Norge

Hamsun ga Nobel-medaljen til Hitlers propagandaminister

Ny bok: Norges store forfatter støttet nazismen i tykt og tynt fra første stund.

Hamsuns møte med Goebbels i 1943 var preget av stor gjensidig beundring. Foto: NTB Scanpix

  • Av Ulf Andenæs
  1. mai 1943: Knut Hamsun og hans hustru­ Marie besøker Hitlers propagandaminister Joseph Goebbels og hans familie hjemme i deres villa i Hermann­ Göring Strasse i Berlin. Både for vertskap og gjester blir det et møte i varm og gjensidig beundring.

Etter besøket vil den norske dikter vise takk­nemlighet­. Han beslutter å forære Goebbels den gjeveste heders­bevisning han har fått i livet, medaljen i gull for Nobels litteraturpris­ fra 1920 med diplom. Goebbels­ er den rette mottager, synes Hamsun­.

Dette møtet beskriver Tore Rem i sin nye bok Knut Hamsun reisen til Hitler.

Som tittelen viser, er hovedtemaet i boken et annet besøk, det dikteren avla noen uker senere hos den tyske fører i hans hovedkvarter Berghof i Alpene.

Det gikk ikke like bra. Hamsun brakte Adolf Hitler til raseri da han gjorde det uhørte å tale Føreren midt imot og kreve at han skulle avsette sin mann i Norge, den forhatte Josef Terboven, som med sin adferd drev nordmennene i armene på England, etter dikterens mening.

Aldri før hadde folkene i Hitlers omgivelser hørt diktatoren bli motsagt ansikt til ansikt. Det endte med at Hitler avbrøt samtalen som endte i et hastig oppbrudd.

Varme følelser

Hamsuns besøk hos Goebbels fant sted i en langt triveligere stemning.

Goebbels elsket bøkene til Hamsun, som var hans yndlingsforfatter. Hamsun på sin side beundret Goebbels som en stridsmann mot det England han avskydde med slik lidenskap.

Hitlers propagandaminister ga Hamsun sin hjerteligste oppvartning og omtalte etterpå møtet med den norske dikter som «en av de mest verdifulle begivenheter i mitt liv».

Tore Rem har lest det bevarte utkastet til takkebrev som Hamsun etterpå sendte Goebbels sammen med Nobelmedaljen. Det er halvt på tysk, halvt på norsk, undertegnet «Deres hengivne».

Hamsun uttrykker sin dypeste takknemlighet for all godhet som «Reichminister, dr. Goebbels» har vist ham under Tysklands-reisen: «Jeg ber Dem undskylde, at jeg sender Dem min Medalje», skriver­ Hamsun. «Det er en helt unyttig Ting for Dem, men jeg har ikke noget at sende».

Slik så den ut, Nobel-medaljen i 24 karat gull som Hamsun ga til Goebbels<b>.</b> Hvor den har tatt veien, vet ingen.

Hedrer Goebbels

Andre nobelprisvinnere hadde tidligere skjenket sine prismedaljer til edle formål. Hamsun valgte seg Goebbels, nazipropagandaens mester, som med en djevelsk begavelse bidro til å berede grunnen for Hitler-Tysklands ugjerninger.

«Jeg vet ingen som saa utrettelig Aar efter Aar har skrevet og talt Europas og Menneskehetens Sak saa idealistisk som De, hr. Reichsminister», skriver den norske dikter i sitt brev.

Hamsun kan ikke unngå å ha lest de giftige utfall fra demagogen Goebbels mot fienden, mot «undermenneskene», gjentatt utallige ganger. For ikke-nazister vil propagandaministerens beskrivelser av jødene være uhyggelig lesning. Tekstene utstråler utspekulert ondskap og løgn. Sett med Hamsuns øyne, derimot, taler Goebbels «menneskehetens sak». Mer idealistisk enn noen annen!

Les også:

Les også

Våre liv er så like

Støttet nazismen i tykt og tynt

Dette er hva som blir kalt «gåten Hamsun»: Hvordan kunne skaperen av så lysende diktning finne seg et slikt politisk ståsted? Noen velmente røster har prøvd å unnskylde eller bortforklare dikteren. Tore Rem dokumenterer derimot hvordan Hamsun støttet nazismen i tykt og tynt fra første stund.

«Da Hamsun så meg for første gang, fikk han tårer i øynene, og han måtte snu seg bort for å skjule at han var beveget», noterer Goebbels i dagboken. «Jeg ser for meg en 84-årig gigant med et praktfullt hode. Alderens visdom står skrevet i ansiktet».

Joseph Goebbels sammen med hustruen Magda og deres seks felles barn. I midten bak står Magdas sønn fra første ekteskap, Harald Quandt. Han satt i krigsfangenskap i Nord-Afrika da han mottok et avskjedsbrev fra moren sin. I Førerbunkeren i Berlin hadde Magda og Joseph tatt livet av sine seks felles barn før de begikk selvmord 1. mai 1945.

Til soldaters oppbyggelse

Goebbels kan glede Hamsun med at hans verker vil bli trykt som soldatutgaver til utdeling blant tyske soldater ved fronten for å berike deres ånd. Særlig «Markens Grøde», men også «Pan», ble brukt til soldatenes oppbyggelse.

Under besøket hos Goebbels hadde Hamsuns hustru Marie vært tolk. Marie Hamsun var en minst like overbevist nazist som sin mann, og hadde, i likhet med sønnen Tore Hamsun, møtt Goebbels flere ganger før.

I maktelitens varme

Marie og flere av Hamsun-barna hadde vært mye i Tyskland, i den nazistiske maktelitens omgangskrets.

Familien Hamsun fotografert på gården Nørholm ved Grimstad. Hustruen Marie (bak til høyre) delte mannens politiske­ standpunkter, og under krigen var hun ofte i Tyskland på turneer hvor hun leste fra ektemannens­ bøker. Tore Rem offentliggjør brev fra Marie Hamsun til venninner der hun ikke legger skjul på sine sterkt antisemittiske holdninger. Foto: NTB Scanpix

Marie hadde deltatt på opplesningsturneer og var en ivrig propagandist for Det tredje rike. Datteren Ellinor hadde i flere år vært bosatt i Berlin og var gift med den nazistiske filmmakeren Richard Schneider-Edenkoben, fetter av den beryktede generalguvernøren i Polen, dr. Hans Frank. Under deres bryllup i Berlin 1939 var Hans Frank forlover. Senere samme høst ble Hamsuns­ nye svigersønn «generaldirektør for film og teater» i de okkuperte polske terri­torier.Hamsun ble desto mer nazistenes helt fordi Nazi-Tyskland ikke hadde greid å få frem en forfatter blant sine egne tilhengere med samme litterære format og verdensry.

Beundret dikteren, men ikke nazisten

Særlig etter at Hamsun hadde fått Nobel­prisen i 1920, var han blitt lovprist og anerkjent verden over. På tvers av alle skillelinjer i politisk tenkesett ble han betraktet som en banebryter for den moderne roman.

Tore Rem lister opp, blant noen av Hamsuns erklærte beundrere, navn som Thomas Mann, Hermann Hesse, Henry Miller, Ernest Hemingway, Martin Heidegger, Isaac Bashevis Singer, Sinclair Lewis, Aleksandra Kollontaj, Gerhart Hauptmann, Rebecca West, H.G. Wells, John Galsworthy, Katherine Mansfield og André Gide.

Blant beundrerne var også marxistiske forfattere og tenkere, som Bertolt Brecht. «Du er den største kunstner i hele Europa», skrev Maksim Gorkij til ham. «Vi har ikke hans like», mente Stefan Zweig. Egon Friedell sammenlignet Hamsun med Homer, oldtidens legendariske forfatter av de greske nasjonalepos Iliaden og Odysseen.

Hamsuns tyske forlag Albert Langen laget et festskrift der også Albert Einstein, Robert Musil, Martin Buber og Arnold Schönberg stilte seg i rekken av gratulanter.

Les Ulf Andenæs' anmeldelse av Tore Rems bok her:

Les også

En publikumstreffer

«Hitler ryddet opp»

Etter Hitlers maktovertagelse i Tyskland, ble Hamsun en stadig mer ugrei mann å beundre. Hvordan skulle diktere og intellektuelle, de fleste av dem opptatt av åndsfrihet, forholde seg til en litterær storhet som var en helhjertet forsvarer av bokbålenes og jødeforfølgelsenes diktatur?

Da Hitler under «De lange knivers natt» i 1934 rensket ut blant sine egne og fikk drept lederen for nazistenes gatekamp-organisasjon SA, Ernst Röhm, med et par hundre av hans menn, konstaterte Hamsun i en artikkel i Aftenposten at Hitler nå hadde «ryddet opp». Før stortingsvalget 1936 ga han føreren for Nasjonal Samling, Vidkun Quisling, sin uforbeholdne støtte: «Hadde jeg ti Stemmer skulle han få dem».

Da Knut Hamsun fylte 85 år i 1944, ble det arrangert en festforestilling i Universitetets aula. Foto: NTB Scanpix

«Denne Narren i Koncentrasjonsleiren»Et vendepunkt kom da Hamsun fra sin egen komfortable posisjon sparket en mann som lå nede, Hitlers fange Carl von Ossietzky, på vei mot en tidlig død i konsentrasjonsleir.

Det hjalp ikke at også Ossietzky hadde hørt til Hamsuns beundrere og omtalt hans bøker som «en trøst, et mirakelmiddel, en stimulans». Da Ossietzky som nedrustningsforkjemper fikk Nobels fredspris i 1936, var det flere som kritiserte avgjørelsen. Men Hamsuns angrep på den forsvarsløse fange sto likevel i en klasse for seg.

«Naar Regjeringen har grepet til at indrette Koncentrationsleirer saa burde De og Verden forstaa at det har sin gode Grund,» svarer han dem som vil ha ham til å støtte Ossietzkys sak. En merkelig fredsprisvinner som ville godta at Tyskland fremdeles skulle ligge «knust og nedverdiget blant landene, prisgitt fransk og engelsk nåde», skrev Hamsun.

Hamsuns angrep på den forsvarsløse fange sto i en klasse for seg.

Tore Rem viser hvordan han omtalte Ossietzky som «denne Narren i Koncentrasjonsleiren» og kalte ham «en tysk landsforræder».

Avviste hilsen

Få uker før Ossietzky døde under Gestapos tilsyn i mai 1938, fikk han motta besøk av den norske journalisten Finn Lie, som fortalte ham om hvordan Hamsuns angrep på ham hadde forferdet mange.

En storsinnet Ossietzky svarte at Hamsun uansett skrev vidunderlige bøker. Om Lie kunne hilse så mye når han traff ham?

Noen år senere, under krigen, støtte Lie på Hamsun i Oslo og ville benytte anledningen til å overbringe en forsinket hilsen fra den da avdøde Ossietzky.

«Jeg kjenner overhodet ikke det navnet», hadde Hamsun svart, og gått raskt videre.

Forræderen som provoserte

Etter Krystallnatten i november 1938, da forfølgelsen av tyske jøder gikk over i et barbarisk skrekkvelde, var det bare de mest forblindede i Vest-Europa som fortsatte å ta Hitlers diktatur i forsvar. Hamsun avviste på nytt alle påstander om lovløshet og undertrykkelse i det nye Tyskland.

Under den tyske invasjon i Norge april 1940, inntar Hamsun fra første stund med iver en offentlig rolle som landsforræder med høyest mulig profil. Under kampene mellom tyske og norske styrker våren 1940 lyder hans budskap, gjengitt i avisene i områder erobret av okkupasjonsmakten: «Nordmenn! Kast børsa og gå hjem»!

Når Quislings parti Nasjonal Samling feirer sitt 10-årsjubileum i 1943, sender Hamsun sin hilsen, slått opp på forsiden av partiorganet Fritt Folk: «Jeg synes det gaar riktig godt nu: Ubaatene arbeider jo Nat og Dag.» Han skryter av de samme ubåter som dreper hans egne landsmenn på havet.

Nylig ble 15 av Knut Hamsuns brev til Aftenpostens kulturredaktør i årene 1941-1945, Doery Smith, solgt på auksjon for 510.000 kroner. Et av brevene inneholdt Hamsuns famøse nekrolog over Adolf Hitler.

Hyller Hitler ved hans dødTil tross for at hans møte med Hitler endte dårlig, sto han frem ved Det tredje rikes undergang og skrev en nesegrus hyllest til diktatoren i form av en nekrolog i den nazifiserte Aftenposten på krigens siste dag:

«Jeg er ikke verdig til å tale høyrøstet om Adolf Hitler, og til noen sentimental rørelse innbyr hans liv og gjerning ikke. Han var en kriger, en kriger for menneskeheten og en forkynner av evangeliet om rett for alle nasjoner. Han var en reformatorisk skikkelse av høyeste rang, og hans historiske skjebne var den, at han virket i en tid av den eksempelløseste råhet som til slutt felte ham. Slik tør den almindelige vesteuropeer se på Adolf Hitler, og vi, hans nære tilhengere, bøyer nu våre hoder ved hans død.»

Hamsuns nekrolog over Hitler sto på trykk i Aftenposten 7. mai 1945, dagen før frigjøringen av Norge. Foto: Aftenposten AS

Ingen kunne i hvert fall beskylde Hamsun for å snu kappen med vinden, om det var i høylytt diskusjon med Hitler i hans høyborg eller i undergangens time.

Artikkelen er hentet fra siste utgave av Aftenpostens nye, månedlige historiemagasin.Du kan bestille abonnement til introduksjonspris ved å ringe 05041, eller sende SMS til 1905 med kodeord APH6 for 6 utgaver til kr 279.- eller APH11 for 11 utgaver til kr 449,-

Les også:

Les også

  1. «Glemt» verdenskrig

  2. Upubliserte Hamsun-brev til salgs

Artikkelen er hentet fra siste utgave av Aftenpostens nye, månedlige historiemagasin.

  • Du kan bestille abonnement til introduksjonspris ved å ringe 05041,
  • eller sende SMS til 1905 med kodeord APH6 for 6 utgaver til kr 249.-
  • eller APH11 for 11 utgaver til kr 399,-

Les mer om

  1. Historie