Flere ønsker streng alkoholpolitikk

De siste årene har alkoholkonsumet økt kraftig i Norge. Nå vil flere nordmenn ha en mer restriktiv alkoholpolitikk.

Les også:

Det kommer frem i en ny rapport som Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) har laget for Helsedirektoratet.

Andelen som mener alkohol i Norge er for dyrt, har sunket kraftig på fire år. Færre enn før er enig i at vin bør selges i butikk. Andelen som mener promillegrensene er for strenge, er nesten halvert på fire år. Færre synes dessuten det er greit å smugle litt til eget forbruk.

–Våre studier tyder på at oppslutningen om en restriktiv alkoholpolitikk har økt. I rapporten peker vi på flere mulige forklaringer. En av dem er at alkoholforbruket har økt betydelig de siste 15 årene, og flere har kanskje opplevd alkoholens skyggesider, sier Elisabeth E. Storvoll, forsker ved Sirus.

Skjenking.

De siste årene har antallet skjenkesteder økt kraftig i hele landet, og tettheten av utsalgssteder og utesteder hvor alkohol selges, er stor. Mange kommuner har utvidet salgs— og skjenketider til det maksimale innenfor loven.

–Økt kjøpekraft har gjort at alkohol relativt sett er billigere enn tidligere. Det kan ha redusert motstanden mot prisreguleringer, sier Storvoll.

Ifølge Sirus-rapporten er det flere nå enn før som tror at høy pris og begrensninger i tilgjengelighet kan bidra til å begrense skadevirkningene av alkohol.

Fyll.

Undersøkelsen fra Sirus bygger på data fra seks befolkningsundersøkelser av personer over 20 år som Synovate har utført for Helsedirektoratet fra 2005 til 2009.

Oppslutningen om restriktiv alkoholpolitikk er størst blant kvinner, eldre, de med høyest utdanning og de som aldri eller sjelden drikker alkohol. I disse gruppene er det også en større andel som tror de alkoholpolitiske virkemidlene er effektive for å begrense skadevirkningene.

Det anslås at det er mellom 66500 og 123000 mennesker i Norge som har et risikofylt forbruk av alkohol. Ifølge Helsedirektoratet er alkohol det rusmiddelet som forårsaker de største skadene i Norge, både sosialt og helsemessig.

–Vi vet at alkoholforbruket har økt, og det er blitt flere skjenkesteder og Vinmonopolutsalg. Når folk har sett mer av de negative konsekvensene av fylla, kan det ha bidratt til at flere vil støtte, og ser betydningen av, den norske alkoholpolitikken. Når folk får mer kunnskap om alkoholens skader og andre negative virkninger, blir de mer åpne for tiltak som kan begrense de negative virkningene, sier Arnhild Haga Rimestad, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Økt polsalg.

Selv om forbruket av alkohol har økt, ligger Norge fortsatt på bunnen i alkoholforbruk pr. innbygger i Europa, ifølge Helsedirektoratet.

Funnene i rapporten fra Sirus støttes også av Vinmonopolets undersøkelser. I fjor mente 57 prosent av nordmenn at alt salg av vin, brennevin og sterkøl bare bør selges ved polutsalg. I 2002 var det 44 prosent som mente det. I 2000 var det 139 polutsalg i Norge. I fjor var tallet steget til 248.

Jens Nordahl, pressesjef i Vinmonopolet, mener moderniseringen av norsk alkoholpolitikk, med bedre tilgjengelighet, har ført til at flere nå synes norsk alkoholpolitikk er mer fornuftig.

–Veldig mange opplevde at norsk alkoholpolitikk, og Vinmonopolet, var i utakt med befolkningen på 1990-tallet. Så sent som rundt år 2000 var monopolordningen under et sterkt press. Nå har det vært bred politisk enighet om moderniseringen, med flere utsalgssteder, bedre tilgjengelighet og selvbetjening, sier han.