Har du sett denne ved månen? Det er hverken en UFO eller en stjerne.

Et kraftig, lite lys har gitt månen selskap i klarværet. Ikke ring astronomene for å slå alarm.

– Det er en klassiker. Folk forventer ikke noe naturlig på stjernehimmelen som lyser så sterkt. De tror det er et fly eller en UFO.

Håkon Dahle, forsker ved institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, er ikke overrasket over at mange stirrer fascinert mot himmelen i klarværet nå. Eventuelt ringer fagfolk for å varsle.

Når mørket senker seg, dukker det nemlig opp et kraftig, lysende fenomen et stykke nedenfor månen. Som altså mange tror må være noe ekstraordinært.

Men det er rett og slett planeten Venus. Den mest lyssterke planeten i solsystemet, etter solen og månen.

– Den lyser faktisk så sterkt at står du på et mørkt sted kaster den skygge, forklarer Tor Aslesen, leder i Norsk Astronomisk Selskap. Også han vant til at mange stusser når Venus viser seg i all sin prakt. Sannheten er at det skjer ganske regelmessig.

Både morgen- og aftenstjerne

Venus ligger innenfor jorden i planetsystemet og vil pendle frem og tilbake foran solen i løpet av et kvart år. Den svinger dermed mellom å være morgen- og aftenstjerne.

– Vi ser den enten på vei til eller fra jobben. En gang i året dukker den opp som aftenstjerne, altså som nå, forklarer han.

– Det fine er at den står lavt i horisonten så vi ser den godt. Nå er den synlig i hele Fastlands-Norge. Om en uke vil den bli synlig også på Svalbard, sier han.

Grunnen til at Venus lyser så kraftig er at den er nesten totalt dekket av hvite skyer, og dermed reflekterer sollyset usedvanlig sterkt.

• Venus atmosfære: Et dypdykk i et inferno av lyn, vind og varme.

240 år til neste gang

Du kan altså nyte en vakker, men ikke spesielt uvanlig utsikt til Venus akkurat nå. Det var annerledes i 2012. Da var vi vitne til en såkalt Venus-passasje, en svært sjelden posisjon der planeten beveger seg mellom jorden og solen, og sett fra jorden, passerer over solskiven.

– Det er faktisk 100 år til neste gang dette skjer. Og hele 240 år til neste gang vi vil kunne se det skje fra Oslo og Norge, fastslår Aslesen, som anbefaler oss å se godt på Venus nå likevel.

• Her kan du se Venus-passasjen live sett fra Oslo i 2012.

Betlehemsstjernen?

– Men stemmer det at Betlehemsstjernen, selveste julestjernen, også var Venus?

– Det vet vi faktisk ikke, innrømmer han, og kan ikke si annet enn at Venus er en av flere planeter som har vært «inne i bildet». Man antar nemlig at de tre vise menn var klar over at visse planeter «går frem og tilbake», til de snur og tilsynelatende står stille mot bakteppet av stjerner.

– Det var nok den bevegelsen de snakket om for stjernen som viste dem vei. Og vi vet at syv år før Kristus sto Jupiter og Saturn stille sammen, sier Aslesen.

Men julestjerne eller ikke. Nå opptrer planeten Venus som aftenstjerne og månens nabo, og det gjør den på en kveldshimmel nær deg.

• Vil du lese mer om Venus: Solsystemets skrekkabinett
• Noen er ekstra interessert i stjernene: Hvorfor kysse når man kan se på stjernehimmelen?