oslo universitetssykehus (OUS) får ekstra midler fra regjeringen, men de skal ikke brukes på å redusere varslede kutt på 500 årsverk.

– Vi er kjempeglad for at det kommer, dette gir oss spillerom.

Slik reagerer direktør Bjørn Atle Lein Bjørnbeth ved Oslo universitetssykehus på pengedrysset som varsles fra regjeringen.

Forrige uke sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) at regjeringen vil kompensere prisveksten til offentlige virksomheter som sykehus, skoler og politi.

Årsaken er at prisveksten har vært mye høyere enn man la til grunn da budsjettet ble laget. Og det er særlig helsebudsjettene som har «manglet» penger for å dekke opp for de økte prisene, slik Aftenposten skrev om før jul.

– Vi ønsker å gi ro og trygghet. Vi varsler dette tidlig slik at offentlige virksomheter og andre som mottar penger over statsbudsjettet kan planlegge året på en god måte, sa Vedum.

Bruker pengene på teknologi og utstyr

Pengedrysset tas godt imot av sykehusdirektøren, men vil ikke påvirke de varslede kuttplanene på 500 årsverk.

Kuttplanene har fått tillitsvalgte ved flere avdelinger til å reagere. Men direktøren vil ikke endre på planene med nye friske penger.

– Nei, omstillingsbehovet står fast. Vi har fått trangere rammer, og vi må bruke ressursene annerledes, sier Bjørnbeth.

VG har snakket med sykehusdirektører andre steder i landet som heller ikke avblåser kutt.

Bjørnbeth forteller at de skal bruke de friske pengene til investeringer i teknologi og utstyr.

På spørsmål fra Aftenposten om OUS kan vise eksempler på hvordan medisinsk teknologi må prioriteres, trekker direktøren frem behov på to områder innen medisinsk behandling:

Kreftbehandling og hjerte- og karsykdommer, samt persontilpasset medisin og hjemmebehandling.

– Gjør ikke kutt som gir uforsvarlig behandling

Sykehusets klinikker er akkurat nå i ferd med å finne ut hvor kuttene skal tas. Det gjøres risikovurderinger for å finne ut hva som er forsvarlig å gjennomføre. Endelig forslag til budsjett legges frem i løpet av februar.

– Vi kommer aldri til å gjøre noe som er medisinskfaglig uforsvarlig. Men vi kommer til å måtte fortsette med omstilling, sier Bjørnbeth.

– Kan dere garantere at innsparing av 500 årsverk ikke går utover pasientene?

– Vi kommer ikke til å gjennomføre kutt som fører til uforsvarlig pasientbehandling.

– På noen områder blir det endringer, så alle tilbud vil ikke bli videreført nøyaktig som i dag.

– Jeg vil ikke ta ned kvalitet i verdensklasse, men løfte kvaliteten der det trengs.

– Tillitsvalgte ved Nyfødtintensivavdelingen er bekymret og frykter at nedskjæringene vil gå utover deres pasienter. Hva tenker du om det?

– Det skal ikke gjennomføres tiltak som øker risikoen for denne sårbare gruppen. Det gjøres grundige risikovurderinger før det fattes beslutninger, og vi er i en prosess rundt dette nå.

– Dette er et område i sykehuset hvor vi har en svært høy grad av innleie. Innleid arbeidskraft koster oss omtrent det dobbelte av fast ansatte. Dette er en utvikling som vi må snu. Det er et hovedbudskap fra meg.

Vil ikke peke ut avdeling

OUS-direktøren har i en kronikk i Aftenposten skrevet om bakgrunnen for hvorfor sykehuset må kutte.

– Tøffe prioriteringer blir den nye normalen i helse- og omsorgstjenesten, gjentar Bjørnbeth i dette intervjuet.

Aftenposten utfordrer Bjørnbeth på hva som ligger i «tøffe prioriteringer». Hva slags konkret behandling skal man slutte med, eller hvilken avdeling bør trappe ned, men direktøren vil ikke peke ut et område.

Bjørnbeth viser til at siden 2019 har bemanningen ved sykehuset økt med 1000 årsverk. For 2023 budsjetteres det med 400–500 færre årsverk.

Selv om sykehuset har fått tilført flere folk, har aktiviteten gått ned. En del av forklaringen er at lokalsykehusene har tatt over flere oppgaver fra OUS.

Sykehusledelsen mener man må se hele driften under ett.

– Vi må prioritere tøffere

Tidligere i januar skrev Aftenposten om direktørens utsagn om at behandlingen kanskje ikke alltid skal være «i verdensklasse».

– Jeg står for det utsagnet, som ble sagt på en ledersamling under pandemien. Hovedbudskapet mitt er at vi skal beholde kvaliteten og gi god og forsvarlig behandling, men at vi må prioritere tøffere, sier han.