Norge

Justispolitikerne svarer: Fungerer forvaringsinstituttet?

Hva mener Stortingets justispolitikere om at de mest hardkokte kriminelle tas for nye forbrytelser etter at de er blitt prøveløslatt av domstoler som mener de viser bot og bedring?

  • Thomas Olsen
    Journalist

Bakgrunn:

Les også

Domstolene trosser advarsler i 2 av 3 saker og løslater de farligste kriminelle

Aftenposten spurte noen av justispolitikerne på Stortinget om hva de mener om forvaringsinstituttet. Dette svarte de:

Kjell Ingolf Ropstad

Kjell Ingolf Ropstad (KrF):— Siden forvaringsinstituttet ble innført er det påvist flere svakheter, blant annet at vilkårene for prøveløslatelse er for vide.

— Påtalemyndigheten må føre bevis for at det foreligger nærliggende fare for gjentagelse, noe som kan være svært vanskelig om den domfelte gjennom flere år har vært i fengsel i et kontrollert miljø. Det er derfor presserende at regjeringen kommer med en gjennomgang av forvaringsinstituttet.

— Det er helt avgjørende at man vurderer om vilkårene for prøveløslatelse fra forvaring i tilstrekkelig grad tar hensyn til samfunnets behov for beskyttelse. Sakene som har versert i mediene den siste tiden viser at dette arbeidet haster.

Jenny Klinge

Jenny Klinge (Sp):— Jeg mener at sakene Aftenposten refererer til klart viser behov for å se på realitetene og ikke minst ettervernet av de forvaringsdømte. Nårflere faller tilbake, gjør det noe med legitimiteten til forvaringsinstituttet.

— Jeg tror ikke norske domstoler er naive, men jeg lurer på om forvaringsdømte får en god nok rehabilitering i fengsel. Det er også grunn til å se nærmere på om de blir godt nok fulgt opp når de er prøveløslatt.

— Jeg mener også det er grunn til å se nærmere på avgjørelsene i domstolene og risikoen for tilbakefall. Innen justissektoren er det dessverre lite forskning i Norge.

Jan Arild Ellingsen

Jan Arild Ellingsen (Frp):— Blir Betew og Harnes dømt igjen er det på tide å stille noen spørsmål til Høyesterett om deres egeninnsikt og integritet. Jeg mener at domstolene må våkne opp. De skal gjøre en vurdering av samfunnets behov for beskyttelse i disse sakene.

— Man bør nå se på i hvor stor grad domstolene bruker handlingsrommet oppover, ikke bare nedover. De sakkyndige må få en annen rolle. Jeg mener Kriminalomsorgen i større grad bør være et talerør for hvordan man opplever at vedkommende har vært til daglig under soning.

Hårek Elvenes

Hårek Elvenes (H):— Vilkåret i loven domstolene må forholde seg til, er om det er nærliggende fare for gjentagelse av kriminalitet. Det er umulig å forutsi gjentagelsesfaren med 100 prosent sikkerhet. Spørsmålet er om vilkåret er for smalt slik at samfunnsvernet ikke blir godt nok ivaretatt. Det bør man se nærmere på.

— Progresjon i soningen er en viktig del av forvaring som straffereaksjon. Det er en utfordring at vi ikke har egne forvaringsfengsler med lavere sikkerhetsnivå. Vi har sett eksempler på at domstolene har vært nødt til å slippe forvaringsdømte fri fordi det ikke har vært muligheter for progresjon. Da har man heller ikke hatt muligheter til å observere adferden under mer normaliserte forhold. Når retten står i en slik situasjon er det en reell fare for at forvaringsdømte som ikke skulle vært sluppet fri, havner på frifot. Dette er et «hull» som man politisk bør gripe fatt i.

Hadia Tajik

Hadia Tajik (Ap):— Riksadvokaten har gitt uttrykk for at vi trenger en bredere sikkerhetsmessig vurdering i slike saker. Jeg er enig i at det er gode argumenter for å se nærmere på vilkårene for prøveløslatelse, og Arbeiderpartiet er ikke fremmed for å støtte en innskjerpelse av disse.

Har du lest denne saken?

Les også

  1. «Pistolmann» dømt til ni år for trippeldrapsforsøk - slapp ut etter fire

  2. Justispolitikere vil ha gjennomgang av forvaring

  3. Riksadvokaten vil beskytte samfunnet bedre

  4. Riksadvokaten vil øke minstetiden til forvaringsdømte

  5. Minstetiden for forvaring må økes