Budsjettlekkasje: 2,4 mrd. ekstra skal «fullfinansiere» Forsvaret
Med en økning på 2,4 mrd. kroner sier regjeringen at den holder hva den har lovet til Forsvaret. Nå skal antallet soldater økes.
Det hører til sjeldenhetene at en norsk regjering legger en plan for hvordan Forsvaret skal være, og så følger opp med nok penger til å realisere den. Men dette skjer ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen når regjeringen i mandagens statsbudsjett for 2020 gir 2,4 mrd. friske kroner til å fullføre gjeldende langtidsplan (LTP).
Dette gir en netto økning av forsvarsbudsjettet på 3,6 prosent sammenlignet med 2019, og tar høyde for lønns- og prisvekst, ifølge Forsvarsdepartementet.
– Dette er det siste budsjettåret for inneværende LTP. I 2016 tok vi mål av oss til å øke budsjettene med tilsammen over 8 mrd. kroner. Nå holder vi det vi lovet. Vi fullfinansierer langtidsplanen, og har startet forberedelsene til en ny, sier Bakke-Jensen til Aftenposten.
– Hva innebærer dette i praksis?
– At vi har gitt Forsvaret forutsigbarhet. Vi har fått gjort det vi skulle. Målet var å flytte hærstyrker tilbake til Finnmark, sette i stand det militære utstyret vi har, bygge opp reservelagre, kjøpe inn nye våpensystemer og endre den norske offisersordningen. (Se faktasak)
Norges nye hærsjef vil øke antallet som gjennomfører førstegangstjenesten, med 50 prosent
Ekspert: Vi må vente å se
Tallknuser og tidligere sjef for Forsvarets forskningsinstitutt, Nils Holme, har i en årrekke fulgt forsvarsbudsjettene tett. Han minner om at også Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering fulgte opp med bevilgninger til den økonomiske rammen de selv hadde satt for Forsvaret.
– Likevel viste det seg at Forsvaret forfalt. Budsjettene dekket ikke den daglige driften. Etterslep på vedlikehold vokste. Problemene hopet seg opp. Bildet som ble gitt utad stemte ikke med virkeligheten, noe forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen kunne konstatere da de tok over, sier han.
– Nå sier dagens regjering at den fullfinansierer Forsvaret slik det er planlagt?
– Det gjenstår å se. Det vil driftsbudsjettene avgjøre. Mitt inntrykk er at de som skal sørge for den operative evnen, kampkraften, ikke er bedre stilt, med unntak for noe bedring i Sjøforsvaret. En styrking av denne evnen krever ikke minst at man kommer i gang med en oppbemanning av Forsvaret, sier Holme.
Solgte ubåtbase til privatperson - nå gjenvinner rederi tilknyttet Forsvaret kontrollen
Lover flere soldater
Overfor Aftenposten lover Frank Bakke-Jensen at det nå blir en oppbemanning av den operative delen av Forsvaret.
– Ja. Jeg er helt enig i at vi har vært for få. For å øke robustheten i Forsvaret, for å seile og fly mere, må vi ha mer personell, sier han.
– I en periode har vi skullet gjøre ting med færre folk. Vi har flyttet mange over fra administrative til operative stillinger. Det har bidratt til at en større del av Forsvaret i dag står på kontinuerlig beredskap, noe som gir styrket beredskap. Men underveis i denne prosessen har vi lært at vi må fylle på med folk. Vi må blant annet ha kapasitet til å sertifisere nytt personell til de ulike våpensystemene. Når vi nå fått i gang ting må vi begynne å bygge opp med personellressurser, sier Bakke-Jensen.
Litt nærmere 2 prosent av BNP
Torsdag fortalte VG at regjeringen har funnet budsjettposter som den mener at bør regnes som en del av forsvarsutgiftene som rapporteres til NATO, blant annet pensjonsutgifter, som ligger hos Arbeids- og sosialdepartementet, utgifter til redningshelikoptre (som opereres av Forsvaret) og fredsbevarende operasjoner.
Dermed anslår regjeringen at Norge bruker 1,8 prosent av BNP (brutto nasjonalprodukt) på Forsvaret, som er 0,2 prosentpoeng lavere enn NATOs mål om 2 prosent av BNP.
Samtidig opplyser Bakke-Jensen at andelen av BNP til forsvar anslås til å være den samme i 2020 som i 2019.
– Hvorfor kommer dere ikke nærmere 2 prosent med de ekstra 2,4 mrd.?
– 2 prosent er et mål. Målet er avhengig av bevilgninger, men er det er også slik at størrelsen på BNP endrer seg. Vi har ikke kontroll på det. Men da vi leverte budsjettet for 2019 lå prognosen for BNP-andelen på 1,61. Nå ligger den på 1,70, selv om vi holder den nye utregningen av BNP-andelen utenfor, sier Bakke-Jensen.
Forsvarsdepartementet opplyser til Aftenposten at 0,1 prosent av BNP akkurat nå utgjør 3,6 mrd. kroner. Det betyr at gapet mellom 1,7 prosent og NATOs mål om 2 prosent utgjør ca. 10,8 mrd. kroner. Gapet mellom 1,8 prosent og 2 prosent utgjør ca. 7,2 mrd. kroner.
Skal ikke gå til erstatning for KNM Helge Ingstad
Aftenposten har spurt om noe av beløpet på 2,4 mrd. kroner skal gå til å erstatte den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad.
Det avviser departementet. Det opplyser samtidig at det i budsjettet er lagt inn midler til «kompenserende tiltak» for havariet.
- DEN 17. DESEMBER 2018 bekreftet regjeringen at en av Hærens tre stående kampstyrker avvikles. Fem uker senere varslet forsvarssjefen at Forsvaret er blitt for lite.
- ET EFFEKTIVT FORSVAR VIL koste flere hundre milliarder ekstra. Det sa rapporten som la grunnlaget for gjeldende langtidsplan for Forsvaret.
