Norge

Dommeren plukket rapporten deres fra hverandre, punkt for punkt

Dommer Wenche Elisabeth Arntzen har funnet store svakheter i den første sakkyndigrapporten.

Dommer Wenche Elisabeth Arntzen. I forgrunnen de sakkyndige Torgeir Husby og Synne Sørheim. Foto: HEIKO JUNGE, SCANPIX

  • Marie Melgård
  • Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef
Les også

- Viktig for mange at det ble tilregnelighet

  • Retten mener Husby/Sørheim burde sett Behring Breiviks meninger i politisk kontekst
  • Behring Breivik har ikke hatt vrangforestillinger som kan falle inn under den vitenskapelige og kliniske definisjonen
  • Nyordene er ikke neologismer
  • Led ikke av patologisk funksjonssvikt
  • Kan ha vært spillavhengig
  • Lider ikke av paranoid schizofreni
  • Avviser at beviskrav for tilregnelighet må være høyt
  • Mener det er betenkelig å sykeliggjøre noen som kan ta ansvar for sine handlinger
  • Mener Breivik kan ha klare hensikter med å late som Knights Templar eksisterer
  • Veier tungt at helsepersonell ikke fant ham psykotisk

Går vekk fra første rapport

Fredag morgen konkluderte Oslo tingrett med at Anders Behring Breivik er tilregnelig og skal idømmes 21 år forvaring.

— Retten finner det bevist utenfor en rimelig tvil at tiltalte var tilregnelig og at han skal straffes for sine handlinger, sier dommer Wenche Elisabeth Arntzen.

På flere punkter velger retten å gå vekk fra rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husbys konklusjoner.

— Av alt helsepersonell er det bare Husby og Sørheim som har funnet tegn til psykose. Retten mener den diagnostiske uenighet skyldes ulike tolkninger av observasjoner. Det som skiller Husby og Sørheims tolkninger fra de øvrige, er deres unnlatelse av å tolke uttalelsene fra tiltalte i lys av den politiske høyreekstreme ideologien han hevder å være en del av, leser Arntzen.

Hadde ikke vrangforestillinger

Retten tar utgangspunkt i at vrangforestillinger må være kulturelt upassende og viser til at sakkyndige Husby og Sørheim ikke har tatt hensyn til tiltaltes politiske utgangspunkt.

— Retten savner en bredere drøfting av utsagn, særlig i lys av den subkultur av høyreekstremisme han mener å være en del av. Retten viser til at han ble politisk aktiv i 18-årsalderen, leser Arntzen.

Retten peker at Sørheim og Husby har tolket Behring Breiviks påstand om at det pågår en borgerkrig som et ledd av hans psykose. Der er retten uenig:

— Det kan forstås i en politisk kontekst som er meningsbærende i høyreekstreme subkulturer, men retten legger til grunn at han var alene om å planlegge terrorhandlingene, leser Arntzen.

Retten viser til at vrangforestillingene må være «fysisk umulige» eller «bisarre».

- Retten er naturlig nok enig i at et selvoppnevnt ansvar eller kall til å bestemme hvem som skal leve eller dø, er umulig i etisk forstand. Tiltalte har på en fanatisk og kynisk måte fastslått at målet for handlingene 22. juli var politisk motivert. Retten mener at tiltalte ikke har hatt vrangforestillinger som kan falle inn under den vitenskapelige og kliniske definisjonen.

Et annet sentralt tema under hovedforhandlingene har vært om organisasjonen Breivik hevder å være en del av, Knights Templar, faktisk eksisterer. Retten legger til grunn at det ikke er bevist at den finnes, men mener at tiltalte kan ha en gjennomtenkt hensikt med å hevde det motsatte.

— Retten mener tiltalte kan ha ulike grunner for å fastholde KTs eksistens, kan gi et inntrykk av storhet og kan bidra til fremtidig rekrutterintg – og bidra til å frykt i befolkningen, sier Arntzen.

- Hva om han var en menneskekjenner?

Dommer Arntzen sier retten ønsket flere drøftelser fra Husby og Sørheim om symptomene på vrangforestillinger. De har blant annet lagt vekt på at Behring Breivik har sagt at han vet hva folk tenker, og kalt dette en vrangforestilling.

Foto: Junge, Heiko/NTB scanpix

— Aspaas og Tørrissen har ikke sett på dette som psykose. Retten savner en drøftelse av mulige alternativer tolkninger. Kunne den tiltalte vært tatt på ordet som en menneskekjenner? En mulig tolkning er at han skryter på seg evner han ikke har. Retten mener slike alternative tolkningerer mer nærliggende, leser Arntzen.

I den første rapporten er det trukket frem at Behring Breivik bruker nyord, såkalte neologismer, og at han har assosiasjonsforstyrrelser. Dette er nok et tegn på psykose, ifølge Sørheim og Husby. Det samme finner ikke retten, og peker på at Aspaas og Tørrisen fant de samme ordene på Internett og at de ikke oppfattet Behring Breiviks måte å snakke på som psykotisk.

- Retten hadde ikke problemer med å forstå eller følge det tiltalte sa. Retten mener uttrykkene [neogolismene] uansett kan forstås i en kontekst som gjør dem meningsbærende, og kan ikke se at ordsammenstillingene representerer usammenhengende tale. Kriterium er ikke oppfylt, slår retten fast.

Spillavhengig?

Sørheim og Husby mener også i sin rapport at tiltalte har hatt en omfattende funksjonssvikt. Aspaas og Tørrisen har derimot ment at han heller fungerte på siden av samfunnet – noe som var en del av hans planlegging av terrorhandlingene, og at han deltok i et sosialt samvær gjennom dataspill.

Retten mener det ikke er tilstrekkelige holdepunkter for patologisk funksjonsfall:

— Det er ikke tvilsomt at tiltalte gjennomgikk en omfattende adferdsendring. Retten mener en form for spilleavhengighet kan være en årsak til at trakk seg tilbake, leser Arntzen.

Retten viser til flere forhold, blant annet på terrordagen, at Behring Breivik viser impulskontroll, gjennomføringsevne og planleggingsevne.

- Det lar seg vanskelig forene med paranoid schizofreni, leser Arntzen.

Ingen betydning for tilregnelighet

Dommer Artzen peker på at Aspaas og Tørrisens konklusjoner om dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse ikke har noe betydning for spørsmålet om tilregnelighet.

Retten bemerker at dyssosial personlighetsforstyrrele får liten støtte, sier Arntzen.

Det fikk imidlertid narsissistisk personlighetforstyrrelse.

— Dette fikk støtte av behandlende helsepersonell på Ila, det samme med Randi Rosenqvist.

Arntzen går igjennom vurderingene fra annet helsepersonell.

- Gjennomgangen viser at de ikke har funnet tegn til psykoser eller vranforestillinger. Retten mener denne samstemtheten gir tyngde til at tiltalte ikke er psykotisk.

- Straff er også en vei tilbake

Under sin prosedyre sa aktor Svein Holden at beviskravet for tilregnelighet burde være høyt. Også på dette punktet argumenterer retten annerledes:

— Straff er et tilstrebet onde etter et lovbrudd, men straff har også et soningselement - man skal gjøre opp for seg. I dette perspektivet er straff ikke utelukkende et onde, men også en vei tilbake til livet. Er kravet for høyt for tilregnelighet, stenges veien tilbake, sier Arntzen.

— Retten har for avgjørelsen ikke sett det nødvendig å ta stilling til om beviskravet må senkes. Det bemerkes at beviskravet gjelder det samlede resultat, ikke konkret hver moment, sier Arntzen.

Retten mener lovbrytere har en rett til å ta ansvar for sine handlinger:

- Retten mener det er betenkelig å ta skyldevnen fra en tiltalt ved en uberettiget sykeliggjøring av vedkommendes sinn. Lovbrytere med reel skyldevne skal dømmes. Alle må stå til ansvar, det synes å bygge på en bredere tilnærming til straffens formål, sier Arntzen.

Aktor Holden argumenterte også for at det er verre å ha en syk person i fengsel enn det motsatte. Det er retten uenig i.

— Det er uheldig å overføre lovbrytere som ikke har reell utilregnelighet til tvungent psykisk helsevern, sier Arntzen.

Les også

Sjelden har to psykiatere hatt så avgjørende innflytelse over en straffepåstand

Retten trekker også frem at forsvarerne mente at beviskravet måtte senkes til «sannynlighetsovervekt», siden Behring Breivik selv ønsket å bli kjent tilregnelig. Heller ikke dette har retten vektlagt.

– Retten har vanskelig for å se at det bør legges vekt på tiltaltes ønske. Det bør være likhet for loven, leser Arntzen.

Beviskrav

Artzten sier retten har lagt til grunn en dom fra 1979 i sin tolkning av tilregnelighetsspørsmålet.

Samtidig sier hun at de ikke legger til grunn den dom fra 1998 som aktoratet viste til i sin prosedyre.

— Aktoratet har vist til en dom fra 1998, om at det bare er nyanseforskjeller i beviskravet. Men dette gjaldt narkotika og ikke generell straffbarhet.

Flere fagfolk og behandlere har også redegjort for sitt syn på Behring Breiviks psyke, men kun to kom frem til psykose og utilregnelighet. Det var rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby. Som kjent kom de til en annen konklusjon enn rettspsykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrisen, som mente han var tilregnelig.

Les mer om

  1. 22. juli