Advokat kritisk til Coops nye kameraer. Mener de kan være i strid med loven.

Overvåking stiller strenge krav til informering. Men Coop nekter å fortelle kunden hvorfor de har hengt opp sine nye kameraer.

På tre Coop-butikker i Oslo-området er det installert kameraer og skjermer i selvbetjeningskassene.

Kundene Aftenposten snakket med mandag, stusset over at de møtte sitt eget ansikt i kassen, og de skjønte ikke poenget med kameraene.

Foreløpig er kameraene et testprosjekt. Er resultatene gode, kan de dukke opp på flere Coop-butikker i landet.

Er det nye sikkerhetstiltaket i det hele tatt lovlig?

– Må forholde seg til regelverket

Coops kommunikasjonssjef, Harald Kristiansen, hevder det ikke er kameraovervåking, fordi opptakene ikke lagres.

Det er Datatilsynet uenig i. Kameraene regnes som overvåking, uavhengig om de tar opp og lagrer opptakene eller ikke, ifølge juridisk rådgiver Maren Heiberg Wessel-Aas.

– Fastmonterte kameraer som filmer, regnes som overvåkingskamera. Da behandler man personopplysninger. Dermed må man forholde seg til personvernregelverket, legger hun til.

Formålet med Coops nye kameraer er å avskrekke kunder med «uærlige hensikter». Kjeden ønsker ikke å opplyse kunden om at det ikke gjøres opptak, fordi kameraene da vil miste effekt.

Kommer fort på kanten med informasjonsplikten

Men: Ifølge Datatilsynet stilles det strenge krav til informasjon. Den skal være riktig og tilstrekkelig nok til at de som blir berørt, forstår hva som skjer.

– Hvis formålet er å villede, vil det fort kunne komme på kanten med informasjonsplikten, sier Wessel-Aas.

Wessel-Aas sier likevel at det som regel vil anses som mindre inngripende når det ikke gjøres opptak.

– Men det at folk synes det er ugreit, har en betydning. Det kan tenkes at det oppleves inngripende at det filmes så nært ansiktet, sammenlignet med overvåking i butikk. Det kan være et hensyn når Datatilsynet vurderer tiltaket, fortsetter hun.

Har ikke vurdert lovligheten

Etter loven skal det ikke kameraovervåkes mer enn det som er nødvendig. Coop må sørge for at de holder seg innenfor personvernregelverket, sier Wessel-Aas i Datatilsynet.

Kommunikasjonssjef i Coop, Harald Kristiansen, mener det ikke bør være nødvendig å vurdere lovligheten av de nye kameraene.

– Våre butikker har allerede sikkerhetskameraer, så da følger vi de lover og regler som kreves for dette. Derfor mener vi at å sette opp de nye kameraene som ikke gjør opptak, er innenfor.

– Hva tenker Coop om at kunden som handler i Akersgata ikke kan velge bort overvåkingen, ettersom det ikke finnes betjent kasse?

– Dette er ikke snakk om overvåking ved at det ikke skjer opptak og ingen følger med.

Mener Coop må gjøre det bedre

Vebjørn Søndersrød er partner i Advokatfirmaet Ræder og leder for fagområdet personvern.

Han er uenig i at Coop uten videre kan sette opp nye kameraer fordi de allerede har overvåking i butikken. Da må det gjøres nye vurderinger, sier han.

– Coop må vurdere grunnlaget for hvert av kameraene de setter opp. De må være forberedt på å legge frem at de har vurdert andre tiltak og at andre tiltak ikke var gode nok, sier advokaten.

Selv om Søndersrød ikke har et fasitsvar på om kameraene er lovlige eller ikke, er han kritisk til hvordan Coop håndterer informasjonsplikten.

– Informasjonen høres ut til å være mangelfull. Jeg tror de må gi bedre informasjon.

– Opplyses det, faller hensikten bort

Harald Kristiansen i Coop mener at det ikke er et behov for å opplyse kunden nærmere om de nye kameraene.

– Vi forstår at det stilles spørsmål om det, men opplyses det om at videoen ikke blir lagret, så faller hensikten bort, mener Kristiansen.

– Er det villedende at kunden ikke får beskjed om at det ikke gjøres opptak i kassen?

– Informasjonsplikten er ivaretatt ved at det er opplyst i butikken at den er videoovervåket.