Gebyrfritt? Ikke her

Har du feriert i Danmark i sommer bør du kanskje ta en ekstra titt på kvitteringene.

Enkelte Aftenposten-lesere satte den danske salamien i halsen da de etter ferien sjekket kvitteringer fra ferieoppholdet i vårt sørlige naboland.

Til tross for løfter om gebyrfri bruk, dukker nemlig et ekstra «kortgebyr» eller bare «gebyr» opp.

— Danskene har et lokalt kortnettverk de kaller Dankort, med en fast, lav provisjonssats for brukerstedene. Derfor har en del brukersteder valgt å legge på et gebyr på bruken av internasjonale kredittkort siden disse koster mer å akseptere enn Dankortet, forklarer informasjonsansvarlig Hilde Fredheim Høgberg i Eurocard.

Kan klage

Danmark er ikke alene om denne praksisen.

— Det er mer utbredt i enkelte land, men det finnes i prinsippet i større eller mindre grad i de fleste land, sier hun.

Høgberg oppfordrer folk til å velge brukersteder som ikke har slike gebyrer.

— Det som er viktig er at brukerstedene er veldig tydelig i å informere om gebyret. De bryter reglene dersom kunden først oppdager det på regningen etterpå. Da kan man ha en god grunn til å klage, sier hun.

Det nærmeste man som pengelens nordmann i Danmark kommer et gebyrfritt alternativ er å ta ut penger i minibank med et «gebyrfritt» debetkort (ofte valutapåslag) og betale for seg med kontanter.

Enda billigere er det trolig å ta ut nok danske kroner til hele oppholdet i en minibank i Norge. Særlig praktisk er det imidlertid ikke.

Les også:

Fremmarsj i Norge

Aftenposten har fått tilsendt kvitteringer fra parkeringsautomater, barer, matbutikker og Legoland. Gebyrsatsen ligger mellom 2 og 3 prosent.

- Utlendinger blir diskriminert fordi de ikke har Dankort, og vi har ikke anledning til å si at de ikke har lov til det, sier Høgberg.

I Norge tar de fleste brukerstedene selv kostnaden når kundene betaler med kort.

- Men vi ser at for eksempel at enkelte flyselskap nå har begynt å ta gebyr for internasjonale kredittkort, opplyser Høgberg.

— Kortselskapene investerer millioner for å tilrettelegge for gode og sikre betalingssystemer, og dette kommer også brukerstedene til gode. Vi synes derfor det er synd at brukerstedene velger å lempe alle kostnadene over på forbrukerne, som allerede betaler sin del gjennom diverse gebyrer og renter, sier Høgberg.

Hennes kollega Christina Lind hos konkurrenten Visa Europe i Norge er enig.

— Visa er generelt imot denne type avgifter, da det ikke er forenlig med våre retningslinjer, sier hun.