Nå skal barnevernet vurdere samvær på ny måte: Målet er at barn og foreldre skal kunne gjenforenes.

– Vi mener det tidligere ble fastsatt for lite samvær i mange saker for barn som er omsorgsplassert. Dette er i ferd med å bli bedre, sier Bufdir-direktør Mari Trommald.

Det er fylkesnemndene og domstolene som fastsetter hvor mye samvær foreldre skal ha med barna sine etter at barnevernet har overtatt omsorgen for dem.

For første gang er det laget retningslinjer for hvordan barnevernet skal vurdere samvær. Snart sendes de ut på høring.

Menneskerettsdomstolen (EMD) har i flere dommer kritisert norsk praksis for samvær. Ofte har de vært satt til bare fire–seks ganger i året. I mange tilfeller har det vært for lite samvær til at barn kan bli gjenforent med foreldre.

– Denne praksisen er det fylkesnemndene og domstolene som har laget, ikke barnevernet, sier Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), som har ansvar for det statlige barnevernet.

– Men nå skal barnevernet i kommunene bli bedre til å lage et godt beslutningsgrunnlag for nemndene. Derfor har vi utarbeidet disse retningslinjene, sier hun.

– Det står i retningslinjene at det skal gjøres konkrete og individuelle vurderinger for samvær i hver enkelt sak. Har ikke barnevernet gjort dette før?

– Jo, men nå er vi enda tydeligere på hvordan man skal gjøre disse vurderingene og hvilke elementer man skal se etter.

Tilbakeføring et uttalt mål

Hun påpeker at det er barnets beste som skal legges til grunn.

– Men man må ta hensyn til både barnets og foreldrenes behov. Det er viktig at man veier de ulike hensynene opp mot hverandre.

Trommald sier tilbakeføring til foreldrene skal være et uttalt mål ved omsorgsplasseringene, i tråd med dommene i EMD.

– Dette er litt nytt for barnevernet, selv om det har vært med i vurderingene tidligere også. Nå skal man ha gjenforening som et premiss, og da er det viktig å opprettholde god dialog med foreldrene.

Hun påpeker at heller ikke nemnder og domstoler har hatt tilbakeføring så tydelig fremme når de har fastsatt samvær.

Omfanget av samvær skal «styrke relasjonen»

I retningslinjene står det at omfanget av samvær skal støtte opp under formålet om «å utvikle, opprettholde og styrke relasjonen mellom barnet og foreldrene».

Teksten er ennå ikke helt ferdig. Retningslinjene blir sendt på høring i begynnelsen av desember.

– Noen barn er urolige og gråter når de møter foreldre til samvær. Ofte blir barnets reaksjoner brukt som argument for å ha færre samvær. Kan barnevernet misforstå det som skjer?

– Noen barn har vært utsatt for vold eller grov omsorgssvikt. De kan bli direkte skadet av å møte dem som har utsatt dem for dette. Barn kan få fysiske reaksjoner, dette er en kunnskap vi har. Men det kan også være andre grunner til at barn oppfører seg på å spesielle måter i samværssituasjonen, sier Trommald.

– Også her er det viktig å balansere den kunnskapen opp mot andre hensyn.

– Hvor mange samvær bør barn egentlig ha i året for at det skal være mulig å bli gjenforent med foreldrene?

– Det vil avhenge av barnets alder og hvilken situasjon barnet og foreldrene er i. Det kan være forhold ved foreldrene som gjør at de ikke makter å ivareta barnet og ha samvær. For eksempel psykisk sykdom eller rusproblematikk, sier Trommald.

– Det er også viktig at barnet skal ha et mest mulig normalt liv, med venner, aktiviteter og trening. Også fosterforeldrenes mulighet til å yte god omsorg må tas hensyn til.

En fersk rapport fra Oslo Met fastslår at samvær under åtte ganger i året i utgangspunktet ikke vil være i samsvar med gjeldende rett. Da er det forutsatt at målet om gjenforening fastholdes, og at hensynet til barnet ikke gjør det nødvendig med mindre samvær.