Norge

Tusenvis av utlendinger kommer til Norge uten ID-papirer. 90 politifolk jobber på heltid med å finne ut hvem de er.

Politiets utlendingsinternat er bygget for å sperre inne folk én eller to dager før de sendes ut av Norge. George Benadi har 1350 overnattinger bak piggtråden på Trandum.

George Benadi savner familien, som han kun har snakket med på telefon de siste fem årene. Foto: Rolf Øhman

  • Thomas Olsen
    Journalist

Fredag 18. januar ble 35 år gamle Benadi fengslet for fire uker, til 10. februar. Slike varetektskjennelser med utlendinger avsies nesten daglig i Oslo tinghus.

Men akkurat denne saken er spesiell: Nå har 35-åringen sittet sammenhengende innesperret på Trandum i 610 dager.

Innelåst i 45 måneder

Siden 2009 har politiet og norske myndigheter forsøkt å sende Benadi ut av landet. Men usikkerhet om statsborgerskap og identitet har ført til at han siden 2011 har sittet internert tilsammen 45 måneder fordelt på tre perioder.

Selv hevder han hardnakket at han er fra Libya, mens norske utlendingsmyndigheter mener mannen er fra Nigeria.

– Siden 2015 har de sagt at jeg skal sendes ut i morgen. Jeg er blitt truet med utsendelse kanskje 100 ganger, men ingenting skjer, sier George Benadi.

Fredag 18. januar fikk politiet grønt lys til å holde George Benadi fengslet i fire nye uker. Borgarting lagmannsrett avviste Benadis anke. Her er Benadi og tolk på videolink fra Trandum. Til høyre Benadis advokat, Silje Stridsklev. Foto: Rolf Øhman

Samme mat som i 2012

Aftenposten møter 35-åringen på besøksrommet på politiets utlendingsinternat Trandum, like inntil flyplassen på Gardermoen.

Her interneres kriminelle utlendinger som skal utvises, og asylsøkere med avslag som skal returneres til hjemlandet.

Benadi er begge deler: Han er straffedømt for heleri og har fått avslag på asylsøknaden sin.

– Alle som er her, skal sendes ut, så de som jobber her, behandler deg deretter. Det er den samme maten her som i 2012. Ingen variasjon. Det er ingenting å gjøre her og ikke mulig å jobbe. Hele verden liker Norge, som er kjent for demokrati og frihet. Men det gjelder ikke på Trandum, sier Benadi.

  • 5482 stakk av fra norske mottak i 2016: Nå vil Regjeringen sette fotlenker på asylsøkere.

7 av 10 sitter under tre døgn på Trandum

De aller fleste som er innom utlendingsinternatet, er der kun i kort tid. I fjor varte 28 prosent av oppholdene i under ett døgn og 39 prosent av oppholdene i ett til tre døgn.

Samtidig er utlendingsloven klar: Det er ingen tidsbegrensning for fengsling av straffedømte utlendinger.

– Det er ikke et mål for politiet at personer skal oppholde seg lenge på utlendingsinternatet, sier Jan Olav Frantsvold i Politiets utlendingsenhet (PU).

Ifølge politiets registreringer har Benadi nå det lengste sammenhengende oppholdet på Trandum.

De fire som også har sittet over 500 døgn sammenhengende på utlendingsinternatet. Alle disse har fått avslag på søknad om beskyttelse i Norge. Flere av dem er straffedømt.

70 prosent av de som sperres inne på Trandum blir sendt ut av landet i løpet av tre døgn. Resten av de internerte utlendingene blir sittende i månedsvis fordi Politiets utlendingsenhet sliter med å avklare identitet og få til utleveringsavtaler med mottakerlandene. Foto: Rolf Øhman

27.000 kan ha feil ID

Grunnen til at George Benadi og flere andre utlendinger blir sittende i månedsvis på Trandum, er de store utfordringene med å avklare identiteten deres.

– Det er tingretten som avgjør hvem som fengsles. Ingen som samarbeider med politiet om å avklare identiteten sin, vil måtte oppholde seg på utlendingsinternatet over lang tid. De innsatte sitter dermed på nøkkelen i sin egen sak, sier avdelingsleder ved juridisk avdeling i PU, Jan Olav Frantsvold.

Nasjonalt ID-senter kom i fjor med rapport om at de hadde avdekket 767 falske ID-papirer i flyktningåret 2015 og advarte samtidig om at opp mot 27.000 personer kunne være registrert med gal identitet i Norge.

De innsatte sitter på nøkkelen i sin egen sak. Avdelingsleder i Politiets utlendingsenhet, Jan Olav Frantsvold.

George Benadi har vært på Trandum i tilsammen 45 måneder. Han har sett flere statsråder besøke utlendingsfengselet. - De bare tar bilder utenfor, viser frem en ny avdeling, så drar de igjen. De sier at det er bra på Trandum. Det er bare tull. De skulle ha kommet til den gamle avdelingen og sett alle som bor der. Hvor stressende det er å være her. Foto: Rolf Øhman

Kun 1 av 10 har pass

Kun rundt 10 prosent av dem som søker asyl i Norge, fremviser et pass sammen med søknaden. Under halvparten av asylsøkerne som ankom i 2015, fremla en form for ID-dokument. Og det betyr ikke nødvendigvis at dokumentene er ekte eller tilstrekkelige for å fastslå vedkommendes identitet.

– Avdekking av forfalskede eller korrupt anskaffede pass og ID-dokumenter og deretter avklare riktig identitet er særdeles tid- og ressurskrevende, sier seksjonsleder på ID-avdelingen i PU, Håvard Johnsen Bekk.

90 personer i Politiets utlendingsenhet (PU) jobber på heltid med å avklare ID og statsborgerskap.

Uten pass eller ID-papirer kan en asylsøker eller utvist utlending kjøpe seg tid i Norge. Usikkerhet om identitet blir et kjempeproblem for myndighetene når vedkommende skal sendes ut.

– En retur er avhengig av et gyldig reisedokument i form av enten et gyldig pass eller en aksept med reisedokument utstedt av hjemland på bakgrunn av en verifisert identitet, sier Johnsen Bekk.

Fra Nigeria eller Libya?

George Benadi søkte asyl uten noe som helst ID-papir. Han forteller selv at han kastet sitt ID-kort fra Libya da han reiste via Tunis over Middelhavet til Italia.

Men Benadi ble registrert som nigeriansk da han søkte asyl her i 2009.

– Da jeg søkte asyl, skrev de at jeg var fra Nigeria. Det er feil, sa jeg. Men advokaten min sa at det trengte jeg ikke endre, for jeg ville uansett returneres til Italia. Det er grunnen til at politiet bare fokuserer på Nigeria.

Benadi tror at grunnen til at han er blitt registrert som nigeriansk statsborger er at hans far var nigeriansk innvandrer i Libya.

– Situasjonen endret seg i Libya etter at jeg kom hit. Nå er det vanskelig å få tak i dokumenter derfra, sier han.

Fjorårets asylstatistikk viser at innvilgelsesprosenten for asylsøkere fra Nigeria lå på kun 13 prosent, mens 55 prosent av asylsøkerne fra Libya fikk positivt UDI-vedtak.

Slik finner politiet utlendingers identitet

Mye tid brukes på å finne personers identitet gjennom søk i Schengen-områdets asylinfosystem, matche fingeravtrykk i Schengens visumdatabase VIS, gjennom Interpol og andre registre.

Deretter må politiet forsøke å avklare identitet og statsborgerskap ved ulike undersøkelsesmetoder, for eksempel språktester og å få utlendingen avhørt av ulike lands utenriksstasjoner eller migrasjonsmyndigheter.

PU bruker også informanter og kan spane på aktuelle miljøer. Flere tunge ID-saker blir løst ved at PU får tips om å undersøke en bolig hvor det kan finnes identitetsdokumenter og andre spor.

Først når identiteten er avklart, kan returen til hjemland skje i tråd med returavtaler. Men slike avtaler har ofte lange varslingsfrister som gjør at utlendinger blir sittende ekstra lenge på Trandum.

– Har motarbeidet politiet

Politiets utlendingsenhet opplyser at Benadi i 2012 ble avhørt på telefon fra Libyas ambassade i Danmark, som fastslo at han ikke er borger av Libya.

Men siden har man slitt med å få Nigeria til å vedkjenne seg Benadi.

– Benadi har vært forsøkt fremstilt for den nigerianske ambassaden i Sverige flere ganger siden 2012. Han har motarbeidet dette ved blant annet å opptre utagerende, oppfarende, nektet for at han snakket engelsk. Han har ved en rekke ganger på spørsmål fra ambassadens representanter besvart spørsmålene på norsk og nektet å snakke engelsk. Ved andre anledninger har han på alle spørsmål fra ambassaden gjentatt den samme setningen på arabisk, helt til ambassaden har valgt å avbryte fremstillingen, forklarer Bekk i PU.

– Manglet informasjon i to år

– Norge har tidligere samarbeidet med Nigeria om utsendelser. Hvorfor har denne saken tatt så lang tid?

– Vi har et godt samarbeid med nigerianske myndigheter. Norsk politi hadde frem til november 2016 ikke nok informasjon om Benadi til at ambassaden kunne utstede reisedokument, svarer PU.

Vanskelig å returnere asylsøkere

Politiet opplyser at det også kan være vanskelig å returnere asylsøkere med avslag, selv om de har dokumentene i orden.

Det er store forskjeller mellom mottagerland når det gjelder returforutsetninger.

– Dokumenter er ofte kun ett av flere vilkår som må være oppfylt for å kunne få til retur. Returforutsetningene endrer seg stadig, og norske myndigheter jobber kontinuerlig med å få til godt retursamarbeid med mottagerlandene, forklarer Johnsen Bekk i PUs ID-avdeling.


Returer for 740 mill

  • Nesten 70 prosent av PUs ressurser gikk i fjor med til returarbeid.
  • Totalt kostet dette opp mot 740 millioner kroner.
  • Rundt 40 prosent av ressursinnsatsen i avdelingen knyttes til ID-arbeid
  • Da har man ikke tatt med bemanning til selve uttransporteringen og de 245 årsverkene som drifter politiets utlendingsinternat på Trandum eller de rundt 80 årsverkene ved Utreisesenteret ved Oslo Lufthavn.

Fristen for Italia-retur gikk ut

Benadi vil helst returneres til Italia, der kona og hans to barn befinner seg. Men fristen til en såkalt Dublin-retur til Italia, der han søkte asyl først, gikk ut i juli 2011.

Da satt Benadi varetektsfengselet, siktet for heleri og dokumentfalsk.

Han ble i mars 2012 dømt for å ha oppbevart og overført penger som stammer fra kriminalitet. Da hadde han også fått avslag på asylsøknaden. Han fikk en straff på 8 måneders fengsel, men hadde da sittet 11 måneder i varetekt. Benadi ble derfor overført til Trandum og fikk et utvisningsvedtak.

Etter flere år mener politiet at de har fått en avtale om å returnere George Benadi til Nigeria. Selv sier han at han heller vil dø enn å bli tvanssendt til dit. Foto: Rolf Øhman

– Prøver bare Nigeria

– Politiet mener at du selv har skylden for at det har tatt så lang tid?

– Jeg samarbeider. Politiet kjenner til min familie. Det er lenge siden jeg ga dem telefonnummeret til familien min. Jeg ba dem snakke med det libyske konsulatet. Jeg har kun én gang vært i kontakt med Libyas ambassade, mens jeg har vært 14 ganger hos den nigerianske ambassaden Hvorfor bruker de ikke all den tiden på Libya i stedet for Nigeria, svarer Benadi.

– Hvorfor har du nektet å ta språktester?

– Jeg bruker arabisk i tingretten fordi det er mitt språk. Siden jeg har brukt engelsk når jeg snakker med min advokat eller andre på Trandum, så sier de at engelsk er mitt språk. Men det er ikke bare i Nigeria at man snakker engelsk. Hvis det skal være slik, ok, send meg til Storbritannia, USA eller Australia. Det snakkes også engelsk i Zimbabwe og i Sør-Afrika. Men de fokuserer bare på ett land – Nigeria. Jeg er fra Libya.

Nigeria nå: – Benadi er nigerianer

I slutten av november i fjor stilte George Benadi opp for en verifiseringsdelegasjon fra Nigeria. De skal ha konkludert med at det ikke var tvil om at Benadi er nigerianer. Han stammer trolig fra sørøst i landet og tilhører Igbo-folket i Nigeria, mener politiet nå.

– Jeg vil heller dø enn å dra til Nigeria, sier Benadi til Aftenposten.

– Hvorfor?

– Jeg kan ikke dra dit. Jeg kan like gjerne ta livet mitt på flyplassen. Hva skal jeg gjøre der? Jeg har ikke noe sted å dra, ikke noe sted å bo, og jeg har ingen penger. Hva skal jeg gjøre i Nigeria?

– Men det må vel være bedre i Nigeria enn å være i fengsel?

– Andre kan ikke bestemme det, jeg må få bestemme over mitt eget liv. Og jeg vil ha rettferdighet. Jeg vil ha tilbake min frihet herfra. Det er alt jeg tenker på nå.

Advokat: Han er fengslet, men ikke for lovbrudd

George Benadis advokat, Silje Stridsklev, sier dette om saken:

– Det er etter mitt syn problematisk at gjeldende regelverk åpner for fengsling på ubestemt tid, under forhold som ikke er ment for langvarig fengsling, for eksempel uten muligheter for utdannelse, jobb eller andre former for meningsfulle aktiviteter.

Hun minner om at fengsling etter utlendingsloven ikke skyldes straffbare handlinger, men begrunnes med fare for unndragelse eller at utlendingen ikke samarbeider for å få avklart egen identitet.

– Det bør gå en grense for hvor lenge personer kan holdes fengslet på dette grunnlaget, og det bør legges større vekt på den belastningen det er å være fengslet over lang tid, mener Stridsklev.

Exit Benadi i februar?

Nå tyder mye på at en av utlendingsmyndighetenes mest krevende utvisningssaker nærmer seg en løsning, selv om politiet i et tyvetalls fengslinger har hevdet at de snart har alle papirer i orden.

I Oslo tingrett 18. januar opplyste Politiets utlendingsenhet at Benadi nå er verifisert som borger av Nigeria og at reisedokumenter trolig utstedes i uke 6. Politiet skal også ha begynt å forberede en uttransport med charterfly i løpet av februar.


Aftenposten har i denne saken fått Benadis godkjenning til innsyn i alle PUs person- og saksopplysninger. Dette er sammenstilt med intervjuer og detaljer fra 34 ulike fengslingskjennelser, dommer og andre rettsreferater.

Les mer om

  1. Fratar ID-juksere statsborgerskap
  2. Politiets utlendingsenhet
  3. Asylsøkere
  4. Migrantkrisen i Europa
  5. Libya
  6. Nigeria

Fratar ID-juksere statsborgerskap

  1. NORGE
    Publisert:

    Reisebyråer tror ferieturer til hit vil ta av i 2019: For noen kan reisen være brudd på oppholdstillatelsen

  2. NORGE
    Publisert:

    Besøker hjemlandet ulovlig: Dobling i antall Syria-saker

  3. NORGE
    Publisert:

    Fikk opphold i Norge, men var mer enn to år i Irak. Nå kan oppholdstillatelsen ryke.

  4. NORGE
    Publisert:

    Hver fjerde flyktning fra Somalia har vært på reise i hjemlandet. – Jeg har lyst å bidra der.

  5. NORGE
    Publisert:

    Lovendringen som skal straffe asyljuks, gir millionsmell

  6. NORGE
    Publisert:

    Mahamud tapte ankesaken om norsk statsborgerskap