Norge

PST ville kartlegge ekstremister og forebygge terror. Kontrollutvalg mener de brøt loven.

Kartlegging av IS-fremmedkrigernes bevegelser var utgangspunktet for PSTs innsamling av data fra passasjerlister. Lovstridig, sier Stortingets kontrollutvalg.

– Vi har ikke overvåket en million mennesker, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold. Foto: Hans O. Torgersen

  • Alf Ole Ask
    Journalist

– Det er ikke slik at vi har overvåket en million mennesker. Vi har foretatt målrettede søk, sa PST-sjef Hans Sverre Sjøvold torsdag.

– Det er ikke vært slik at vi har registrert alle som har reist med fly til Norge. Det må jeg presisere.

Bakgrunnen er at Politiets sikkerhetstjeneste PST har fått tilgang til store mengder informasjon fra flyselskapet Norwegian. Også åtte andre flyselskaper har gitt PST persondata.

Torsdag kom Stortingets kontrollutvalg for etterretning, overvåking og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget) med en knusende rapport om denne praksisen.

De kalte innsamlingen lovstridig og påpeker at det dreier deg om informasjon om 1 million passasjerer. «Flere hundre tusen av disse har vært nordmenn», skriver utvalget.

«Denne rutinemessige innhentingen er ulovlig. Opplysningene er blitt oppbevart i flere måneder og har vært tilgjengelig for søk,» står det i rapporten.

PST står på sitt

Informasjonen som flyselskapene har gitt dem har vært viktig for sikkerhetstjenesten for å forebygge terror, sier PST-sjef Sjøvold. Fra Norwegian har de fått såkalt PNR-data (Passenger Name Record). Det inneholder blant annet kredittkort- og passnumre. Fra de andre flyplasselskapene er det snakk om API (Advanced Passenger Information) - passasjerlister fra flyet.

– Vi har sporet opp personer gjennom flypassasjerdata og foretatt pågripelser, men jeg synes det er vanskelig å gå inn detaljert på det.

– Men dere har foretatt pågripelser?

– Ja, det har vi gjort i én konkret sak, men vi får også informasjon fra andre tjenester om aktuelle personer som det kan være nyttig å følge gjennom disse bookingsystemene. Dette er et system som EU har innført for å forebygge terror og alvorlig kriminalitet.

Sjøvold sier PST fortsatt mener de har hatt et hjemmelsgrunnlag til å hente informasjonen.

– Det må vi stå ved. Samtidig er det slik at når det gjelder PNR-dataene, ble den praksisen avviklet i april i år. Der var det ingen hjemmel.

– Avsluttet dere den praksisen etter eget initiativ?

– Det var Norwegian selv som avsluttet det og sendte saken over til Datatilsynet.

PST-sjefen sier de har laget nye systemer siden Justisdepartementet endret forskriften.

– Vi ble også kritisert for dårlig internkontroll. Det går på registrering, lagring og bruk av flypassasjerdata. Det har vi nå hjemmel for og har tatt opp igjen.

Justisminister Jøran Kallmyr vil vurdere om departementet trenger å gjøre endringer i forskriftene når det gjelder PSTs innhenting av passasjerinformasjon. Foto: Fredrik Hagen

Endret forskriften

Justisminister Jøran Kallmyr sier justisdepartementet «tar EOS-utvalgets kritikk av PSTs håndtering alvorlig.»

«Vi må være sikre på at tjenestene våre har hjemler til å gjennomføre sitt arbeid,» sier Kallmyr i en e-postmelding til Aftenposten, via sin pressekontakt.

Justisministeren påpeker imidlertid at departementet nylig endret utlendingsforskriften. Det er denne forskriften PST argumenterer med når de hevder å ha hjemmel for å innhente API-opplysningene.

– Når det gjelder utfordringene knyttet til utlendingsforskriften har departementet endret den. I etterkant ser vi at dette med fordel burde vært presisert tidligere. Fra 18. november i år går det helt klart frem at PST etter anmodning skal få passasjerlister direkte fra flyselskapene, skriver Kallmyr.

Han skal nå vurdere om ytterligere endringer er nødvendige.

– Meldingen fra EOS-utvalget gjelder flere forhold, og vil bli grundig vurdert i departementet. Saken er kompleks, og jeg ber derfor om forståelse for at jeg har behov for å se nærmere på saken, skriver Kallmyr.

Les også

EOS-utvalget: PST har drevet ulovlig innhenting av flypassasjeropplysninger

Informasjon kan være på avveie

EOS-utvalgets leder, Svein Grønnern, til Aftenposten at de ikke kan utelukke at sensitiv informasjon har kommet på avveie.

– Man kunne forventet en større grad av forsiktighet fra flyselskapenes side, sier Grønnern.

– Det er ikke bare å levere ut sensitive opplysninger fordi PST banker på døren. Man må være sikker på at det er greit i en juridisk sammenheng.

Norwegian vil ikke kommentere hvorfor de har utlevert informasjon, eller hvorvidt personopplysninger kan ha kommet på avveie.

– EOS-utvalgets konklusjon er klar og tydelig. Vi har ingen ytterligere kommentar, sier kommunikasjonsrådgiver i Norwegian, Tonje Næss.

Grønnern og utvalget mener PST har samlet inn informasjonen i strid med loven.

– Er det mest kritikkverdig at de har gjort det eller at myndighetene ikke har gitt hjemmel, slik som finnes i 20 andre land?

– Det mest kritikkverdige er at man gjør dette uten hjemler, og at det skjer år etter år, selv etter at man har kommet i tvil om man har hjemler.

Jaktet på fremmedkrigere

Departementet jobber nå med å «utvikle det nødvendige regelverket for PNR», ifølge Jøran Kallmyr. Dette ble innført i EU-landene med frist til 2018.

Sikkerhetstjenestene intensiverte overvåkingen av flytrafikken i forbindelse med at IS vokste frem i Midtøsten. Etterretningstjenestene i Europa jobbet med å kartlegge bevegelsene til fremmedkrigere og ekstremister på kryss av landegrensene.

«(PNR) er et svært viktig verktøy for politi og etterretning for å avverge, forebygge og etterforske terror og andre former for alvorlig kriminalitet (som narkotika, menneskesmugling, overgrep mot barne- og andre ting),» skriver EU-kommisjonen om PNR.

Fikk kritikk allerede i 2014

PST fikk kritikk for innhenting av informasjon allerede i 2014. Da gjaldt det en klagesak om én person som tjenesten hadde innhentet opplysninger om fra flere flyselskaper. PST argumenterte med at de hadde hjemmel i utlendingsloven, noe EOS-utvalget var uenig i.

«PST har i vår innhenting av passasjerinformasjon lagt utlendingsloven § 20, jf. utlendingsforskriften § 4–24 til grunn. Det har vært uenighet mellom utvalget og PST vedrørende om dette har vært tilstrekkelig rettslig grunnlag,» skriver PST.

Les mer om

  1. PST
  2. EOS
  3. Overvåkning