Norge

Forklarer nakkesleng med angst

Nakkesleng skyldes angst og depresjon, ikke kollisjoner, mener forskere. Likevel er rundt 3000 personer uføretrygdet med diagnosen nakkesleng.

Hittil har man trodd at angst og depresjoner kommer som en følge av nakkeslengskaden. Ny forskning tyder på det motsatte.
  • Kjell Østerbø

— Det er et etisk kjempeproblem å bringe slike forskningsfunn til offentligheten, fordi mange vil oppleve seg stigmatisert, innrømmer Arnstein Mykletun.

Han er avdelingsdirektør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og professor II ved Universitetet i Bergen. Sammen med seks andre forskere har han i en fersk artikkel i det internasjonale tidsskriftet Spine vist at angst og depresjon øker risikoen for senere kronisk nakkeslengskade (whiplash).

- Hittil har vi trodd at angst og depresjoner er en følge av ulykken eller nakkeslengskaden. Nå tyder forskning på det motsatte. Det er personer som i utgangspunktet har symptomer på angst og depresjon som senere får kronisk nakkeslengskade, sier Mykletun til Bergens Tidende.

Risikerer å krenke

— Det er åpenbart at vi risikerer å krenke enkeltpersoner ved å forske på dette. Kronisk nakkeslengskade, med nakkesmerter utover seks til åtte uker etter kollisjonen, er stadig et mysterium. Det finnes ingen medisinske måter å teste kronisk nakkesleng på, og forekomsten varierer betydelig mellom land og over tid. Vi risikerer derfor enda mer for den enkelte og samfunnet om vi lar myter og etablerte oppfatninger stå uimotsagt, sier Mykletun.

Han får støtte fra de fleste norske medisinere når han hevder at nakkesleng er en av mange såkalte funksjonelle lidelser, som baserer seg på pasientenes egne opplevelser, uten noe entydig organisk forklaring. Store pasientgrupper havner i slike funksjonelle diagnoser som ME (kronisk utmattelsessyndrom), fibromyalgi, el-overfølsomhet og irritabel tarmsyndrom.

— Disse lidelsene har fått en enorm betydning for den enkelte, for trygdebudsjettene og for produksjonslivet, sier Mykletun.

Måten de tenker på

Mykletuns studie fra den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at angst og depresjoner kommer forut for nakkeslengskaden.

— Personer som rammes av en kollisjon, blir av helsepersonell og forsikringsselskaper ofte spurt mye om smerter i nakken. I enkelte tilfeller blir personer uten nakkesmerter forklart at slike kanskje kan dukke opp senere. Dermed etableres gjerne en forventning. De psykologisk robuste retter blikket fremover, mens for sårbare kan et slikt fokus virke selvforsterkende og ta overhånd, sier Mykletun.

En annen viktig forklaring på nakkeslengdiagnosene er statushierarkiet blant sykdommer, mener forskeren. –Psykiske lidelser er fortsatt tabubelagte og ligger på bunnen i dette hierarkiet. Mange vil nok foretrekke å få uføretrygd for en skade etter en ulykke i stedet for «noe psykisk», sier Mykletun.

Operert i Tyskland

Thorleif Næss fikk tre ledd i nakken stivet av gjennom et kirurgisk inngrep i Tyskland for 13 år siden. Han kjenner ikke Mykletuns studie, men har slåss mot de samme argumentene i årevis.

Det eneste Næss og Mykletun er enige om, er at omtrent 90 prosent av alle nakkeslengskader er lette skader i muskel- og skjelettsystemet. Disse skadene lar seg ikke påvise ved nevrologiske eller vanlig radiologiske metoder, og går over av seg selv etter noen uker.

Næss hevder imidlertid at nakkeskader skal inndeles i fire skadegrader, hvor bare de to letteste skal betegnes som nakkeslengskader.

— De to alvorligste skadegradene skal betegnes som nakkeskader, og dreier seg om henholdsvis skader med nevrologisk utfall og skader som medfører instabilitet. Helsedirektoratet har i møter med oss i Landsforeningen for Nakkeskadde innrømmet at denne pasientgruppen ikke får noe relevant tilbud i norske helsevesen. Som et slags forsvar for dette ble det hevdet at det ikke noe sted i verden var mulig å påvise slike skader.

- Dette er ikke sant, sier Næss.

–Problemet i norsk helsevesen er at nevrologer har hatt et tilnærmet monopol som sakkyndige eller spesialister på nakkeskader. Men det eneste feltet de har spesialkompetanse på, er nervesystemet. Når nevrologene ikke finner nevrologiske utfall, sendes ikke pasientene til ortopeder eller spesialister i fysikalsk medisin. Rutinemessig sendes disse pasientene til psykologer og psykiatere, som lider av den vrangforestilling at når nevrologene ikke har påvist skade, så finnes ingen skade. Norsk helsevesen ignorer at en stor gruppe faktisk har alvorlige skader, sier Næss.

Les også

  1. Syk, sterk, stolt, sexy!

  2. Depresjon kan forebygges

  3. Får hjelp til å komme tilbake i jobb