Norge

Lyttestasjon som skal oppdage atombomber, kan føre til bedre værvarsler

Forskernes funn kan bidra til at du om noen år kan stole mer på langtidsvarslene.

Flere slike installasjoner er spredd rundt på et område med en diameter på cirka en kilometer ved Bardufoss. Lyttestasjonene kan oppdage vulkanutbrudd, meteoritter, atombomber, andre eksplosjoner eller endringer i været. Foto: Norsar

  • Arild Færaas

6. mars var «eureka-øyeblikket» for de to forskerne Tormod Kværna og Sven Peter Näsholm hos Norsar.

Da ga en stasjon i Bardufoss som lytter på infralyd-bølger, resultater som gjorde at forskerne kunne dokumentere et værfenomen som kalles «brå stratosfærisk oppvarming».

Infralyd i atmosfæren som oppstår fra havbølger, kan påvise dette værfenomenet.

Infralyd kan fanges opp av målere på bakken langt borte fra der værfenomener eller atomeksplosjoner skjer.

Les mer om infralyd i faktaboksen under:

Stasjonens egentlige funksjon er å oppdage eventuelle atomprøvesprengninger i atmosfæren.

Infralydstasjonen kostet 10 millioner kroner da den ble installert i 2014, og er betalt av organisasjonen som overvåker prøvestansavtalen. Men håpet er at den kan brukes til mer, blant annet til værvarsling.

Det spesielle værfenomenet som ble dokumentert skjer når vinden brått endrer seg i stratosfæren. Det kan bli en oppvarming der oppe på opp mot 50 grader på et par dager. Stratosfæren ligger fra 10 til 50 kilometer over hodene våre.

Når dette skjer, vil det ofte bli mye kaldere på bakkenivå i Arktis i en periode i etterkant. Som følge av værfenomenet vil vinden her nede hos oss da vil dreie fra vestlig og våt, til østlig og tørr.

Og om vi ser på værstatistikken fra Nord-Norge og Svalbard i mars, ser vi en liten kuldebølge en drøy uke i etterkant av da værfenomenet ble målt ved hjelp av infralydmåleren.

En av de 960 «ørene» som er satt ut i skogen for å måle infralyd. Lyttestasjonen i Bardufoss skal ifølge Norsar være den største og mest moderne av sin type i verden. Det er ikke tilfeldig at dette stedet er valgt. Furutrærne rundt fungerer som støydempere. Foto: Lill-Torunn Kilde/Norsar

– Kan få data ingen andre metoder kan gi

Forskerne ved Norsar peker på at i områder mellom der værballonger kan fly og der satellittene går i bane rundt jorden, er det mangelfulle data. Da kan data fra infralydbølger gi informasjon som ingen andre kilder kan gi.

– Informasjon som vi før trodde var støy, bemerker forskningsleder Tormod Kværna.

  • Oles klode: Det ekstreme været er snart normalt

Infralyd-lyttestasjonen oppdaget 6. mars at vindene i stratosfæren endret seg, og en såkalt brå stratosfærisk oppvarming var i gang. Foto: Fra Norsar

Mer sikkerhet i langtidsvarslingene

Helt konkret er det mer sikkerhet i langtidsvarslingene Norsar-forskerne håper kan bli resultatet.

– Datamodellene kan da få litt mer info og kjøre mer presist, sier forsker Näsholm.

– Ved hjelp av disse dataene kan det være mulig å se om vi etter noen dager eller uker kan få en nedkjøling nede på bakken, legger Kværna til.

Om du spør en meteorolog hvordan været blir lenger fram enn en snau uke, vil han eller hun i dag være svært forsiktig med å uttale seg særlig bastant.

Fra venstre: Forsker Sven Peter Näsholm, administrerende direktør Anne Lycke og forskningsleder Tormod Kværna hos Norsar. Foto: Arild Færaas

Håper å samarbeide med Meteorologisk institutt, Cicero og Storm

Administrerende direktør Anne Lycke i Norsar sier at de nå håper å få støtte til et større forskningsprosjekt fra Forskningsrådet eller EU. Og at de ønsker å samarbeide med Meteorologisk institutt og Storm.

– Vi håper også å samarbeide med Cicero senter for klimaforskning om å gi informasjon til deres klimamodeller, sier Lycke.

I tillegg håper Norsar at målingene fra lyttestasjonen i Troms blant annet kan brukes til å varsle tidlig om at det har skjedd vulkanutbrudd eller andre eksplosjons-hendelser.

Inni dette bygget på Kjeller i Akershus overvåkes blant annet atomprøvesprengninger, vulkanutbrudd og jordskjelv. Foto: Arild Færaas

Nysgjerrige meteorologer

Øystein Hov er forskningsdirektør på Meteorologisk institutt. Han forteller at infralyd ikke er mye brukt i meteorologisk sammenheng.

– Men det kan ha potensial. I dag måles stratosfæren fra satellitter.

Satellittene befinner seg mye lenger borte fra jordoverflaten enn stratosfæren.

– Er du like optimistisk som forskerne at funnet deres kan gjøre langtidsvarslene sikrere?

– Jeg vil ikke være så direkte. Dette er ikke så kjent informasjon og det er heller ikke testet ut. Men som en kilde til informasjon virker det som det kan ha noe for seg, sier Hov til Aftenposten.

Les mer om

  1. Meteorologisk institutt
  2. Vær
  3. Klima
  4. Atomvåpen
  5. Forskning og vitenskap