Norge

Tidligere brigadesjef og oberst Arne Pran er død

Han sto frem da Forsvaret og politikere fraskrev seg ansvar etter skredulykken der 16 soldater omkom i Vassdalen i mars 1986. Nå er Arne Pran død. Han ble 84 år gammel.

10. juni 1982. Kronprinsesse Sonja, Norges første kvinnelige oberst, er til stede på Krigsskolen da landets to første kvinnelige løytnanter uteksamineres her. Til høyre sjefen for Krigsskolen, daværende oberstløytnant Arne Pran. Erik Berglund

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist
  • NTB

Det er Forsvarets Forum som opplyser at Arne Pran døde mandag.

– Det er med sorg jeg har mottatt meldingen om Arne Prans bortgang. Pran vil bli husket lenge i Forsvaret for sin ansvarsfølelse og for sin håndtering av Vassdalenulykken, uttaler forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Heder fra Forsvaret var det derimot lite av etter den tragiske ulykken våren 1986. Under Nato-øvelsen Anchor Express, der 20.000 soldater deltok, ble flere titalls ingeniørsoldater sendt inn i Vassdalen nordøst for Narvik. Mange ble tatt av snøskred. 16 omkom.

Forsvarets ledelse konkluderte tidlig med at «ingen enkeltpersoner kunne lastes for ulykken». Da sto oberst og brigadesjef Arne Pran frem og sa: «Jeg har ansvaret.»

Troppen som de omkomne soldatene tilhørte, ble sendt inn i området i Vassdalen til tross for at to skredeksperter fra Forsvaret hadde undersøkt dalen og kommet til at det var stor snøskredfare. Advarselen ble ikke gitt videre til ingeniøravdelingen.

Les også

Det startet med et granatregn. Med Jens Stoltenberg i byen nedkjempet 14 norske soldater et IS-angrep mot flyplassen.

Tok støyten – viste følelser

Mens andre gjorde seg utilgjengelig, tok Arne Pran ikke bare støyten. Tårene han felte under møtet med det sivile samfunnet, ga Forsvaret et menneskelig ansikt.

De pårørende satte enorm pris på måten Pran møtte dem på. Han ble en Kristus-figur, skrev lektor Gunnar Foss (41) fra Trondheim senere i en doktoravhandling om medienes dekning av Vassdalenulykken.

Som sjef for Brigade Nord tok Pran også flere beslutninger som viste medmenneskelig klokskap. Han imøtekom soldater fra 2. bataljons ønsker, som protesterte mot å delta i en feltøvelse før deres omkomne kamerater var begravet. Og han anbefalte at en soldat som rømte fra Vassdalen-området, ikke skulle tildeles straff. Soldaten hadde psykiske problemer.

Men i Forsvaret fikk han den gang liten støtte. Tvert imot.

Arne Pran fikk en tøff tid også da han var direktør for Kreditkassen. På slutten av 1980-tallet opplevde finansnæringen en krise, og flere hundre i Kreditkassen ble sagt opp. Katrine Nordli

Følte seg som smittebærer

Arne Pran, som ut fra sine militære kvalifikasjoner var en klar kandidat til å bli general, fikk i stedet utrederoppgaver og følte seg plassert på loftet.

– Jeg følte meg som en smittebærer. I ett år satt jeg for meg selv med utredningsoppgaver. Det var ingen god terapi etter det jeg hadde vært igjennom.

Det sa Pran til Aftenposten i oktober 1988, da han hengte bort uniformen for godt og ble direktør i Kreditkassen, den gang en av landets største banker.

– Det var uten tvil den verste tiden i mitt liv, sa Pran.

Han var opptatt av å få frem at Forsvaret for ham hadde vært en god arbeidsplass i 30 år. Likevel greide han ikke å skjule bitterheten over behandlingen han fikk etter Vassdalenulykken.

Han følte seg stuet vekk i systemet, fikk ingen vesentlige oppgaver. Muligens ble han for «het» for Forsvaret.

– Jeg innrømmer gjerne at jeg var skuffet. Men jeg har ikke ønsket å si så mye om det i ettertid, blant annet fordi en eventuell kritikk i så fall måtte bli personrettet, sa Pran.

Han hørte ikke noe fra forsvarsledelsen eller Forsvarsdepartementet da han sluttet. Men at hans innsats både i Forsvaret og i det private næringslivet ble satt pris på, ble dokumentert i 2016 da han ble utnevnt til ridder av første klasse, St. Olavs Orden, av kong Harald.

Flere titalls ingeniørsoldater ble sendt inn i Vassdalen under en militærøvelse våren 1986. Mange ble tatt av et snøras. 16 omkom. Dette skjedde til tross for at troppssjefen for Ingeniørtropp 2 forut for hendelsen hadde forlangt forsikringer om at oppdraget var trygt. Mannskapet regnet med at oppdraget ville bli avblåst på grunnlag av rasfaren og tidligere skred i området. Olav Urdahl

– Sporene forgifter Forsvarets organisasjon

Pran fortsatte å snakke åpent om lærdommen han mente Forsvaret burde ta etter Vassdalenulykken.

Under en lederkonferanse i regi av Befalets fellesorganisasjon i februar 1989 sa han blant annet følgende om lærdommen:

– Den er viktig fordi sporene på mange måter forgifter Forsvarets organisasjon. Klønete håndteringer, dype konflikter og personlige tragedier ble feiet under teppet fordi de nødvendigvis inneholdt kritikk mot ledere på meget høyt nivå. Det foredrag jeg har utarbeidet om hvordan det oppleves å sitte med lederansvar når en katastrofe inntrer, utgis på engelsk av Verdens helseorganisasjon. Forsvaret la det i en skuff, sa Pran.

– I et risikofylt yrke som Forsvaret må det tas lærdom av det som skjer, også på lederskapssiden. Det dreier seg kort og godt om å ta vare på mennesker. Det er også et lederansvar å sørge for å gi de undergitte meningsfylte oppgaver, sa Pran.

Han ble styremedlem i Flyktninghjelpen og deltok i annet humanitært arbeid etter karrieren i Forsvaret og Kreditkassen.

Bardufoss 13. mars 1986. Kong Olav er til stede under en minnehøytidelighet sammen med de omkomnes påførende etter den tragiske ulykken i Vassdalen. Minnehøytideligheten fant sted i en hangar på Bardufoss flystasjon. Jon Hauge

Kritisk blikk på Forsvaret

Lenge før Vassdalenulykken hadde Arne Pran en kritisk holdning til måten Forsvaret ble ledet på.

Mellom 1979 og 1983 var han sjef for Krigsskolen. Pran så med et kritisk blikk på den autoritære lederstilen som preget Forsvaret på slutten av 50-tallet.

– Det er det beste rådet jeg kan gi: Få litt erfaring og vit hvor menneskene dine kommer fra. Det er en helt fair sak å snakke med folk, spørre åssen de har hatt det, sa Pran i et intervju på Forsvarets nettsider i 2018.

Det var mens Pran var sjef for Krigsskolen at det for første gang ble uteksaminert kvinnelige løytnanter. Skolen hadde da en 232 år lang historie.

Arne Pran i 1982, da han var sjef for Krigsskolen. Det var da første gang det ble uteksaminert kvinnelige løytnanter i skolens 232 år lange historie. Til venstre står Grete Kristiansen og til høyre Vigdis Fjeldstad. Bjørn Sigurdsøn NTB / Scanpix

Den eneste offiseren som i ettertid kan sies å ha nådd samme status i det sivile samfunnet som Arne Pran, er Robert Mood.

Den tidligere hærsjefen og sjefen for norske veteraner ble i 2016 tildelt Fritt Ords Pris for 2016 «for å ha vist stort ytringsmot i kritiske debatter om Forsvarets rolle i samfunnet». Mood var i 2012 sjef for FNs observatørstyrke i Syria (UNSMIS) etter tidligere å ha vært sjef for FNs observatørkorps i Midtøsten (UNTSO). Han gikk nylig av som president i Røde Kors.

  1. Les også

    Her er ny langtidsplan for Forsvaret. Den er ikke akkurat slik forsvarssjefen ønsket seg.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Forsvaret
  2. Robert Mood
  3. Krigsskolen

Relevante artikler

  1. NORGE

    Har funnet en rekke grove lovbrudd på KNM Helge Ingstad

  2. NORGE

    US Marines kan forsvinne fra Norge. Det truer en bærebjelke i forsvaret.

  3. NORGE

    Danske jagerfly bisto under bombetrussel mot Ryanair-fly. Dette skal til for at F-16-fly rykker ut.

  4. NORGE

    US Marines trekker 700 soldater ut av Norge – 20 blir igjen

  5. NORGE

    Prisen øker, antall flytimer er for lavt, men pilotene skryter høylytt av nye F35

  6. NORGE

    Skulle skrotes. Nå får krigsfartøyene 500 koronamillioner.