Norge

Etter dommene om barnevern i Menneskerettsdomstolen: – Fylkesnemndene har tatt signalene på alvor

– Vi er åpne for at det kan fastsettes for lite samvær med biologiske foreldre i dag. Lederne i fylkesnemndene vil se nøye på dette fremover, sier direktør Pernille Pettersen Smith.

Pernille Pettersen Smith, direktør for landets 12 fylkesnemnder. Foto: Tor Stenersen

  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

I september og november falt to dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg om norske barnevernssaker. Retten til familieliv ble funnet krenket i begge dommene, som gjaldt tvangssaker avgjort av norske fylkesnemnder og domstoler.

Lederne av fylkesnemndene er nå mer bevisst på å gjøre tydeligere vurderinger av om menneskerettighetene krenkes i enkeltsaker. Det sier direktøren for fylkesnemndene, Pernille Pettersen Smith.

Ifølge henne er alle de cirka 75 nemndlederne i landets 12 fylkesnemnder nå oppdatert på dommene mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD).

Fylkesnemndene treffer avgjørelser i tvangssaker i barnevernet, som omsorgsovertagelser og tvangsadopsjoner. De fastsetter også hvor mye samvær barn skal ha med sine biologiske foreldre etter at de er omsorgsplassert.

– Tar avgjørelsene i EMD på største alvor

– Vi hadde en fagsamling like etter at dommen falt i september da Norge ble felt i en sak om tvangsadopsjon. Alle nemndledere fikk en nøye gjennomgang av en tidligere dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) om hva dommen innebærer, sier hun.

Hun presiserer at Sentralenheten for fylkesnemndene ikke kan instruere den enkelte nemndleder. De tar avgjørelser på selvstendig grunnlag på samme måte som dommere i retten.

– Men jeg kan bekrefte at fylkesnemndslederne tar avgjørelsene i Strasbourg på største alvor. Både EMDs praksis og Menneskerettsskonvensjonen presiserer at det skal legges til rette for gjenforening med barnets biologiske foreldre etter omsorgsplassering hos fosterforeldre, sier hun.

– Vi er åpne for at det kan fastsettes for lite samvær med biologiske foreldre i dag, og nemndlederne vil se nøye på dette fremover.

Salen i en av fylkesnemndene. På stolen nærmest i midten sitter nemndleder, med fagkyndig (som regel en psykolog) og alminnelig nemndmedlem på hver side. Foto: Tor Stenersen

Les også

Den franske advokaten som vant saken mot Norge i Menneskerettsdomstolen: – Det er en systemfeil i barnevernet

‎ Vibeke Morrissey og Ken Olsen fikk se datteren 12 timer i året med representanter for politiet og barnevernet til stede. I november kom EMD til at deres rett til familieliv ble brutt. Foto: Privat

Ingen oversikt over samvær

Aftenposten har tidligere skrevet om en praksis som har utviklet seg der fylkesnemndene og domstolene setter samvær til 4–6 ganger i året i svært mange saker. Det gjør det vanskelig for barnet å bli godt kjent med sine biologiske foreldre, og tilbakeføring senere blir dermed ofte vanskelig.

– I hvor mange saker setter fylkesnemndene så lavt samvær?

– Det har vi dessverre ikke statistikk over, men vi håper å få bedre oversikt gjennom et forskningsprosjekt som er på trappene, sier Pettersen Smith.

Hun påpeker at nemndene foretar en avveining av hva som er best for barnet – stabilitet og ro hos fosterfamilien veies opp mot muligheten for familieliv og gjenforening med biologiske foreldre.

– Det er viktig at nemndene vurderer konkret og begrunner godt i hver enkelt sak om omsorgsovertagelse og samvær. Kritikken fra EMD i de to dommene som er avsagt i høst, går blant annet på at begrunnelsen for den langsiktige plasseringen av barn er for generell og ikke holdbar i den ene saken, og at samvær var for begrenset i den andre, påpeker hun.

Foto: Stenersen, Tor

– Mangler kunnskap om praksis

Svak statistikk fører til manglende kunnskap om praksis, noe som kan bidra til at det får utvikle seg praksiser som ikke er i tråd med lovgivers intensjoner – eller med menneskerettighetene, ifølge professor ved Oslo Met, Elisabeth Gording Stang.

Hun påpeker at en oversikt over samvær fastsatt av fylkesnemnda eller domstolen likevel ikke vil gi det fulle bildet, ettersom barnevernstjenestene selv har adgang til å utvide samværet (men ikke til å innskrenke samværet som fylkesnemnda fastsetter).

– Om det skjer slike utvidelser og i hvilken utstrekning det skjer, mangler vi også kunnskap om. Vi trenger mer forskning om det, sier hun.

– Forskning har tidligere vist at samværsspørsmålet ofte får en altfor lemfeldig behandling når omsorgssaken er oppe. Det blir rett og slett ikke behandlet grundig nok.

Les mer om

  1. Barnevernet i EMD
  2. Barnevern

Relevante artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Direktøren for barnevernet: – Vi er engstelige for at barnevernet kan gå fra en grøft til en annen

  2. NORGE
    Publisert:

    Koronakrisen: Fylkesnemndene har utsatt å behandle saker om omsorgsovertagelse av barn.

  3. DEBATT
    Publisert:

    Norge må følge opp kritikken fra EMD

  4. NORGE
    Publisert:

    Regjeringsadvokaten har sendt to anker til Strasbourg: – Barnets interesser overhodet ikke nevnt i dommene

  5. NORGE
    Publisert:

    Foreldrene vant delvis i barnevernssak – Norge felt i Menneskerettsdomstolen igjen

  6. NORGE
    Publisert:

    Fransk advokat som vant sak mot Norge: – Norsk barnevern bør bli endret etter dommene ved Menneskerettsdomstolen