Hvem skal komme og redde folk ved flom om ti år? Preben (22) er en av få som vil bli pilot.

TORP (Aftenposten): De er redningen når det oppstår flom, brann eller ulykker. Nå advarer bransjeaktører om mangel på erfarne helikopterpiloter.

Både sivile og statlige helikoptre ble satt inn under ekstremværet Hans og flommen som fulgte. Redningsoppdraget var i en skala som man hittil ikke har sett i Norge. Hele 27 helikoptre var i sving samtidig. De fløy blant annet ut pasienter og beboere som var fanget i flom- og rasutsatte områder. Annen transport ut av områdene var helt umulig.

Helikoptre er også viktige når det er tørt. De er helt sentrale når skogbranner skal bekjempes.

Nå påpeker aktører i bransjen at det utdannes for få helikopterpiloter til den sivile trafikken her i landet. Slik har det vært lenge. Og det kan skape store beredskapsproblemer i nær fremtid.

– Det er nå 266 sivile helikoptre i Norge. 57 av disse går på norsk sokkel. I Nordsjøen alene jobber det 250 piloter, med en total omsetning på ca. fire milliarder kroner årlig. Da er det krise at vi her i landet vi utdanner kun 15–20 nye piloter årlig, sier Anette Kruhaug Haldorsen.

Hun er daglig leder ved European Helicopter Center (EHC) på Torp ved Sandefjord.

Mange husker hvor viktig helikopterets innsats over Bagnsdammen var under «Hans». Se videoen her:

Det tar nemlig svært lang tid for de ferske pilotene å utdanne seg videre. Det trengs for å kunne ta de mest prestisjefulle jobbene innen for eksempel søk og redning og personfrakt i Nordsjøen.

Se fakta om helikopterpilotenes karrierestige nederst i saken.

Lang karrierestige venter

Det tar opp mot ti år før en for eksempel kan begynne å fly ambulanse- eller politihelikopter etter ferdig utdannelse. Man må bygge flytimer og erfaring som pilot.

– Om fem til ti år frykter vi at det kan bli stor mangel på piloter til å bemanne disse jobbene som er så viktig for samfunnsberedskapen i Norge, sier Haldorsen.

Skolen på Torp har vært drevet i over 30 år. Den er nå Europas største utdanningssted for helikopterpiloter til sivil trafikk. Siden starten er over 800 piloter blitt utdannet til å fly helikopter her.

Og Haldorsen har elever som Preben Eken Nygård. Men det er ikke mange som ham.

Lån fra foreldrene sikrer drømmen

22-åringen fra Åmot i Modum har lenge hatt en drøm om å bli helikopterpilot. I februar startet han et skoleløp for å kunne fly tomotorshelikopter med instrumenter. Etter planen er han ferdig i 2025.

Han regner med å bruke nær 2 millioner kroner på utdanning og levekostnader i løpet av skoletiden. Av dette får han dekket ca. 1,1 millioner i lån fra Statens lånekasse for utdanning.

– Jeg har kjøpt og solgt biler siden tenårene og har spart lenge. Og så får jeg hjelp fra foreldrene. De låner meg penger til resten av egenandelen, sier han.

Stadig færre norske ungdommer gått denne veien de siste årene. Noe av årsaken? Utdanningen er for kostbar, ifølge ledelsen ved EHC.

Lånekassen dekker bare halvparten

Lånekassen dekker kun rundt halvparten av skoleutgiftene med lån.

Dessuten førte pandemien til at flere helikopterskoler rundt om i Europa gikk dukken.

En annen faktor er at det er svært begrensede muligheter til sivil helikopterutdannelse i USA som kvalifiserer til sertifikater i Europa.

– Før var det slik at mange tok utdannelse i USA og etterfylte med sertifikater da de kom tilbake til Norge. De skolene er nå borte, forklarer Haldorsen.

Akkurat nå er det 50 studenter ved skolen på Torp. 70 prosent av dem er norske.

Nygård har fått hybel i bygget til EHC. Dagene er lange. Å studere til helikopterpilot er langt mer enn en fulldagsjobb.

– Jeg har alltid vært glad i bil og motor. Og har lenge tenkt at det hadde vært kult å jobbe med helikopterflyging. Men det er jo veldig dyrt å gå denne veien. Det var først nå det løste seg med det økonomiske for meg, sier han.

EHC drives helt uten statsstøtte. De siste to årene har de gått med underskudd.

– At vi pr. nå er eneste aktør, er bekymringsfullt. Å drive helikopterskole i Norge er i beste fall å regne som samfunnsansvar på dugnad, mener Haldorsen.

Forsvaret har egne utdannelsesløp for piloter til sine helikoptre. Det foregår i USA og er ikke relevant for den sivile helikopterberedskapen i Norge, påpeker hun.

NHO Luftfart har bedt regjeringen om en mer treffsikker låneordning for studentene.

Kunnskapsdepartementet har mottatt henvendelsen. Den vurderes nå sammen med andre innspill til endringer i utdanningsstøtten. Ut over det vil departementet ikke kommentere saken.

Flygerforbundet: Et bransjeproblem

Jo Bjørn Skatval er fungerende forbundsleder i Norsk Flygerforbund. Han deler bekymringen om manglende rekruttering av erfarne helikopterpiloter. Men han tror ikke økte lånerammer alene er en rask fiks.

– Kun å lette finansiering gjennom lån kan gjøre unge mennesker til gjeldsslaver. Folk må være klar over at det er en økonomisk risiko forbundet ved det å ta helikopterpilotutdannelse, påpeker han.

Skatval mener at bransjen og myndighetene må se større på dette. Han mener det er et problem at mange nyutdannede piloter ender opp som lastemenn på helikopter.

Det gjør veien til cockpit lengre. Og det betyr at det blir krevende å bygge nok timer og erfaring i luften.

Noen av Skatvals forslag er:

• Et lærlingeløp med garantert flytid like etter utdanningen.
• Strenge opptakskrav må til for å få inn folk som har egenskaper til å løse kompliserte operasjoner i luften. Da får man inn flere enn kun de som har «lyst til å fly».

Flygerforbundet har nå satt ned et eget arbeidsutvalg som skal fremme forslag om hvordan problemene kan løses.

Så lang tid tar det å utdanne helikopterpiloter. European Helicopter Center har satt opp denne karrierestigen:

• 0 års erfaring: Nyutdannet

  135 timer i luften under utdanning.

• 0 års erfaring: Første jobb

  Sightseeing.

  Lastemann.

  Persontransport.

  

• 1–2 års erfaring: Timekrav 250

  Instruktør.

• 2+ års erfaring: Timekrav 300

  Enkel flyvning.

  Fotoflyvning.

• 5–7 års erfaring

  Linjebefaring.

  Tungløft.

  Lastepilot.

  Skogbrann.

  

• 6–7 års erfaring: Timekrav 1000

  Styrmann offshore.

• 10+ års erfaring: Timekrav 1500+

  Lostjenesten.

  Politihelikopter.

  Luftambulanse.

  Alle disse jobbene krever 1500 timers relevant, avansert flyvning.

  

• 10+ års erfaring

  Kaptein offshore (med ca. sju års erfaring som styrmann)

  Søk og redning (10+ erfaring som offshorepilot)