Norge

Medisinstudentforeningen: «En trenger ikke nødvendigvis 5 i snitt for å bli en god lege»

- Med et opptakssystem som kun ser på karakterer er vi ikke garantert at vi utdanner de med det største potensialet til å bli dyktige leger, sier Rasmus Bakken, leder for Norsk medisinstudentforening.

Dagens opptakssystem gjør at vi ikke kan være sikre på at det er de med det største potensialet til å bli dyktige leger som kommer inn, mener medisinstudentene selv.

  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

Bør man som kommende student bli vurdert ut fra andre kriterier enn karakterkortet fra videregående?

Ja, mener Elevorganisasjonen, Norsk Studentorganisasjon og Sosialistisk Ungdom (SU). De foreslår å utrede og teste nye opptaksformer med motivasjonsbrev, intervju og opptaksprøver.

— Når karakterer er det eneste som har noe så si, får du et flinkhetsjag på videregående skole. I stedet for å få de mest motiverte studentene, får man de mest skoleflinke. Potensielt mister man mange dyktige studenter, sier leder i Elevorganisasjonen, Kristoffer Hansen, til Aftenposten.

  • Les debattinnlegget av Kristoffer Hansen, Therese Eia Lerøen og Nicholas Wilkinson:Dagens opptakssystem knuser drømmer

- Må kunne kommunisere godt

Norsk medisinstudentforening er positive til å utrede et nytt opptakssystem.

— Med et opptakssystem som kun ser på karakterer, er vi ikke garantert at vi utdanner de med det største potensialet til å bli dyktige leger. Det er nok mange som ikke kommer inn under dagens ordning som ville blitt fremragende leger, sier leder Rasmus Bakken.

Som lege må en kunne kommunisere godt med pasienten, samarbeide godt med kolleger og ha en sunn nysgjerrighet og kritisk sans.

Han understreker samtidig at medisinstudiet er teoritungt, at gode karakterer fra videregående kan være en god indikator på evne til å tilegne seg pensum og at karakterer ikke kan legges helt bort.

— Som lege er det likvel ikke nok å være sterk på alt det en kan lese seg til. Som lege må en kunne kommunisere godt med pasienten, samarbeide godt med kolleger og ha en sunn nysgjerrighet og kritisk sans. Dette er også ting som kan trenes på, men er like mye knyttet til personlige egenskaper. En trenger derfor ikke nødvendigvis 5 i snitt for å bli en god lege.

«Samfunnsøkonomisk på trynet»

Bakken mener karaktersnittet til medisin er kunstig høyt som følge av stor konkurranse om få plasser. Han påpeker at mange bruker mye tid og krefter på å ta opp fag for å skaffe seg nok poeng til å komme inn.

-Dette viser stor motivasjon i denne studentgruppen, men det er samfunnsøkonomisk på trynet at en skal ta en «bachelor i videregåendefag». Det er ingen grunn til å tro at dette gjør disse studentene til bedre leger, sier Bakken.

Nøyaktig hvordan et nytt system vil bli seende ut, har ikke Bakken noe klart svar på. Han mener derfor det vil være riktig å utrede dette nærmere.

-Et viktig spørsmål er hvilke kvaliteter som skal legges til grunn som kriterier for opptak. Uten konsensus om hva som er en god lege, er det utfordrende å forutsi hvem som vil bli en god lege. Og hvor målbare er disse kvalitetene i en intervjusetting? Et intervju med alle søkere vil være svært ressurskrevende, og har man ikke svar på hvilken indikasjon et intervju vil gi for egnethet til legeyrket, vil nytten være lav.

«Vanskelig å kjenne igjen hvem som blir en god siviløkonom»

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, innser at det er fordeler ved å legge vekt på mer enn bare karakterer. Motivasjonen for og forståelsen av et studium kan vanskelig vurderes gjennom karakterer. Likevel mener han karakterer er det beste målet.

At man har et system der karakterene er det avgjørende, gjør det lettere å si med sikkerhet at her har det vært rettferdig objektiv behandling med forutsigbarhet og transparens, sier han.

Per Manne, dekan for bachelorutdanningen ved Norges Handelshøyskole (NHH), kommenterer forslaget slik:

— Intervju og motivasjonsbrev fungerer dårlig for store grunnstudier som vi har i vårt opptak. Det er vanskelig å kjenne igjen hvem som blir en god siviløkonom. Et slikt system vil kunne føre til en del vilkårlighet.

— Når det gjelder opptaksprøve er det mer interessant, det er en mer objektiv metode. Men det er ressurskrevende og krevende å kombinere med Samordna Opptak. Et interessant alternativ til opptaksprøve kan være å vekte karakterene som teller ved opptak, sier Manne.

Åpner for å la noen karakterer telle mer

NHH-forskerne Kjetil Bjorvatn og Morten Sæthre har gjort undersøkelser som viser at det er en klar sammenheng mellom hvilke karakter deres studenter hadde i bestemte fag på videregående og hvordan de senere presterer under NHH-studier.

For fagene samfunnsøkonomi, finans og regnskap er det mattekarakteren fra videregående som har mest å si for hvor gode resultater studentene får.

I strategi- og ledelsesfag viser det at det er norskkarakteren fra videregående som i sterkest grad kan brukes til å forutsi studentenes resultater.

— En mulighet kunne være å si at henholdsvis matte- eller norskkarakteren telte mer enn karakteren i andre fag når du skulle søke deg inn til dette studiet. Man kunne for eksempel sett for seg at denne karakteren telte dobbelt så mye som karakteren i andre fag som er mindre relevante for studiene. I dagens system har vi ikke anledning til å gjøre en slik vekting av karakterene, påpeker Manne.

— Med en slik ordning ville en elev på videregående som siktet seg inn mot å studere på NHH i større grad kunne fokusere på de fagene som er relevante og slippe at karakterer i mindre viktige fag skal ødelegge for deg, mener han.

Manne understreker at dette ikke er et forslag som har vært drøftet i NHHs ledende organer.

NHH har fått godkjent et særkrav som gjør at elever som søker seg dit må ha hatt matte utover den obligatoriske undervisningen i videregående skole, men det stilles ikke krav til at man må ha oppnådd en bestemt karakter.

Les også

  1. Stort sprik mellom «snille» og «strenge» Oslo-skoler

  2. Tror lærerne lar seg presse til å sette gode karakterer

  3. Hun har vært norsklærer i 10 år. Nå er ikke utdannelsen hennes god nok lenger.

Les mer om

  1. Høyere utdanning
  2. Skole
  3. Medisin