Norge

Forsvarer for fem av de fengslede afghanerne: – Samlebåndsbehandling i retten

I løpet av noen dager ble 62 unge afghanere varetektsfengslet i Oslo tingrett. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Advokatforeningen reagerer med vantro når Oslo tingrett har brukt ned i ti-femten minutter på rettsmøter hvor alt skal tolkes før folk fengsles i påvente av å bli kastet ut av landet.

  • Caroline Enge
  • Bjørn Egil Halvorsen
    Journalist

Aftenposten fortalte fredag at Politiets utlendingsenhet har gjennomført en omfattende aksjon mot unge afghanske menn som har fått avslag på asylsøknadene sine. 62 er fengslet. Beslutningene er tatt i fengslingsmøter som har vart ned i ti minutter.

– Dette er ikke en rettsstat verdig. Det smaker av summariske avgjørelser og har en fryktelig dårlig klang, sier medlem av advokatforeningens hovedstyre, Arild Dyngeland, om prosessen.

Han mener at 62 varetektsfengslinger på noen få dager minner om samlebåndsbehandling:

– Å bli fengslet i løpet av et rettsmøte som varer i ti minutter når alt skal tolkes begge veier er en veldig sterk inngripen i den enkeltes liv. Det virker uforsvarlig, sier Dyngeland.

Advokat Arild Dyngeland. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Av rettsbøkene fremgår det at Politiets utlendingsenhet (PU) satser på å uttransportere de fengslede med spesialtransporter 3., 5. og 12. desember.

– Alle som fengsles har to uker på seg til å angripeen kjennelse. Jeg er spent på om lagmannsretten vil være med på det samme råkjøret, sier Dyngeland.

  • Les også: Natt til tirsdag startet politiet en storstilt aksjon der tilsammen 73 afghanske menn ble pågrepet og informert om at de hadde fått endelig avslag på sine asylsøknader. I svært mange av sakene er utvisningen begrunnet med at guttene er eldre enn de har oppgitt.

– På grensen til det uforsvarlige

– Jeg mener en slik samlebåndsbehandling ikke gir retten tid eller mulighet til å gjøre en individuell vurdering, sier Cathrine Grøndahl.

Hun var oppnevnt som forsvarer for fem av afghanerne, og kaller behandlingen av sakene på grensen til det uforsvarlige:

– Jeg fikk dokumentene dagen i forveien, og hadde forberedt en del rettskilder, blant annet rapporter om medisinske aldersvurderinger og om forholdene på Trandum. Da er det ekstra frustrerende at det hele fares over med harelabb, sier Grøndahl.

To av sakene vil hun nå anke videre til lagmannsretten.

– Det er alvorlig å fengsle unge mennesker som kanskje er under 18 år, og bør bare skje dersom det er tvingende nødvendig. En kan godt forstå at det er problematisk at mange stikker av og blir borte, men unndragelsesfare gjelder først og fremst de som har reist rundt eller prøvd å stikke av før. Her er det snakk om folk som sitter på et mottak og ikke har gjort noe, sier Grøndahl.

  • Les også:

Advokat Cathrine Grøndahl Foto: Advokatfirmaet Hestenes og Dramer & Co

Tingrettsdommer: – Påvirker ikke rettssikkerheten

Tingrettsdommer Ina Strømstad i Oslo tingrett sitter i dommernes mediegruppe. Hun sier det var ulik lengde på rettsmøtene, avhengig av sak og kompleksitet.

– Det er viktig å understreke at dommeren har dokumentene på forhånd, og har satt seg inn i saken før rettsmøtet starter. De 62 sakene er dessuten temmelig likeartede – det innebærer at en sak kan ha overføringsverdi til den neste. Jeg vil også fremheve at utlendingsloven angir nokså konkret hvilke momenter som er relevante for å konstatere unndragelsesfare og terskelen nokså lav for å fengsle på grunnlag av slik fare, sier Strømstad.

Tingrettsdommer Ina Strømstad Foto: Lise Åserud / NTB SCANPIX

– Så det er forsvarlig å gjennomføre et fengslingsmøte ved hjelp av tolk på ti-femten minutter?

– Jeg kan ikke kommentere de enkelte sakene, men de forholdene jeg har nevnt over bidrar til at rettsmøtene går nokså raskt. Dommeren bruker den tiden som er nødvendig for å få saken tilstrekkelig opplyst. Det gjelder uavhengig av antall rettsmøter, sier tingrettsdommeren.

Hun sier hver dommer ikke behandlet flere saker enn normalt, men at tingretten satte inn ekstra bemanning fordi politiet sendte flere fengslingsbegjæring enn de vanligvis gjør.

  • Les også:
Les også

Hareide om Trandum: - Barn skal ikke plasseres i fengsel. Ferdig snakka!

Flere svært korte møter

Aftenposten har gått gjennom 43 av kjennelsene. Hvert fjerde fengslingsmøte - hvor siktede og dommeren, tolken og forsvareren alle skal få sagt sitt - varte i 20 minutter eller kortere tid.

I flere tilfeller har en tingrettsdommer (62) bare skrevet når rettsmøtet startet, og ikke når det ble avsluttet, slik loven krever.

Det korteste fengslingsmøtet startet torsdag 17. november klokken 14.40. Ifølge retten forelå «konkrete holdepunkter for at utlendingen vil unndra seg iverksetting av vedtaket».

Nøyaktig ti minutter senere er kjennelsen lest opp og oversatt, den fremstilte er gjort kjent med muligheten til å anke vedtaket, fått forklart frist og fremgangsmåte, og erklært at han godtar kjennelsen.

Retten ble hevet klokken 14.50.

– Fikk komme til orde

Det var dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen som avsa den aktuelle kjennelsen.

Han forklarer det raske rettsmøtet med at den mannen som ble fremstilt samtykket til varetektsfengsling. Han anket heller ikke kjennelsen.

– Sånn sett skiller dette seg fra mange andre rettsmøter. Det var ikke så mye mer å forhandle om, sier Lilleaas Ellingsen.

– Jeg hadde fått dokumentene oversendt et døgn i forveien og lest dem grundig. Som det fremgår av rettsdokumentene, fikk vedkommende komme til orde. Hadde han hatt lyst å si mer, hadde rettsmøtet tatt lengre tid, legger han til.

Advokatforeningens leder, Jens Johan Hjort, frykter at utlendinger har fått et svakere rettsvern enn nordmenn:

– For oss norske har vi et trygt og godt rettssystem som gjør Norge til ett av de beste landene i verden å leve i. Men jeg føler at vi er i ferd med å få en paralell rettsstat hvor helt andre regler gjelder, og det bekymrer med, sier Hjort.

Geir Engebretsen, sorenskriver i Oslo tingrett Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Avviser råkjør

Også sorenskriver Geir Engebretsen sier alle sakene har fått normal og forsvarlig behandling i tingretten.

– Oslo tingrett skal som domstol behandle alle saker og begjæringer vi mottar. Vi har alltid som mål å gjøre det på en forsvarlig måte, sier Engebretsen, og fortsetter:

– Det har vært forsvarer til stede i alle sakene. Utlendingen har fått anledning til å forklare seg, og dommeren har brukt den tiden i retten som han eller hun har funnet nødvendig for å få saken forsvarlig belyst.

– Setter rettsikkerheten under press

Aftenposten har vært i kontakt med flere advokater som reagerer på den lynraske behandlingen av de 62 fengslingene.

President Curt A. Lier i Juristforeningen undrer seg over den korte tidsbruken i fengslingsmøtene, men understreker at han ikke kjenner saken ut over det Aftenposten forteller ham.

– Det er høyst uvanlig med så korte rettsmøter når alt skal tolkes, og det må være lov til å stille spørsmålstegn ved om det her er gitt mulighet for kontradiksjon og kravet om en individuell vurdering, sier Lier.

Leder av Forsvarergruppen, Marius O. Dietrichson, er også betenkt:

– Jeg er kritisk til at man kan bruke så kort tid på et tolket rettsmøte hvor dommeren skal gjøre seg forstått, den siktede skal komme til orde, forsvarer og aktor skal argumentere for sin sak og dommeren skal avsi kjennelse. Det setter rettssikkerheten under press, sier Dietrichson.

Marius Dietrichson, leder av Forsvarergruppen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB SCANPIX

Les også

Asylsøkere forstår ikke avslag - nå skal UNE skrixve klart og tydelig

Amnesty: – Fengsles uten å ha brutt loven

Amnesty er kritiske til måten sakene er behandlet på.

– Argumentet om unndragelsesfare brukes for å fengsle de unge afghanerne uten at de har brutt noen lov, basert på en antagelse om at de kanskje planlegger å gjøre det. Det er høyst problematisk både i en rettsstat og med hensyn til menneskerettighetene, sier kommunikasjonsrådgiver i Amnesty, Ina Strøm.

Hun påpeker at det også kan øke risikoen for at flere forsvinner fra mottak i frykt for at de skal hentes av politiet i en tilsvarende aksjon.

I politiets opprinnelige liste på 140 navn som skulle pågripes, hadde flere forsvunnet fra asylmottaket de bodde på, og kunne dermed ikke hentes.

  • Les også:
Les også

Norge tvangsreturnerer flest barn til Afghanistan

Politiet: Utlendingsloven åpner for kortere frist

Leder for juridisk avdeling i Politiets utlendingsenhet, Jan Olav Frantsvold, sier at det ikke er uvanlig at en person blir pågrepet og fengslet under behandlingen av saken sin.

– Dette kan for eksempel være i tilfeller der vi vet at personen ikke har snakket sant om identiteten sin og det er unndragelsesfare. Det gjøres en individuell vurdering i hver enkelt sak. Utlendingsloven åpner for å gi en kortere utreisefrist, eller unnlate å sette frist, i noen bestemte tilfeller. Et slikt tilfellene er dersom det foreligger unndragelsesfare, sier Frantsvold.

Les også

  1. Ekspertene jobber på spreng med å teste tenner og skjelett hos asylsøkere

  2. Innvandringskritisk på fritiden, lege for utlendinger uten lovlig opphold på jobb

Les mer om

  1. Politiets utlendingsenhet
  2. Politiet
  3. Asylmottak