Norge

Biolog: Verneverdig skog hugges, mens millioner brukes på å verne uinteressant skog

Skogbruket har fått ansvaret for både å finne, registrere og ta vare på verneverdig skog. En ny rapport slår fast at det motsatte skjer.

Biolog Terje Blindheim og leder i Naturvernforbundets skogutvalg Gjermund Andersen mener måten skogvernet i Norge skjer på truer vårt biologiske mangfold. Foto: Olav Olsen

  • Ole Mathismoen

Stortinget har vedtatt at 10 prosent av den produktive barskogen må vernes for å sikre de truede artene i gammel skog. Under halvparten er vernet hittil.

For å redusere konfliktnivået ble det innført et system med frivillig vern: At skogeierne selv melder områder til vern. Staten sluttet å verne på eget initiativ. Skogeierne har også ansvaret for å registrere naturverdiene i skogen, selve grunnlaget for hva som kan vernes.

Biolog Terje Blindheim i den uavhengige stiftelsen Biofokus har registrert verneverdier i norske skoger i 20 år. Nylig la Biofokus frem en rapport som de mener dokumenterer at verneverdig skog hugges, mens skogeierne foreslår vern av skog som ikke er verneverdig.

– At skognæringen selv både skal registrere verneverdier, og i realiteten bestemme hva som skal vernes i ordningen med frivillig vern, betyr at bukken passer havresekken. Det hugges nå mye skog som ikke burde vært hugget, og det vernes skog med liten eller ingen verneverdi, sier han.

Biolog Terje Blindheim i stiftelsen Biofokus har registrert naturverdier i norske skoger i 20 år. Han mener dagens ordning hvor skogbruket selv bestemmer hva som skal registreres, truer sjeldne arter. Foto: Olav Olsen

Fant mange rødlistede arter

Terje Blindheim viser til to konkrete eksempler:

  • Nylig igangsatte Miljødirektoratet formell prosess for frivillig vern av skogsområdet «Åbjørvatnet og Åbjøra» i Nordland. Staten vil, hvis vernet vedtas, betale skogeieren 48 millioner kroner for området. I en rapport konkluderte Blindheim og andre biologer at området samlet vurderes å ikke være verneverdig. Årsaken er at store deler av skogen er fjellskog og at mye av skogen er nyplantet de siste tiårene.
  • I skogsområdet Ramsås ved Notodden har imidlertid de samme biologene funnet store verdier. Skognæringens egne folk hadde saumfart området og kun funnet små verneverdige deler. Naturvernforbundet fikk gjennomført en ny registrering med uavhengige biologer. På mer enn 250 steder fant de tilsammen 37 ulike rødlistede arter og 25 spesielt verdifulle områder i den 11 kvadratkilometer store skogen.

Skogen er i ferd med å bli en ny arena for kamp mellom klimatiltak og naturvern. Tre kan erstatte plast, men økt hugst kan utrydde arter.

FNs naturpanel slo nylig alarm om at sjeldne naturtyper og arter utryddes i rekordfart i verden. Representanter fra 115 regjeringer møttes for litt siden i Trondheim for å diskutere hvordan utryddelsene i blant annet skog kan stanses.

Skognæringen i Norge er i gang med en omfattende kampanje for å øke bruken av tre som et klimatiltak. Lykkes de, kan presset på truede arter øke, mener biologer.

Skogbruket avviser dette, og mener de driver mer naturvennlig enn noen gang.

Les også

LES OGSÅ: Kjøp tre. Dropp plast. Redd verden. Sier skogbruket.

Kritiserer kompetansen hos dem som registrerer

Rapporten fra Blindheim og andre biologer konkluderer imidlertid med at av det i totalt 991 kvadratkilometer undersøkt skog over hele landet, så var kun 14,3 prosent av de viktige biotopene registrert av skogbruket selv. Resten var utelatt.

Dette er omtrent samme resultat som forskere i NINA (Norsk institutt for naturforskning) fant i 2015.

– Det hjelper ikke med 90.000 registrerte biotoper i skogene, dersom de truede artene og naturtypene ikke er med, sier biolog Terje Blindheim. Foto: Olav Olsen

Terje Blindheim sier evalueringer av skogbrukets MiS-registreringer (Miljøregistrering i skog) viser at ordningen ikke fungerer:

– Dersom skogbruket har som intensjon å drive et intensivt skogbruk er det svært viktig at de viktigste biotopene blir registrert. Det hjelper ikke med 90.000 registrerte biotoper i skogene, dersom de truede artene og naturtypene ikke er med, sier han.

Blindheim mener kriteriene og systematikken de bruker i registreringene, er god.

– Men fordi de fleste personene som skogbruket bruker til å registrere, ikke har riktig biologisk kompetanse, er det svært mye de ikke finner. Eller ikke vil finne. Og det er ikke så rart. Det er skogeiernes egne ansatte som fortar registreringene. Hvis man lever av å selge tømmer, er det jo helt naturlig at man ikke vil verne det mest verdifulle tømmeret, sier han.

Når biologene registrerer i naturverdier i skog leter de etter sjeldne lav- og sopparter. Finnes disse artene, forteller det at skogen er gammel og kan ha inneholde truede skogsarter. Foto: Ole Mathismoen

Leder i Naturvernforbundets skogutvalg, Gjermund Andersen, er også kritisk til hvordan frivillig vern praktiseres.

– Det er betenkelig at den industrien som tjener penger på å hugge skogen, i praksis har fått eneansvar for hva som skal vernes. Nærmere bukken og havresekken i norsk naturforvaltning går det ikke an å komme.

Skogbruket: Gjør en god jobb

Direktør Per Skorge i Skogeierforbundet mener skogbrukets registreringer av miljøverdier i skog er mer enn gode nok selv om ikke alt utføres av biologer, men av folk med skogbruksutdannelse.

Per Skorge, direktør i Skogeierforbundet Foto: Jørgen Svarstad

– Biologene i Biofokus hevder at skogeiere bevisst fjerner de mest biologisk verdifulle områdene etter MIS-registrering – altså at de utnytter den lovlige muligheten som systemet åpner for. Stemmer det?

– Norske skogeiere har satt av ca. 90.000 områder med nøkkelbiotoper hvor de mest verdifulle områdene for biologisk mangfold bevares. Skogsertifiseringen aksepterer ikke at spesielt viktige livsmiljøer blir valgt bort.

– Biologene hevder også at skogeierne bevisst tilbyr skog med lav verneverdi til frivillig vern fordi denne skogen er minst interessant å hugge økonomisk?

– Skogeierne tilbyr skog med høy verneverdi, men som samtidig er mindre interessant å bruke til ordinær skogsdrift. Det er viktig at de beste skogområdene for skogsdrift brukes til grønn verdiskaping og i klimakampen, sier Skorge.

Vil ta mer aktiv rolle

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) sier han mener det frivillige skogvernet fungerer godt, men at han har bedt Miljødirektoratet å ta mer aktiv kontakt med skogeiere som eier verneverdig skog:

– Miljømyndighetene tar slik kontakt med private skogeiere når det er nødvendig for å oppnå gode resultater, sier Elvestuen.

https://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/ap/multimedias/3c028eb059d5bbb0eb5b2940ae771d13/Innenriks%2C%20SPELT%2C%20mars%20(1)? 1561379647135

Les mer om

  1. Kloden vår - Dette skjer
  2. Natur
  3. Skog
  4. Skogvern
  5. Global oppvarming
  6. Klimaendringer
  7. Naturvern

Kloden vår - Dette skjer

  1. NORGE

    Naturlegenden Fjelstad fyller 90: «Den siste rest av det ville Norge er snart ødelagt»

  2. VERDEN

    Sist måned var den varmeste september vi vet om

  3. NORGE

    Tusenvis av bomber og tonnevis med metallskrap. Nå er Dovrefjell ryddet.

  4. NORGE

    Han bodde fire måneder på et isflak i Arktis og møtte 31 isbjørner. Men det var noe annet som skremte ham mer.

  5. NORGE

    Nå tiner også selve fjellet i Glittertind og Galdhøpiggen

  6. VERDEN

    Dette skjedde også under siste istid. Da ble vår del av verden forandret svært raskt.