Norge

Forsker: - Integreringspolitikken er mer styrt i Norge enn i Sverige

Svenskene er så redde for å diskriminere at det kan stå i veien for integreringen, mener Fafos forskningssjef Anne Britt Djuve.

Forskningssjef Anne Brit Djuve i Fafo tror fokuset på diskriminering av flyktninger i Sverige har fjernet oppmerksomheten fra at mange av dem ikke er kvalifisert nok til å møte arbeidslivet.
  • Hanne Brønmo
    Journalist
  • Sol Sigurjonsdottir

Fredag skrev Aftenposten om hvordan oslopolitiet har brukt byen Södertälje i Sverige som et skrekkeksempel på dårlig integrering. I denne byen lever innvandrere og etniske svensker i stor grad adskilt.

Ordfører i Södertälje, Boel Godner, mener i midlertid at kriminaliteten i byen ikke har noe med det høye antallet flyktninger i byen å gjøre. Hun tvitret at «Norrmännen får leta dåliga exempel någon annanstans».

  • Les A-magasinets reportasje: — Vi bor i samme by, men ikke i samme verden

Større spredning i Norge

Fafos forskningssjef Anne Britt Djuve mener det er viktige forskjeller i integreringspolitikken i de to landene som kan ha bidratt til situasjonen i Södertälje.

- Bosetting av flyktninger er mer styrt i Norge. I Norge sprer vi nyankomne flyktninger over store deler av landet, sier Djuve.

Hun forteller at en stor andel av assyrerne i Sverige har flyttet til Södertälje fordi de vet det er et stort miljø der fra før.

- Sverige har hatt mindre systematisk satsing på ordninger som skal forberede flyktningene på livet i deres nye hjemland. Introduksjonsprogrammet i Norge er obligatorisk for alle flyktninger, mens det har vært frivillig for kommunene i Sverige om de vil ha det, sier hun.

Opptatt av diskriminering

Djuve påpeker også at diskusjonen rundt flyktningene er helt annerledes i Sverige enn i Norge.

— I Sverige har diskusjonen handlet mye om at diskriminering kan være årsak til arbeidsledighet. Det kan ha tatt oppmerksomheten bort fra betydningen av at mange flyktninger faktisk mangler grunnleggende kvalifisering i form av språkopplæring og arbeidsrettede tiltak.

Norge har et toårig introduksjonsprogram til alle flyktninger. Riktignok er det betydelige utfordringer knyttet til kvaliteten og innholdet i programmet, spesielt for flyktninger som har lite eller ingen utdanning fra før, påpeker Djuve.

Arbeidsmarkedet er nøkkelen

I en OECD-rapport fra 2011 ble Sverige kåret til industrilandet med størst forskjell i sysselsettingen mellom innvandrere og resten av befolkningen.

Djuve mener problemenei Södertälje ikke nødvendigvis handler om en høy andel flyktninger og innvandrere i befolkningen, men kombinasjonen av bosegregering, fattigdom og problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet.

— i Oslo er det en stor andel innvandrere som samtidig er lite integrert i arbeidsliv og samfunnsliv for øvrig. Foreløpig ser det likevel ut til at det går ganske bra med innvandrernes barn i utdanning og arbeidsliv her i landet.

Større aksept for forskjeller

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Anton Steen, sier Sveriges utfordringer er annerledes fordi de har åpnet grensene for mennesker på flukt fra krig og forfølgelse.

— Når Oslo-politiet snakker om Södertälje og parallellsamfunn som en stat i staten sikter en blant annet til alvorlige forbrytelser fra flere år tilbake som er pådømt. En bør være svært varsom med å generalisere fra slike hendelser, sier Steen.

Steen mener nabolandet gir innvandrerne selv større ansvar i integreringsprosessen og rettigheter på linje med alle andre og opplever at den svenske debatten har større tradisjon for å akseptere kulturelle forskjeller som en verdi i seg selv.

- Norsk integreringsdebatt er nok mer preget av et urealistisk mål om at alle skal bli norsk både i tanke og handling.

Les også

  1. Politiet stoppet invasjon fra Södertälje

  2. Få flyktninger får jobb i Norge