Nordmenn kan få 15.000 nye naboer før sommerferien

I dag bor de fleste av de 15.000 ukrainske flyktningene på asylmottak. Men snart er de kollega, skolekamerat og nabo.

Nå går det unna. Alle de ukrainske flyktningene som har kommet til Norge, vil i løpet av en måned eller to være bosatt i en norsk kommune. Skal vi tro Utlendingsdirektoratet (UDI).

Myndighetene har jobbet på flere områder for å fjerne flaskehalser og propper i systemet som hindrer rask bosetting av ukrainerne. Det løsner nå, skal vi tro regjeringen og ansvarlige direktorater.

Fredag la regjeringen frem planer for å sikre raskere bosetting og integrering av flyktninger fra Ukraina. De som lanserte forslag til snarveier var arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap), kunnskapsminister Tonje Brenna og kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik.

Oppsummert – dette har skjedd, og dette skjer nå:

1. Budskapet fredag: Færre kommer nå

Fredag hadde 15.184 ukrainere søkt asyl i Norge, og antallet øker med rundt 100 hver dag.

1732 var tildelt en kommune, men ennå ikke bosatt. 628 var bosatt. Antallet øker dag for dag.

Færre kommer nå enn før antatt. Anslaget på 60.000 ukrainske flyktninger blir trolig noe lavere, ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI).

De vel 15.000 som har kommet, kan være bosatt før sommerferien, ifølge UDI-direktør Frode Forfang.

Regjeringen mener at Norge er bedre rustet til å ta imot flyktninger i dag enn ved forrige store flyktningstrøm i 2015. Men også nå har den måttet ta grep for å fjerne noen flaskehalser.

2. Kritikken mot myndighetene: Treg håndtering

• Altfor treg bosetting i kommunene.
• Forholdene på en del asylmottak får kritikk.
• Lite informasjon.
• For få tolker.
• Lang ventetid.

Myndighetene har fått kritikk for håndteringen av flyktningene. Før påske sendte regjeringen derfor ut forslag til midlertidige lovendringer på høring. Svarfristen var én uke.

Flere forslag har allerede fått kritikk. I sitt høringssvar kritiserer Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) kartlegging av flyktningenes kompetanse etter i stedet for før bosetting i kommunene.

3. Det første møtet med Norge

For mange flyktninger er asylmottaket det første møtet med Norge. Det har kommet kritikk mot forholdene på en del asylmottak der ukrainske flyktninger er innlosjert: Lite og dårlig mat. Urene og nedslitte lokaler, med blant annet mugg i taket. Lite informasjon. Lang ventetid.

Bosetting til kommunene har gått tregt. Det går ut over det å komme seg inn på arbeidsmarkedet.

4. Slik skal de komme i jobb

Ukrainske flyktninger får midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. De kan dermed gå rett ut i jobb. Regjeringen antar at mange ukrainere har et utdanningsnivå og en kompetanse som gjør at de raskt kan få seg en jobb. Likevel mener den at det er nødvendig å endre regelverket for å få fortgang på dette. Den foreslår et kort introduksjonsprogram med opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Flyktningene får rett, men ikke plikt, til å delta.

Regjeringen har foreslått redusert norskopplæring for ukrainere fordi den mener kommunene har for lite kapasitet.

Arbeids- og inkluderingsminister Persen sa at i starten skapte stor tilstrømming på kort tid utfordringer i alle ledd.

– Dette har naturlig nok ført til frustrasjon og utålmodighet. Det er en utålmodighet jeg deler.

Hun er fornøyd med at det går bedre nå. Forenklet registrering og kartlegging i flere ledd har bidratt til det.

5. Dette skjer i skole og barnehage

Nyankomne elever fra Ukraina skal få fullverdig opplæring innen tre måneder.

I dag har kommunene én måneds frist til å gi barn et fullverdig opplæringstilbud i henhold til opplæringsloven.

Kunnskapsminister Tonje Brenna sa at den fristen kan gjøre det krevende for kommuner når det kommer mange nye barn samtidig. Det kan føre til at noen kommuner vegrer seg for å ta mot flyktninger.

– Derfor vil vi øke fristen til tre måneder. Vi åpner for at fristen kan utvides hvis det er helt nødvendig. Kommunene skal gi tilbud selv om de ikke oppfyller alle krav.

Noen av barna kan trenge hjelp fra barnevernet. Derfor foreslår regjeringen midlertidige endringer i barnevernloven: Bufetat kan tilby barn som kommer alene, å bo i et privat hjem i stedet for på et omsorgssenter.

Statsforvalteren skal få vurdere hvor mange årlige tilsyn de skal ha. Målet er økt fleksibilitet.

6. 15.000 bosettes før sommeren

Også direktør Libe Rieber-Mohn i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) og UDI-direktør Frode Forfang deltok på regjeringens pressekonferanse.

Forfang sa at arbeidet går raskere og flyter bedre nå enn i starten.

– De rundt 15.000 vil i hovedsak være klargjort og vil kunne bosettes i god tid før sommerferien, sa Forfang.

Han understreker at det er knyttet usikkerhet til tallene.

Regjeringen foreslo også at kommuner skal få gi unntak fra plan- og bygningsloven. Målet er at nye permanente boliger kan bygges raskere. Dermed kan hytter gjøres om til boliger for å huse ukrainske flyktninger.

De midlertidige tiltakene oppheves 1. juli 2023. Men ved behov, kan de vurderes på nytt.