Norge

Flere koronavaksiner gir kroppen beskjed om fikse seg selv. Metoden vil kunne endre behandlingen av en rekke andre sykdommer.

Den revolusjonerende metoden kalles mRNA-teknologi, og skal gjøre kroppen i stand til å ordne opp selv.

Sykepleier Kristin Magnell setter vaksine på kollega Gunn Elisabeth Næss.
  • Bethen Steenbuch

Covid-vaksinene er de første eksemplene på at mRNA bruktes som medisin for mennesker. Men det vil antagelig komme mer, for forskere tror at mRNA -teknologi kan revolusjonere utviklingen av vaksiner. Det er også mulig å bruke teknologien mot andre sykdommer enn infeksjoner.

Denne genteknologien gir kroppen beskjed om å lage behandlingen den trenger selv – inne i kroppen. Den kan også få kroppen til å dempe funksjoner som skaper sykdom. Og den kan gi instruksjon om å angripe sykdomsfremkallende virus, som i mRNA-vaksinene.

Nå vurderes den for behandling av blant annet visse krefttyper og multippel sklerose.

Det forskes på RNA-terapi verden rundt. Ved forskningsinstituttet Sintef i Trondheim undersøker forskerne blant annet hvordan RNA kan reparere ødelagt hjertevev etter et infarkt eller drepe kreftceller sammen med immunforsvaret.

Her svarer seniorforsker Sven Even F. Borgos ved Sintef på spørsmål om mRNA-teknologien. Han har en doktorgrad i molekylærbiologi:

Seniorforsker Sven Even F. Borgos i Avdeling for Bioteknologi og Nanomedisin ved Sintef tror mRNA- teknologien vil bli brukt på stadig flere sykdommer.

Hvordan kan man få kroppen til å lage noe selv?

– En kode sendes inn i cellene i kroppen innpakket i små nanopartikler. Det får cellene til å lage antistoffer og immunreaksjon mot virus. Vaksinene fra Biontech/Pfizer og Moderna er laget med mRNA- teknologi. Målet er å forberede immunforsvaret på å bekjempe sykdomsfremkallende virus.

Hvorfor er mRNA-vaksinene en revolusjon innen vaksineteknologien?

– Den åpner blant annet for å utvikle vaksiner raskere. Det er viktig når nye virus eller bakterier forårsaker en epidemi.

Hvordan kan vi få nytte av mRNA-teknologi?

– Vi kan lage og endre vaksiner mye raskere enn før. Slik som nå under koronaepidemien. Teknologien kan også brukes på mange andre sykdommer. Da kalles det RNA-terapi.

Kreftvaksiner vil antagelig være det første mRNA-teknologien vil bli brukt på. Stoffskiftesykdommer og blodsykdommer er et annet område. Autoimmune sykdommer som MS kan være veldig vanskelig å behandle godt. Ved autoimmune sykdommer angriper kroppens immunsystem egne friske celler i kroppen. Forskningen på MS er på et tidlig stadium. Men den gir håp om ny forståelse og behandling for flere autoimmune sykdommer, for eksempel leddgikt.

Hva gjør mRNA-teknologien som andre medisiner ikke klarer?

– Stikkordet er presisjon. mRNA brukes kun til å lage akkurat det proteinet kroppen trenger. Det har nesten ingen andre effekter inne i kroppen, og derfor blir det minimalt med bivirkninger. Dette er annerledes enn de aller fleste tradisjonelle medisiner som for eksempel antibiotika og kjemoterapi ved kreftsykdommer.

Hvordan kommer mRNA inn i cellene?

– Vaksinene mot covid-19 settes inn i en muskel. mRNA er kapslet inn i en nanopartikkel som er laget av fett. Så leveres altså nanoinnkapslet mRNA ved vanlig injeksjon med sprøyte.

En av de største utfordringene med mRNA-terapi er å finne ut eksakt hvor og hvordan mRNA skal inn i kroppen. Hvor sprøyten settes er nemlig avhengig av hva som skal behandles. Nanopartiklene som omgir mRNA-et beskytter det fra å bli brutt ned i kroppsvæskene. Nanopartiklene kan også bidra til at mRNA kommer inn i riktig organ eller type vev.

– Hva skjer når nanopartiklene med mRNA kommer frem til en celle?

– Da bruker hver celle en del av sin cellemembran til å omfavne nanopartikkelen og dra den inn i en liten sekk.

Så kommer neste utfordring: Nå må nanopartikkelen komme seg ut fra denne sekken og over i selve det åpne innholdet – cytoplasmaet. Først når den er der, kan mRNA-et slippes ut og brukes til å lage det proteinet som det koder for. Det er med andre ord en del trinn som skal fungere. Men det er altså dette som skjer, når man får en mRNA-vaksine mot covid-19.

Hva gjør at teknologien kan brukes på så mangt?

– Systemet kan brukes på mange andre sykdommer uten å gjøre store endringer. Du kan levere det som skal inn i kroppen på samme måte enten det er vaksine eller medisin. Man må bare lage en ny RNA-kode for det som skal inn i kroppen. Å lage et nytt RNA er en rask prosess sammenlignet med mye annet innenfor medisinutvikling.

Les også

  1. Dette vet vi om vaksinene som Norge skal bruke

  2. Ny studie har som mål å forebygge mageplager over lang tid etter covid-19-smitte

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Bioteknologi
  3. Nanoteknologi
  4. Multippel Sklerose
  5. Vaksine
  6. Sykdom