FHI er langt dårligere forberedt på nye koronavarianter
Nye koronavarianter kan kreve nye tiltak. Det er Folkehelseinstituttet sin jobb å oppdage disse variantene. Det kan bli krevende fremover, mener de.
Folkehelseinstituttet (FHI) har kuttet stort i budsjettene i år, og ligger an til å måtte kutte enda mer i neste år. Det får konsekvenser.
FHI var blant nøklene i Norges koronahåndtering. Regjeringen foreslår likevel med sine kutt i statsbudsjettet at FHI må klare seg med langt færre ansatte i tiden som kommer.
Skal finne nye varianter
Dette går hardt utover overvåkingen av koronaviruset. Det skriver FHI i en risikovurdering denne uken.
Selv om mange anser pandemien som over, er det viktig for FHI å oppdage nye varianter. En ny variant kan kreve nye tiltak.
Derfor bruker FHI mye tid på å analysere koronaviruset hos smittede i Norge. Dette gjøres blant annet ved sekvensering, som avdekker hvilken virusvariant som er påvist.
Tidligere i pandemien ble det sekvensert opptil 1500 virus pr. uke. Nå er det opptil 350 pr. uke som sekvenseres.
Årsaken, ifølge FHI: Budsjettutfordringer.
– Kan bli krevende
«En ny variant kan endre epidemiens utvikling betydelig. Det er avgjørende for vår respons at vi kan oppdage en ny variant tidlig», skriver FHI.
«Derfor overvåker Folkehelseinstituttet epidemien i Norge og følger med på pandemien internasjonalt», skriver de videre.
Geir Bukholm er smitteverndirektør i FHI. Han skriver i en e-post til Aftenposten:
«Det kan på sikt bli krevende å opprettholde en god nok situasjonsoversikt på grunn av ressurssituasjonen på FHI.»
FHI ønsker nå å koble på flere norske laboratoriemiljøer for å øke kapasiteten på sekvensering.
Dette må til for at vi trenger tiltak
Det verste som kan skje, er at vi oppdager en ny variant som har mutert slik at den gjør oss alvorlig syke selv om vi er vaksinert og har hatt korona før.
Det er først da det kan bli nødvendig med nye tiltak. FHI anser ikke dette som sannsynlig. Derfor er også behovet for sekvensering lavere nå enn før.
Variantene som sirkulerer i verden nå, er ulike undervarianter av omikron. Disse ser foreløpig ikke ut til å gi mer alvorlig sykdom hos vaksinerte.
Foreløpig har vi god oversikt i Norge, ifølge Bukholm. Men, han påpeker:
Utbredelsen av de ulike variantene varierer fra område til område i verden. Det stiller større krav til de enkelte lands evne til å følge den lokale situasjonen.
– Nye bølger vil komme
Kuttene på 400 millioner kroner fra 2021 til 2023 kan koste opptil 300 ansatte jobben, ifølge FHI. Det skriver Dagens Medisin.
FHI fikk ekstra mye penger under pandemien. Det var ment å være midlertidig. Derfor kuttet regjeringen i FHI-budsjettet i revidert budsjett i mai. Nye kutt i 2023 betyr at budsjettene skal tilbake til nivåene de var på før pandemien. Dette har møtt krass kritikk fra FHI. Direktør Camilla Stoltenberg har tidligere slått alarm i Aftenposten:
– Nye bølger av covid-19 vil komme, og vi må overvåke virusets utvikling med tanke på smittespredning og sykdomsbyrde, sa hun blant annet.
Tillitsvalgte Ragnhild Bardal Roness og Kari Alver i FHI var også bekymret.
– Jeg lurer på hvordan vi kan unngå å gjøre dårlige beslutninger når det går så fort, sa Roness.
– Forstår at det er krevende
Helse- og omsorgsdepartementet forklarer kuttene med at 2023-budsjettet er strammere på alle områder. De peker på den økonomiske og sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i.
«Jeg forstår at det kan være krevende», skriver statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i en e-post.
De foreslår 16 millioner kroner ekstra til de regionale helseforetakene knyttet til sekvensering, påpeker Bjørkholt.
«Selv om pandemien ikke er over, er vi i en helt annen situasjon enn i 2020 og 2021. I Norge er trusselen fra pandemien mye mindre, med høy vaksinedekning», skriver Bjørkholt.
