Ved disse universitetene er studentene mest fornøyd

Forskernes fasit: Ferdige masterstudenter ved Universitetet i Oslo er minst fornøyde med lærestedet sitt.

- Forklaringen kan være at det er lettere å drukne i mengden på et stort universitet som Oslo, mener jusstudentene Åsmund Kjos Fjell (23) og Kristian Magnus Svor (23).

Det er forskere ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) som har spurt studenter hvor fornøyde de er med lærestedet sitt.

De har tatt for seg ferdig utdannede masterstudenter ved syv av åtte norske universiteter, samt Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH).

Følg Aftenposten Jobb på Facebook!

Bergen og Trondheim

Og det er på NHH flest er fornøyde. Her svarer 95 prosent at de er enten svært eller litt fornøyde, og hele 73 prosent er «svært fornøyde».

På annen plass følger Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Nederst havner Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger.

Her er rundt 80 prosent av studentene fornøyde. Studiedirektør ved Universitetet i Oslo, Monica Bakken, sier det er gledelig at alle skårer høyt.

- Det er svært små forskjeller i studentens vurdering av lærested, noe som går frem av NIFUS undersøkelse. Alle institusjoner ligger her på nivå 4 av 5, som er godt, sier Bakken.

Hun understreker at UiO er den av institusjonene som leverer flest studiepoeng i forhold til antall vitenskapelig ansatte.

- Vi mener denne type undersøkelser må ses i sammenheng med arbeidsgiverundersøkelser for å gi et utfyllende bilde. Arbeidsgiverundersøkelsen ved UiO fra 2010 viser at 9 av 10 arbeidsgivere kan tenke seg å ansette kandidater med samme bakgrunn fra UiO igjen. Arbeidsgiverne vurderer ferdighetene til kandidater fra UiO som gode, sier Bakken.

Stort miljø

I kantinen på Domus Nova gir jusstudentene Fjell og Svor sin forklaring.

- Jeg tror noe av forklaringer er at Universitetet i Oslo er så stort. Dermed kan det være vanskelig å få seg et miljø, sier Svor.

Mens Fjell kunne ønske seg tettere oppfølging og mer oppgaveinnlevering.

- Vi kunne i hvert fall fått tilbudet og valgt om vi ville ta imot det.

Selv vil de to plassere seg på «litt fornøyd» på en skala fra «svært fornøyd» til svært «misfornøyd». - Studiet er som forventet, sier Svor.

Godt arbeidsmarked

Studiesjef Jorun Gunnerud ved NHH forklarer deres topplassering med et svært godt arbeidsmarked for studentene. For når man er attraktiv på jobbmarkedet, er det lett å gi god karakter til utdanningen, tror hun.

- I tillegg jobber vi veldig bevisst med kvaliteten på studiene våre og med å lytte til evalueringer fra studentene. Vi er også kjent for et godt studentmiljø.

Forskningsleder Jannecke Wiers-Jenssen ved NIFU tror også arbeidsmarkedet spiller inn.

- Tallene er generelt høye. Det kan skyldes at de fleste i Norge får jobb, og da ofte en ganske relevant jobb. Andelen misfornøyde kunne være høyere dersom arbeidsledigheten var høyere, sier hun.

Wiers-Jenssen peker også på at de som ikke fullfører studiene, ikke er med i undersøkelsen. Blant disse kan det være flere misfornøyde enn blant de ferdig uteksaminerte.

- Hva kan lærestedene gjøre for å øke tilfredsheten?

- Det kan være lettere å lage gode studentmiljøer ved mindre skoler, som handelshøyskolen. På store institusjoner er det gjerne mindre tilbakemelding og veiledning av hver enkelt. Men det er også store forskjeller mellom ulike fagmiljøer på hvert sted. De fleste institusjoner har utdanningsprogrammer der tilfredsheten er høy. Om lærestedene ønsker å forbedre seg, kan de jo se om det er noe å lære av disse fagmiljøene.