Norge

Modernitet og tradisjon i to etasjer

Stor himmel, langstrakte fjell og malerisk lys er idealet når den islandske arkitekten Helga Juliana Vilhelmsdottir bygger rede. I et bunnsolid murhus under dynger av trær i Ullevål Hageby.

  • Forf>
  • <forf>bodil Fuhr <

Det himmelhøye lønnetreet vekker mest oppsikt, der det skygger inn hjørnet av en gjengrodd hageflekk. En sovepose henger høstmatt fra hammocken, og postkassen er overstrødd med islandske etternavn. På trammen venter lubne vedkubber på en to ganger to meter stor betongpeis; selve kjernen i den toetasjes leiligheten arkitekt Vilhelmsdottir har skapt for seg og sine.Det knirker fælt på veien opp til leiligheten i annen etasje, men de gamle, dekorerte messingbeslagene på eiketrappen er liksom verdt det. Og så blir det så ekstra vakkert med den tunge, hvite døren som glir lydløst inn mot 90 kvadratmeter totalrenovert leilighet med utbygget loft. Vi inviteres inn i et stort allrom, der bunnsolide materialer møter særpregede møbler og lys fra alle kanter. Paletten spenner fra hvitt til brunt, olivengrønt og sort med en tøtsj syrin, krom og patinert messing. Resultatet er en slags saklig idyll som det gjør godt å synke ned i.— Jeg er opptatt av ting som gjør meg glad, ting jeg opplever som vakre. Jeg blir rett og slett lykkelig av å være her, jeg har aldri opplevet noe lignende, sier Vilhelmsdottir på sitt lavmælte vis. Hun farer med letthet fra det langlenkede Boffi-kjøkkenet til det bruktkjøpte spisebordet og den IKEA-smarte sofaen. Fri bevegelse er et viktig tema for arkitekten. - Men hva var den viktigste grunnen til at du med mann og fire barn fra 7- 23 valgte akkurat denne leiligheten?- Muligheten for rom til alle. Jeg så det for meg med én gang, selv om leiligheten var en floke av fem små rom, masse kriker og kroker, pluss et råloft. Det viste seg å passe på millimeteren, sier arkitekten. Som fikk intet mindre enn fire soverom, to store allrom og to bad ut av de 90 kvadratmeterne.- Men det var litt av et regnestykke. Alt har jo virkelig gått på håret når det gjelder søyler, dører og vinduer. Det går aldri. Aldri i verden, sa snekkerne da jeg kom med mine tegninger. Jo da, jo da, sa jeg, bare gjør som jeg sier, så går det akkurat. Og det gjorde det, altså, smiler byggherskerinnen.

På millimeteren.

Hun viser oss hvordan vinduet under den innlagte trappen måtte få et ekstra innsmett i sideveggen for å få gripetak i haspene. Hvordan døren inn til loftsbadet har en millimeter klaring til loftsbjelken. Og hvordan døren inn til soverommet nesten snitter sengegavlen.Smarte løsninger og sparsom møblering har også tatt godt vare på romfølelsen. Ovnen står som en varm og fet bauta midt i rommet. Ryggpartiet på denne sentrale kuben utgjør fire store garderobeskap. Det store bordet midt i rommet fungerer som lekse-, arbeids- og spisebord, og kan dekkes til 18 når det dras ut i sin fulle lengde. Arkitektens "Hjemmekontor" er lastet på et Metro hyllesystem som kan trilles til side når mor er ferdig med jobben for dagen, og ungene setter seg til med lekser på de svarte Myren-stolene til Arne Jacobsen. Som i likhet med bordet er kjøpt på et bruktmarked.

Løp, Saga, løp.

— Vi har jo noen flotte designting her, men jeg er livredd for at det skal bli for perfekt. Jeg har levd som en bohem i hele mitt liv, solgt arvemøbler for å finansiere bursdagsselskap og raidet containere for ting jeg har solgt videre. Det var sånn jeg overlevet studietiden, smiler arkitekten. Som riktignok har en fire meter lang kjøkkenseksjon fra Boffi, men komfyren og gassblusset fra SMEG er sveiset inn i en ståltralle ektemannen fant i gatene bak Kunstnernes Hus. Bokhyllen i stuen består av en lav rad med appelsinkasser, den bittelille TV-en står på en nedmalt krakk, og den syringrå sofaen kommer fra billigkroken på IKEA, fordi noen syntes fargen ble for sær.- Og så er det nettopp den som er fin! Det var i alle fall mannen min og jeg enige om, selv om vi hadde problemer med å finne frem til en sofa vi begge ville ha. I mellomtiden kan unger og katter hoppe og klatre så mye de vil, og det er jo viktig, det også. Kjempeviktig, faktisk, at leiligheten gir rom for masse bevegelighet, sier Vilhelmsdottir. Yngstedatteren Saga på syv år syns de ogs( skulle lage en sklie fra loftsluken ned i stuen, og det hadde de nok gjort, hvis det ikke hadde vært for den stakkars naboen. Til gjengjeld har arkitektmammaen beholdt åpningen rundt hele peisen så ungene kan løpe rundt og rundt. De elsker det. Så da får det heller være med de fire store skapene mamma kunne fått plass til, om hun hadde stengt passasjen fra gangen inn til soverommene.

Mengder med lys.

Lyse farger, nærmere bestemt hvitt, er en selvfølge på alle veggene. Bildene i allrommet er enten gigantiske eller knøttsmå, noe som øker volumfølelsen. Og utvalget av lamper vitner om så vel kvalitetssans som lampedilla og sansen for et godt kjøp. Leselyset ved godstolen er en Toledo-lampe kjøpt i Roma, taklyset over sofagruppen er en original funkislampe fra Møllergata 19, og den gigantiske stållampen over spisebordet er kjøpt på Lauritz.com.Og uansett hvor du ser i allrommet, møter blikket himmelen over et teglstensdekket skråtak. Helga Juliana Vilhelmsdottir måtte søke om å få bygget tre ekstra vinduer for å få tilfredsstilt sin trang til lys.- Jeg har revet ned og flyttet på vegger, så man møter lyset hele tiden. Du vet på Island møtes himmel og hav overalt, det er masse, masse lys, og ingenting som stopper blikket; ingen trær, eller veldig høye fjell. På en eller annen ubevisst måte er det vel dette store, vide, bergfylte landskapet jeg prøver å gjenskape.- Men er det mulig? Å gjenskape den islandske drømmen om åpent landskap i en engelsk idyll på norsk jord? - Det er i alle fall umulig å ikke forsøke. Den store betongpeisen er nok litt fjellet mitt. Og alt jeg jobber med, blir brunt og grått og solid. På Island maler vi skjell og blander i sanden så den får litt struktur. Noe av den samme strukturen finner du her i Ullevål Hageby. Så får man liksom havet helt inn i husveggen.

Det viktigste for Helga Juliana Vilhelmsdottir har vært å skape et stilrent og tidløst hjem. Her skal du kunne komme tilbake om 20 år og synes alt er like fint.
Maksimal bevegelsesfrihet betyr mye når en familie på seks bor på 90 kvadratmeter.
Uansett hvor du snur deg i allrommet, møter blikket et skrått teglstenstak gjennom smårutene.
Den store ovnen er husets kjerne. Den kan løpes rundt, og på baksiden er det bygget inn store skap.
Allrommet i loftsetasjen er en oppfordring til lek.
Katten Skuggi er nesten tobent og familiens syvende medlem.