Regjeringens nye veiselskap lover raskere og billigere veier – men med lavere standard
– På en del områder bygger vi med for høy standard i Norge, sier Ingrid Dahl Hovland, sjefen for veiselskapet.
Hovland lover motorvei til Hamar og forbi flere år før det er planlagt, og skal spare milliarder. Blant annet gjennom å fjerne veibelysning, bygge smalere veier og investere mindre i drenering og frostsikring, samtidig som Nye Veier innfører en ny gjennomføringsmodell med omfattende involvering av entreprenører og bruk at totalentrepriser.
Der er de ikke ennå.
– Ingen.
Det svarer sjefen selv på spørsmål om det etter et halvt års virksomhet finnes synlige spor etter Regjeringes nye selskap Nye Veiers innsats. Men hun beskriver papirinnsatsen, i form av kuttsjekk og saksbehandling, som formidabel.
Byggestart for tre store veiprosjekter til våren
Ingrid Dahl Hovland garanterer overfor Aftenposten at Nye Veier vil bygge motorveier raskere, mer effektivt og billigere enn Statens vegvesen, hennes tidligere arbeidsgiver.
– Ja, jeg gjør det. Vi ser store muligheter. For strekningen Kolomoen-Moelv ligger vi allerede 300 millioner under Veivesenets anslag, sier Hovland.
Ikke bare det. Regjeringens veiselskap lover at 43 km med motorvei, fra Stange syd for Hamar til Moelv, skal stå klare i 2021, delvis i 2020. Det er minst to år tidligere enn planlagt, ettersom åpning hittil løst er anslått til tidligst 2023.
Også E18-prosjektene Tvedestrand-Arendal og Rugtvedt (syd for Brevik) til Dørdal (nord for Kragerø) er klare for byggestart i 2017, ifølge Hovland etter rekordraskt arbeid i eget selskap og behandling i Stortinget.
«Tok tak i lokalpolitikerne»
– Hvordan fikk dere fremskyndet byggingen av Kolomoen-Moelv?
– Vi tok tak i lokalpolitikere, samlet dem i et rom og sa at hvis vi klarer å få til lokale vedtak på bompengefordeling, så skal vi jobbe for å få gjennom stortingsproposisjonen i vår. Vi fikk den gjennom. Det er egentlig helt utrolig, sier Hovland.
Punkt for punkt vil Nye Veier redusere motorveistandarden
Regjeringen har tatt åtte veiprosjekter fra Veivesenet og gitt dem til Nye Veier. Til sammen var de anslått til å koste 148 milliarder kroner. Hovland & Co. tror det kan gjøres 22 mrd. billigere ved å:
- Droppe veibelysning over lange strekninger.
- La terrenget ta seg av dreneringen i stedet for å bygge lukket drenering langs utvalgte strekninger.
- Redusere veibredde.
- Redusere krav til sikt.
- Redusere tykkelsen på asfaltlagene.
- Lage enklere frostsikring på utvalgte strekninger.
Slik forsvarer hun lavere standard
– Bedrer ikke veilys trafikksikkerheten kraftig?
– Nei, vi finner ikke noe i forskning som sier at det gir høyere trafikksikkerhet utenfor tettbebygd strøk og utenfor kryssområder. Vi har jo også viltgjerder langs veiene, sier Ingrid Dahl Hovland.
– Skremmer ikke erfaringene med telehiv på nye motorveier?
– Jo, det skremmer. Det samme med Skjeggestadbrua og raset i Hanekleivtunnelen. Det skal bare ikke skje på våre strekninger. Kvalitetssikring i gjennomføring er svært viktig.
– Mener du at Veivesenet har bygget for flotte motorveier?
– På en del områder bygger vi med for høy standard i Norge, mener vi. Det må inn et større kostnadsfokus. I Sverige er man gjerrigere på standardvalg, spesielt på strekninger med litt lavere trafikk, sier Hovland.
Veivesenet: – Kan bli dyrt å bygge billig
Aftenposten har referert listen over lavere standard for Terje Moe Gustavsen, direktør i Statens vegvesen. Slik svarer han:
– Det kan bli dyrt å bygge billig dersom utgiftene til drift og vedlikehold blir store. Og hensynet til trafikksikkerhet er sentralt i all planlegging og bygging av veier. Samtidig er det viktig hele tiden å se muligheter for endringer, eventuelt forenklinger, og ta i bruk nye metoder. I den sammenheng vil vi selvsagt bruke både egne og andres erfaringer.
Trygg Trafikk: Kan nulle ut dødsulykkene, men ...
– Det er litt farlig å si bare ja eller nei til lavere standard, sier seniorrådgiver og veteran i Trygg Trafikk, Bård Morten Johansen.
– I dag er forholdene ille på strekningen Kolomoen-Moelv. Motorvei kan nulle ut dødsulykken og kanskje fjerne ulykker med hardt skadde. Oppgradering trengs så fort som mulig, sier han.
– Hovland har nok rett i at trafikksikkerheten ikke umiddelbart blir svekket med standardene hun beskriver. Men kvalitet har også med levealder å gjøre. Vi vet at det tar lang tid å oppgradere veier i Norge når de er blitt gamle og slitne, sier Johansen.
Svenske veier til halv pris
Ifølge Nye Veier bygger svenskene motorveier til halve prisen av det Norge gjør, på grunn av:
- Enklere topografi.
- Raskere planlegging.
- Større og mer sammenhengende prosjekter.
- At kommunedelplan og reguleringsplan gjøres som én prosess.
- Enklere standard og design på selve veien.
– I Norge er selve planleggingen effektiv. Men så kommer lange perioder der det ikke skjer noe. Når planene blir liggende i skuffen, går de ut på dato, og vi mister både informasjon og kompetanse, sier Hovland.
- I over 40 år har striden stått om hvor E6 skal gå forbi Ringebu, lenger nord for Moelv.
Ringebu og Statens vegvesen har skiftet på å lede kampen. Til slutt vant kommunen.
Skal overlate mye av jobben til entreprenørene
Den tidligere prosjektlederen i Veivesenet kjenner seg igjen i anklagene mot etatens «vi vet best»-holdning. Nye Veier gir nå entreprenørene en helt ny rolle.
– Ved å involvere dem tidlig i prosessen kan entreprenørene konkurrere på egne, tekniske løsninger og selv bære risikoen, sier Hovland.
Entreprenørene skal også gis ansvar for drift og vedlikehold i 20 år etter at veien står ferdig, som et prinsipp.
– Da tror jeg at de nøye vil vurdere slitedekk og asfaltdekk. Å gjøre ting om igjen er dyrt, sier hun.
– Men om noe da oppstår, blir det ikke en diskusjon om ansvaret for vei og metode?
– Det er klart. Men filosofien bak modellen er at kompetansen sitter i bransjen, ikke hos oss, sier Hovland.
Veien skal bli til og leve i en 3D-versjon
Det er en side til ved NV-modellen som gir lys i øynene hos Hovland, nemlig gjennomført bruk av 3D-modellering av en vei.
– Med 3D-modellering for veikroppen kan vi samle fakta fra veioppbygging, materialbruk og gjennomføring. Det gir løpende dokumentasjon, kvalitetssikring av materiale og utførelse, sier hun.
I sin tur skal anleggsmaskiner, og kjøretøyene som ferdes på veien, automatisk samle informasjon som leggs inn.
– Vi ser for oss at det om noen år vil være mer automatikk i drift og vedlikehold av vei, gjennom digitalisering hele veien, og mot kjøretøyene, sier Hovland.
- Er du oppdatert på når og hvordan staten planlegging av nye veier, jernbane, lufthavner og kaianlegg?
