Norge

Ny rapport: Slik bør norsk skole møte toppelevene

Hvordan kan elever med stort læringspotensial få et bedre skoletilbud? Et regjeringsoppnevnt utvalg vil justere opplæringsloven.

For første gang har en norsk offentlig utredning sett på hvordan man kan ta vare på elevene med stort læringspotensial. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

Resultatet av ett års arbeid med hvordan norsk skole bedre kan ivareta elever med stort læringspotensial, ble presentert på en pressekonferanse torsdag formiddag.

  • Les alle anbefalingene her.

Ifølge Kunnskapsdepartementet er det første gang det er laget en norsk offentlig utredning (NOU) om temaet.

– Mange elever som lærer raskere og mer enn andre får ikke nok utfordringer i skolen, innledet utvalgsleder Jan Sivert Jøsendal under fremleggelsen.

Vil justere opplæringsloven

Jønsendalutvalget foreslår blant annet å justere opplæringsloven for å tydeliggjøre at lovbestemmelsen om tilpasset opplæring også inkluderer elever med stort læringspotensial.

Jønsendal la også vekt på at skolene i dag ikke utnytter handlingsrommet de har for å tilpasse og organisere undervisningen.

– Man må bruke nivådeling der det er fornuftig. Utvalget vil ikke anbefale statiske inndelinger, men anbefaler at elever med stort læringspotensial i perioder kan jobbe med andre elever som også har stort læringspotensial, slik at de får bryne seg på andre med samme kompetanse.

Gjelder rundt 90.000 elever i grunnskolen

Jøsendalutvalget definerer elever med stort læringspotensial slik:

  • Presterer på høyt faglig nivå
  • Har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene
  • Har spesielle evner og talenter

Utvalget mener definisjonen favner 10–15 prosent av elevene - opp mot 93.500 elever i grunnskolen forrige skoleår - og at det innenfor denne gruppen igjen finnes 2–5 prosent elever med ekstraordinært læringspotensial.

Dette skrev Aftenposten om disse barna i går:

Først da klassen skulle lære om magnetisme i naturfagstimen, opplevde Siri Vee Kvebæk (10) at hun ble skikkelig utfordret på skolen. Hun går på Vettre skole i Asker og er ifølge rektor blant elevene som «strekker seg ut over snittet evnemessig». Foto: Ørn Borgen

Utvalget anbefaler flere tiltak for å gi elevgruppen et bedre skoletilbud. Noe går på rammebetingelser, noe handler om kunnskap, forskning og utdanning, mens andre tiltak er rettet mot kompetanse og undervisningspraksis.

Jøsendal sa under fremleggelsen at det aller viktigste for å få gode resultater er «fremragende læringsmiljøer».

– Det krever et nasjonalt fokus og profesjonssamarbeid.

«Når du går tom i dybden, kan du begynne på doktorgrad»

Utvalget anbefaler blant annet at skoleeiere samarbeider og sikrer tilbud om at de fremste elevene kan ta fag på et høyere nivå enn alderen tilsier.

Jøsendal, som til daglig er utdanningsdirektør i Drammen, sa også at skoleeiere må rette mer oppmerksomhet mot elever med stort læringspotensial i sitt daglige arbeid.

Han anbefaler lærere å bruke forskningsbasert kunnskap og variere undervisningsmetodene gjennom for eksempel dybdelæring og berikelse.

– For å si det litt spissformulert: Når du går tom i dybden, kan du begynne med doktorgrad, sa Jøsendal.

– De dyktigste må klare seg selv

Elevorganisasjonen har fulgt Jønsendalutvalgets arbeid tett og er veldig fornøyd med anbefalingene de har landet på.

– For oss er det viktig at man klarer å fokusere på det ordinære opplæringsløpet. Vi er for organisatorisk differensiering i perioder, men glad for at de understreker at støtet må legges inn i den ordinære undervisningen gjennom pedagogisk differensiering, sier leder Sylvia Lind.

– Og så er vi veldig fornøyd med at utvalget er tydelige på at målet må være at elevene lærer mest mulig og får dybdelæring, fremfor at de skal komme seg raskest mulig igjennom skoleløpet.

Lind sier at elever kjenner seg godt igjen i at hvis man presterer godt, så får man mindre hjelp av læreren.

– De forventer at hvis man greier å nå de høyeste nivåene, kan man klare seg selv. Men da får man ikke lært seg å arbeide systematisk med egen læring, påpeker hun.

– Riktig å nedsette utvalget

– Spennende, er Torbjørn Røe Isaksens (H) karakteristikk av utredningen.

Kunnskapsministeren mener den bekrefter hans antagelse om at det var riktig å sette ned et slikt utvalg.

– Endel av elevene i denne gruppen føler seg nok litt stemoderlig behandlet. De som tenker på en helt annen måte, som har hoder som er skrudd sammen på en annen måte, risikrerer i verste fall å bli skoletapere, sier han.

– Hvordan skal utvalgets anbefalinger endre skolehverdagen til disse elevene?

– Nå skal vi først sende dette på høring, så jobber vi med en stortingsmelding i 2017, hvor noe av dette sannsynligvis kan tas inn. Det er ikke noe i veien med lovverket som sådan, men mange tenker nok ikke over at lovverket også gjelder denne elevgruppen.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Foto: Berit Roald / NTB scanpix

I likhet med utvalget, ønsker heller ikke Røe Isaksen egne klasser for de flinkeste.

– Det er et mål ikke å komme dit. Det kan motvirkes ved i større grad å bruke den muligheten lovverket gir til å differensiere i perioder.

– Vi vet at lærerners hverdag er presset

– Innholdsmessig er det Jøsendalutvalget presenterer veldig gjennkjennlig. Mye av dette har vi frontet og kjempet for i mange år. Derfor er jeg veldig glad for at innholdet i utvalgets utredning ble slik det ble presntert, sier Ieva Fredriksen leder i foreningen Lykkelige barn, nettverk for foreldre med evnerike barn.

Ieva Fredriksen leder foreningen Lykkelige barn. Foto: Lykkelige barn

Foreningen har de siste ni årene vært i kontakt med rundt 1500 familier med evnerike barn over hele landet.

Fredriksen håper utredningen resulterer i konkrete tiltak slik utvalgets leder skisserte, men hun understreker viktigheten av at det også følger med ressurser for å gjennomføre tiltakene.

– Vi vet at lærernes hverdag og skoleøkonomien er presset, sier Fredriksen.


Les mer om

  1. Skole og utdanning