Norge

Norge, Sverige og Danmark: Så ulikt bosettes flyktningene

De skandinaviske landene har valgt hver sin modell for å gi flyktningene et sted å bo. Ingen av dem er perfekte.

sp2739f0_doc6mv5g12w7yr1d7ifueg5.jpg Foto: Erlend Aas/NTB Scanpix

  • Hilde Harbo

Bør staten, kommunene eller flyktningene selv bestemme? Mens norske myndigheter oppfordrer til større grad av egenbosetting – er dette en modell svenskene nå ønsker seg bort fra.

Det må bli bedre — men hvordan?

Asylmottakene i Norge er overfylte fordi flyktningstrømmen øker og kommunene ikke klarer å bosette mange nok, fort nok. Stadig flere tar til orde for reform, men alle modeller har sine ulemper.

Også Sverige og Danmark sliter med bosetting og integrering innenfor sine modeller. Problemene er akutte, og både politikere og eksperter famler etter de rette løsningene.

  • Bør flyktningene få bosette seg selv?
  • Bør kommunene gjøre jobben med enda mer bruk av gulrot og pisk?
  • Eller bør staten bare overstyre kommunene og tvinge dem til å ta imot flere?
    Her er modellene som i dag gjelder i hvert av de tre skandinaviske landene:

NORGE: Kommunene bestemmer

  • Den norske modellen er at flyktninger bosettes etter avtale mellom det statlige Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) og kommunale myndigheter.
  • Kommunene velger selv hvor mange flyktninger de vil ta imot, og hvem de vil ta imot.
  • Målsettingen med dagens modell, som ble innført i 2002, var å oppnå en raskere, bedre og mer stabil bosetting.
    Men modellen har ikke innfridd forventningene. Asylmottakene skal primært være oppholdssted for flyktninger som venter på svar på sin søknad om opphold. Men tre av ti beboere på mottak har fått opphold, og venter på å få tildelt en kommune å bosette seg i.

Riktignok tar norske kommuner imot flere flyktninger enn noen gang før, men det hoper seg allikevel opp i mottakene, fordi strømmen inn dit er langt større enn strømmen ut til kommunene. Den trege bosettingen gjør også at personer som har fått opphold, opptar dyre mottaksplasser for nye asylsøkere.

Den norske modellen tar hensyn til den kommunale selvråderetten, som står høyt i mange nordmenns bevissthet. Kommunene blir ikke tvunget til å ta imot flyktninger, men lokkes med blant annet statlige tilskudd, som skal dekke de vesentligste kostnadene ved bosetting og integrering.

NORGE: I slutten av august fikk Abdullah Amar fra Syria egen leilighet i Øystre Slidre kommune i Valdres og velkomstvisitt av ordfører Kjell Berge Melbybråten. Amars kone og lille datter kommer etter. Kommunen har vedtatt å bidra ekstra til flyktningdugnaden, og skal bosette 17 flyktninger i løpet av året. Foto: Stein J. Bjørge

Tvang er et fyordMen frivilligheten har altså vist seg å ikke føre til målet om rask bosetting. Enkelte har derfor begynt å ta til orde for å droppe dette prinsippet. Men da roper motstanderne opp om tvang, og det er et fyord som sentrale politikere knapt tør å ta i sin munn hvis de ønsker gjenvalg.

Andre mener løsningen er at flyktningene selv får velge hvor de vil bo, slik det er i Sverige . En variant av den svenske ordningen praktiseres allerede i en rekke kommuner – såkalt avtalt selvbosetting. Det innebærer at flyktningene finner bolig selv og inngår avtale med kommunen de bosetter seg i. Men til forskjell fra den svenske modellen må den norske kommunen godkjenne boligen.

Det er anslått at ca. 12 prosent av alle bosettinger nå foregår på denne måten, og Regjeringen oppfordrer til en utvidet bruk av denne ordningen. Men foreløpig vet man lite om hvorvidt dette øker tempoet i bosettingen.

SVERIGE: Flyktningene bestemmer

  • Sverige har helt siden 1994 praktisert en modell der alle flyktninger som ønsker og har mulighet til det, bosetter seg på egen hånd i den kommunen de selv ønsker.
  • Dette kan de gjøre allerede mens de sitter i mottak og før de har fått svar på sin søknad om opphold. Forutsetningen er at de finner boligen selv.
  • Flyktninger som ikke kan eller vil bosette seg selv, blir bosatt i en kommune som har bosettingsavtale. Men ventetiden er ofte lang.
    I den akutte situasjon som nå har oppstått, har Sverige gjennom et bredt politisk kompromiss besluttet at kommunene skal kunne tvinges til å ta ansvar for å bosette flyktninger som har fått opphold, men mangler bolig.

SVERIGE: Flyktningene kan selv bestemme hvor de vil bo. Disse tre syriske brødrene har fått husrom hos en landsmann i Vänersborg og deler ett rom og kjøkken. Foto: Mona Claussen

Skaper ghettoerDen svenske modellen med egenbosetting har vist seg å ha en del negative sider , og i Sverige diskuteres det nå om den kan reformeres eller avvikles.

Flyktningene som selv velger bosted, har en tendens til å klumpe seg sammen i områder der det allerede finnes mange andre flyktninger og innvandrere. De tar inn hos slektninger og venner.

Problemene på mottakene med trangboddhet, midlertidighet og fattigdom, flyttes da bare videre til allerede fattige bydeler. «Systemet fremstår i stigende grad som uhåndterlig for kommunenes sosialtjenester, for skolene og for nærområdene». Dette skriver Fafo-forskerne Anne Britt Djuve, Hanne Kavlie og Silje Sønsterudbråten i en kronikk i Dagsavisen.

En fordel med egenbosetting, er at det er billigere enn å la asylsøkere bli boende i mottak. Fafo-forskerne påpeker at når strømmen av flyktninger nå øker, er det vanskelig å legge om til en dyrere løsning.

DANMARK: Staten bestemmer

  • Flyktningbosettingen har vært statlig regulert i Danmark helt siden 1999.
  • Udlændingestyrelsen fordeler flyktningene mellom fem regioner, som deretter har stor grad av selvbestemmelse over hvor flyktningene skal bosettes. Men de kan ikke nekte å ta imot den kvoten de er tildelt.
  • Regionene fordeler kvoten mellom kommunene ut fra den enkelte kommunes prosentvise andel av samlet befolkning og prosentvise andel av landets samlede antall flyktninger og innvandrere.
  • Målet er en større geografisk spredning i bosettingen, samt å avlaste de største kommunene, som tidligere tok en uforholdsmessig stor andel av de nyankomne.
    En innvending mot å ta i bruk denne modellen i Norge, har vært at statlig tvang i seg selv ikke vil løse kommunenes kapasitetsutfordringer. Det er ofte mangel på egnede boliger som gjør at bosettingen går for tregt, noe som i Danmark har medført at noen er blitt overført fra mottak til hotell.

DANMARK: Staten setter kvoter for hvor mange flyktninger den enkelte region må ta imot. Flyktningjenta og den danske politimannen som ble fotografert på motorveien nord for Padborg i begynnelsen av september, ble delt av svært mange på sosiale medier. Foto: SCANPIX DENMARK

Bare på halvannen uke kom jenta på bildet og nærmere 9000 flyktninger til Danmark. Les hvordan Europa håndterer menneskestrømmen.

Noe helt annet?

Finnes det da noen alternativ løsning til de modellene som de skandinaviske landene praktiserer med større og mindre hell?

USA: Frivillige organisasjoner bestemmer

Fafo-forskerne peker på USA, der man lar frivillige organisasjoner stå for både bosetting og integrering. Da omgår man det kommunale beslutningsleddet.

Men er det mulig med et slikt drastisk brudd med rådende politikk?

Forskerne tviler.

  1. Les også

    Asylsøkere som pressmiddel|Per Anders Madsen

  2. Les også

    Så ulikt møter Norge, Sverige og Danmark asylsøkerne

Les mer om

  1. Bosetting
  2. Flyktninger
  3. Danmark
  4. Sverige
  5. Migrantkrisen i Europa

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Feilslått norsk bosettingspolitikk: Flyktninger på bygda sliter mer med å komme i jobb

  2. DEBATT

    Derfor valgte jeg allikevel ikke å leie ut til flyktningfamilien | Ann Coates

  3. POLITIKK

    Vadsø tjente stort på enslige mindreårige flyktninger. Nå har inntektene «dessverre tørket inn».

  4. NORGE

    Sjekk hvor mange flyktninger din kommune er tildelt i 2017

  5. NORGE

    Fem kommuner får "supermottak" for utvalgte asylsøkere

  6. NORGE

    Svarte ikke på anmodning om å bosette flyktninger - nå slipper de å ta imot noen