Norge

– Slaget om havet vil avgjøres av kunnskap

Stadig flere nasjoner vil ha ressurser fra nordområdene. Her kan det raskt oppstår konflikter.

Økt kunnskap om ressursene og riktig fordeling, skal føre til lavest mulig konfliktnivå i nord. Her hentes det opp sedimenter ved Svalbard. Foto: Ole Magnus Rapp

  • Ole Magnus Rapp

Kunnskap og gode planer må være Norges beste verktøy for å unngå konflikt om ressursene i nord, mener forskningsdirektør.

Mens fisken i alle år har vært den viktigste ressursen i Barentshavet, har petroleum, oppdrett, skipsleder, fornybar energi, mineraler i havbunnen og bioprospektering kommet med som mulige nye konfliktområder.

– Slaget om havet vil avgjøres av kunnskap både om ressursene og om hvordan man fordeler dem rett. Nye forvaltningsplaner for de norske havområdene viser vei for en fremtidsrettet og løsningsorientert forvaltning med kunnskap som fundament, sier forskningsdirektør Erlend Moksness ved Havforskningsinstituttet.

En milliard til 300 prosjekter

Forskningsrådet har i løpet av de ti siste årene bevilget over en milliard kroner til mer enn 300 prosjekter under paraplyen «Havet og kysten». Flere tusen forskere har skaffet mer kunnskap om havets muligheter, og hvordan konflikter mellom nasjoner og næringer kan unngås. I dag skal noen av de viktigste resultatene offentliggjøres, og Erlend Moksness vil orientere om hvilken kamp det har vært og vil bli om havets ressurser.

Norske havforskere har siden slutten av -40 tallet samarbeid med russiske kolleger. Norge og Russland forvalter torskestammen i nord sammen, en modell som har løst konflikter og blitt en lærebok for flere andre kyststater.

Murring

Nå er forholdet Russland – Norge noe kaldere, og vår store nabo i øst mener fordelingene av godene i nord er skjev. Russland har mer enn antydet at råderett over Svalbard burde vært delt med Russland, og at Bjørnøya egentlig burde tilhørt dem. I tillegg liker ikke Russland at deres trålere blir straffet for det Norge mener er ulovlig fiske nær Svalbard.

– Med flere interessenter om beinet vil potensialet for konflikt øke. Det vil derfor være avgjørende å ha kunnskap om ressursene og effekten av menneskelig ressursbruk. Vi må også vite hvordan forvaltningens utforming og anvendelse påvirker økosystem og samfunn, sier Erlend Moksness.

– Bærekraftig forvaltning av selve ressursen vil stå sentralt for å håndtere eksisterende og kommende interessekonflikter, sier han.

Moksness påpeker at forskningsprogrammet «Havet og kysten» har hentet frem kunnskap som styrker forvaltningen av marine ressurser i norske kyst— og havområder.

– Fred og enighet

Mulige konflikter i nord var også tema da utenriksminister Børge Brende holdt åpningsinnlegg under konferansen Arctic Frontiers.

– Målet for den norske politikken er at Nordområdene er at her skal råde fred, stabilitet og internasjonal enighet, sa Brende.

Veteranen blant Russlands polarforskere, Artur Chilingarov, var mannen som plasserte Russlands flagg på havbunnen på Nordpolen. Han påpeker at verden må ta hensyn til at Russland er en stor aktør i nord.

–Uten internasjonalt samarbeid kommer vi oss ikke videre. Russland ønsker godt naboskap, konstruktiv dialog og en stabil politikk i nord, sier han.

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Svalbardtraktaten 100 år: Norge har full suverenitet, men også forpliktelser

  2. DEBATT

    Hva vil vi med Svalbard? | Per Arne Totland

  3. DEBATT

    Kampen om Arktis står mellom bruk og vern | Liv Monica Stubholt

  4. KOMMENTAR

    Norge og EU krangler om krabbefangst. Egentlig handler det om Svalbardtraktaten | Per Anders Madsen

  5. ØKONOMI

    Statoil borer nærmere Svalbard. Finner de olje, kan Norge dras for retten

  6. VERDEN

    Norske eksperter tror ikke på alarm om Kinas ambisjoner i nordområdene