Norge

Nå vil alle ha!

Unge sjeler overtar de gamle bygårdene, og da blir det fart på balkongutbyggingen.

  • Forf>
  • <forf>astrid Løken <

Mange søker om å få bygge balkonger på gamle bygårder. — Vi står overfor et generasjonsskifte. Unge mennesker flytter inn i de gamle bygårdene. For dem er uteplassen viktigere enn for tidligere generasjoner. De vil ha balkong, sier direktøren i Plan- og bygningsetaten, Ellen de Vibe. Hun mener det er en kjempemessig gevinst for boligen å få et uterom. Og kanskje spesielt viktig for bokvaliteten i små leiligheter. Vi møter direktøren på hennes takterrasse i toppleiligheten i Marienlyst Park. Den korrekte betegnelsen er "loggia", men direktøren insisterer på å omtale den som takterrasse. Hun har to.Pågangen er så stor at plan- og bygningsetaten og byantikvaren i Oslo har gått sammen om å få laget en såkalt "Balkongveileder". Målet er at de som ønsker å bygge balkong skal vite hva de bør ta hensyn til når de søker om å tillatelse. Det er en rekke regler i forhold til estetikk, bredder, lengder og arkitektur.

Balkonger på vestkanten.

Det var først på vestkanten at de tradisjonelle 1800-tallsmurgårdene ble utstyrt med balkonger, men svært mange murgårder ble oppført uten, spesielt på østkanten. På 1930-tallet ble det vanlig med balkonger på bygårder. Før det var ikke det å ha en uteplass prioritert. Balkongene ble gjerne benyttet til lufting. Man dyrket ikke sol og friluft på samme måte som under funksjonalismen. - Med funksjonalismen, som kom på 1930-tallet, begynte man å bli opptatt av å nyte utelivet. Lys, luft og store vindusflater ble vanlig. Selv mange av de minste og enkleste leilighetene fikk nå balkonger, ifølge byantikvar Marte Boro. Før annen verdenskrig ble det bygget mange små leiligheter. Disse gårdene hadde sjelden balkong. Det viktigste var å skaffe folk et sted å bo, men det ble heller lagt vekt på høy kvadratmeterutnyttelse og tilknytning til parker og rekreasjonsområder. Feltet øverst på Kampen var ett av stedene hvor det ble bygget mange små leiligheter på 1930-tallet. Disse ble bygget uten balkong. "Sinsenbyen", som ble bygget i årene 1930- 1940, var også uten balkonger. Men her ble det satt opp brannbalkonger, for å sikre rømning til stigebil.

Stor pågang.

Interessen for å få bygget balkong på gamle gårder er stor. Søknadene renner inn til Plan- og bygningsetaten. Rundt 300 har søkt årlig de siste to årene. Hittil i år har 85 søkt. Det er stort sett boligsameier og borettslag som søker. Dermed er antallet balkonger betydelig høyere enn antall søkere. Det gis sjelden avslag på slike søknader. Behandlingstiden på søknader om balkong er lang. - Målet er at behandlingstiden for søknader av enkle tiltak som er i samsvar med gjeldende planer og balkongveilederen skal ned til tre uker i løpet av denne våren, sier de Vibe. På bevaringsverdige gårder må søknaden gjerne innom Byantikvaren før det gis endelig svar. I enkelte områder er arkitekturen så spesiell at det sjelden tillates balkong. Boro og de Vibe håper "Balkongveilederen" skal gjøre det lettere for folk å søke riktig første gang, noe som igjen vil kutte behandlingstiden. Det er som oftest lettere å få tillatelse til å sette opp balkong mot bakgård enn mot offentlig gate eller park. - På 1800-tallsgårder i indre by, tillates det gjerne balkonger inn mot gårdsrom. Man kan ikke ta det som en selvfølge at man får sette opp balkong mot det offentlige rom på slike fasader, med mindre det kan dokumenteres at det har vært balkong der tidligere. Disse fasadene har gjerne mye stukkdekorasjoner, og inngrep med balkonger vil ødelegge det arkitektoniske uttrykket disse fasadene har, sier Boro. Hvis gårdsrommene er trange, må man gjerne redusere dybden på balkongen.

Sjelden tillatelse.

Det er også områder i Oslo hvor det sjelden tillates balkonger på gamle gårder; som i "storgårdskvartalene" på Lindern, Torshov og Jessenløkken på Majorstuen. - Disse gårdene vender mot hverandre og har store felles gårdsrom i midten. Det egner seg dårlig med balkonger inn mot disse gårdsrommene. Disse gårdene har gjerne fint formede fasader både mot gårdsrom og mot gaten. Nye balkonger vil passe dårlig inn fordi bebyggelsen har enkle og glatte bygningsvolumer, sier de Vibe.

Uteplassen er viktig for Ellen de Vibe. Direktøren i Plan- og bygningsetaten bor i en av toppleilighetene på Marienlyst Park. Hun har takterrasse på begge sider av leiligheten.