Sover bedre med alarm på armen

Ellen Margrethe Sundbys klokke er ikke som andre klokker: Hun kan trykke på den hvis noe er galt eller hun er engstelig, og hun får umiddelbart hjelp.

Klokken til fru Sundby ser ut som et lite, svart smykke. Den sender fortløpende signaler til pleierne på vaktrommet på Stabekk bo- og behandlingssenter, som dermed vet om hun går ut av rommet eller ut fra avdelingen. Den fungerer også som en trygghetsalarm: 78-åringen kan trykke på en knapp hvis hun blir usikker eller redd.

Bærum kommune regner med å spare omkring to årsverk på hver av institusjonene som har fått nye pasientvarslingssystem, som klokken til fru Sundby.

Bent Høie: Flere piloter enn SAS

Mange kommuner har latt beboere som Ellen Margrethe Sundby prøve ny teknologi. Helseminister Bent Høie (H) mener tiden nå er inne til at flere kommer innfører slike hjelpemidler, og at utprøvingsfasene i kommunene må over i det mer permanente.

– Kommunehelsetjenesten har hatt flere piloter på dette området enn SAS og Norwegian tilsammen. Nå må velfedsteknologi bli det normale, det gir bedre helse og omsorgstjenester for brukerne, sier Høie.

• Gjelder ikke bare eldre: 6 av 10 vil overvåke barn

Digitalt tilsyn om natten

Helsedirektoratet anbefaler nå at kommunene innfører følgende teknologi:

• Digitalt tilsyn
• Sykesignalanlegg og pasientvarslingssystem
• Logistikkløsning for mer optimale kjøreruter

I Bærum kommune har man prøvd ut et system der beboerne har digitalt natt-tilsyn. Det består blant annet av ulike sensorer som sengematter eller sensorlaken. Disse registrerer når beboerne er i ferd med å gå eller falle ut av sengen.

– Pasientene blir tryggere

Erfaringen så langt er at det forhindrer fall. Personalet får beskjed før pasienten går ut av sengen, og eventuelt faller på grunn av dårlig balanse.

– Hensikten er å kunne våke over, ikke overvåke, beboere og brukere, sier kommunalsjef for pleie og omsorg, Morten Svarverud.

– Hva er tilbakemeldingen fra beboerne?

– Mange sier de opplever større trygghet og mer frihet. Det skaper også mer aktive beboere.

Har dører uten nøkkel

Kommunen har også installert elektroniske dørlåser, som de mener gir økt trygghet. Slik trenger man ikke være redd for at medarbeiderne kan miste nøklene, og man vet til enhver tid hvem som har besøkt beboeren og når dette har skjedd.

– På lengre sikt er det mulig å høste flere gevinster. Knyttet til elektroniske låser har vi beregnet en gevinst på 600.000 kroner, cirka et årsverk på de rundt 50 låsene som er prøvd ut, sier kommunalsjef Svarverud.

Kommunen har ikke prøvd ut elektroniske medisindispensere i stor skala, men ut fra erfaringene så langt regner kommunalsjefen med at det kan gi en årlig besparelse på omkring to millioner, tilsvarende to årsverk.

• Ønsker vi påbud? Stortinget åpner for gps-tvang for demente

Høie: I år skal flere ta dette i bruk

Helseminister Bent Høie har sans for alarmklokken.

– Beboerne opplever større mestring, de ansatte får det bedre på jobb, og kommunene sparer penger. Den store utfordringen er at dette fremdeles ikke er etablert i flere kommuner. Dette krever tydelig satsing og ledelse i kommunene, sier Bent Høie.

– Vil du at alle kommuner skal innføre alt som finnes av teknologi?

– Nei, det er den enkelte kommunen som vet hva som er best for dem. Men 2016 må være det siste utprøvingsåret, 2017 blir året der flere kommuner tar dette i bruk.

Erstatter mennesker med teknologi

Bent Høie er ikke betenkt med å bytte ut låser og medisindispensere.

– Har dere fremdeles den gamle og syke i hovedfokus når man erstatter mennesker med teknologi?

– Ja, det politikerne ofte omtaler som varme hender oppleves ofte av brukeren som klamme hender. Tenk deg selv at du trenger tilsyn om natten: Fremmede og ulike mennesker åpner døren og stikker hodet inn. Det vil ikke alltid oppleves som godt. Det er trygt i den forstand at det ikke har vært noe alternativ, men for mange brukere er det mye bedre med en teknologisk trygghet, sier Høie.

Helseminister Høie sier den nye teknologien legger stor vekt på at selv om man er blitt redusert, så får man hjelp til å mestre dagliglivets gjøremål.

– Det oppleves for mange som veldig positivt. Man må slutte å omtale teknologi som noe kaldt og fremmedgjørende, men være klar over at det også føler til mestring og trygghet.