Norge

Lillestrøm kan bli som Drammen

Hun er født og oppvokst på Lillestrøm. Hun er leder av historielaget. Nå er hun dypt bekymret for fremtidsutsiktene til den tidligere så søvnige stasjonsbyen. Ordføreren, derimot, er fyr og flamme.

«Lillestrøm har en reell mulighet til å bli et tyngdepunkt i regionen, som en motvekt til Oslo og vestkorridorens dominans», heter det i en ny rapport om fremtidens bo- og transportløsninger for Oslo og Akershus. Foto: Monica Strømdahl

  • John Hultgren
    Midtøsten-korrespondent

afp000460296-fi6A45KsyO.jpg Foto: Monica Strømdahl

afp000460294-aJqnXvzBJU.jpg Foto: Monica Strømdahl

Noe Lillestrøm fantes ikke da Christiania og Drammen hadde betydelig bybebyggelse midt på 1800-tallet. Nå kan Lillestrøm med sine 14.000 innbyggere i løpet av noen tiår fosse frem til å bli på størrelse med dagens Drammen, som har 65.000.

Det skremmer Asbjørg Samuelsen (73), som vokste opp i en søvnig liten stasjonsby.

- Man skal ikke bare stå i veien for utvikling. Vi ser at den tvinger seg frem. Men Lillestrøm har en kort historie, og den må vi ta vare på, sier Asbjørg Samuelsen (73). Foto: Monica Strømdahl

Lillestrøm pekes ut

Lenge har vi kunnet lese at steder som Sandvika, Asker, Ski, Jessheim og Kolbotn vil vokse kraftig, fordi folk strømmer til i hundretusenvis. Nå, med en ny rapport i ryggen, er planleggere og politikere inne i nest siste runde med valgene som skal avgjøre fremtidens bo— og transportløsning for Oslo og Akershus.

Det er i denne rapporten, «Plansamarbeidet regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus» at Lillestrøm pekes ut som et sted med unikt vekstpotensiale. Mye takket være Gardermoen, ledig plass og godt kollektivtilbud.

Husene på Måsan-flaten

Som det heter i rapporten:

«Lillestrøm har en reell mulighet til å bli et tyngdepunkt i regionen, som en motvekt til Oslo og vestkorridorens dominans.»

Og:

«Byen er strategisk viktig i alle 2050-perspektivene.»

Men disse perspektivene bekymrer altså Asbjørg Samuelsen (73). Hun er ganske nøyaktig halvparten så gammel som de 18 husene som lå strødd på flaten som ble kalt Måsan, oppe ved Nitelva, midt på 1800-tallet.

Der Lillestrøm ligger i dag.

Tre modeller for å håndtere befolkningsutviklingen ligger på bordet (se faktaboks). Endelige valg tas høsten 2014. Alternativet som vil gjøre Lillestrøm til en skikkelig by, gir kraftig byutvikling også for Asker/Bondivann/Høn, Jessheim/Gardermobyen og Ski/Ås. Foto: Monica Strømdahl

— River vekk grunnen

— Ja, hva skal man si. Vi har vært offer for en voldsom utvikling. Det er klart det har sine ulemper. Vi strever med å ta vare på det opprinnelige og ser at nye planer til tider river vekk grunnen under dette arbeidet, sier Samuelsen.

— Man skal ikke bare stå i veien for utvikling. Vi ser at den tvinger seg frem. Men Lillestrøm har en kort historie, og den må vi ta vare på, sier hun.

Bekrefter potensialet

Det er Ellen Grepperud, leder i sekretariatet for hele det store planprosjektet, som bekrefter at Lillestrøm kan bli en by på størrelse med dagens Drammen.

— I den størrelsen, ja. Vi ser på muligheten. Om vi legger kommuneplaner og SSB-tall til grunn, kan Lillestrøm-Strømmen-Kjeller få 16.000 nye innbyggere mot 2030, selve Lillestrøm 12.000. I tillegg vurderes opp mot 25.000 og 50.000 i et «ekstra høy vekst»-alternativ, sier Grepperud.

Brev denne uken til alle kommuner

Denne uken sendes det ut brev til samtlige kommuner som er berørt, der de blir bedt om å invitere Grepperuds sekretariat på besøk. Slik skal kommunene få satt seg bedre inn i sine egne fremtidsutsikter.

De mektige utsiktene plager ikke Ap-ordføreren i Skedsmo, Ole Jacob Flæten (59).

Erling Dokk Holm ved Markedshøyskolen har pekt ut Lillestrøm som nummer to-by i hovedstadsområdet. Stedet vokser med 2 prosent i året og har passert 50 000 i kommunen. Foto: Monica Strømdahl

— Erling Dokk Holm ved Markedshøyskolen har pekt ut Lillestrøm som nummer to-by i hovedstadsområdet. Vi vokser med 2 prosent i året og har passert 50.000 i kommunen. Vi er klar til å ta imot mer, med beliggenheten og vårt vanvittig gode kollektivtilbud. Vi har kortere reisetid til Oslo sentrum enn de fleste som bor i Oslo, sier Flæten.

- Utbyggingen under Lillestrøms forrige boom fra 1990-tallet beskrives som vellykket?

— Unge nå ønsker å bo slik vi har bygget. Med et urbant senter, gode restauranter. Det moderne liv. Allerede nå kan vi tilby det.

- Hvor går smertegrensen?

— Sånn jeg ser det har vi areal nok. Men vi trenger en blanding av boliger og næringsliv, sier Flæten.

Stridstema ved siste valg

- Hva tenker lillestrømlingene om utsiktene til å bli storby?

— Dette var et stridstema ved siste kommunevalg. En egen by- og bygdeliste ville bevare småhusbebyggelse. De fikk 2 av 47 seter i kommunestyret. Men jeg oppfatter at dette har stilnet litt, og at de fleste ser byutviklingen som positiv, sier Flæten.

Også Asbjørg Samuelsen synes den forrige, rivende utviklingen fra 1990-tallet har vært ganske vellykket.

— Men så har også ildsjeler kjempet hardt for å beholde det gamle Lillestrøm. Med strøk for eneboliger, på Volla i nordvest, oppkalt etter vollene under gården der Kjeller ligger i dag. Og Sørum-siden, der det fortsatt er småhusbebyggelse, som gamle lillestrømlinger kalte Kongo. Det lå så langt unna, sier hun.

Flere nye byer

Tre modeller for å håndtere befolkningsutviklingen ligger på bordet (se faktaboks). Endelige valg tas høsten 2014.

Alternativet som vil gjøre Lillestrøm til en skikkelig by, gir kraftig byutvikling også for Asker/Bondivann/Høn , Jessheim/Gardermobyen og Ski/Ås .

Follobanen vil gi et stort løft i sør, både til Ski som regionsenter og handelsknutepunkt, og til Ås som universitetsby.

Kan ikke takke nei

- Hva tenker de potensielle byene om utsiktene?

— Endel kommuner er avventende. De lurer på hva planene vil innebære for dem. Hvor detaljerte føringer de vil få, sier Ellen Grepperud.

- Har de mulighet til å takke nei?

— De kan ikke takke nei til planen som kommer. Den vil være førende. Men de får store muligheter til å påvirke resultatet underveis, sier hun.

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Oslo og Akershus i full krangel om parkering

  2. DEBATT

    Vi trenger en offentlig og nyansert byutviklingsdebatt

  3. NORGE

    Follobanen koster nær 30 milliarder kroner. Men gir ikke én ekstra togavgang sør for Ski.

  4. BOLIG

    Selv med en normal årslønn er Heidi utestengt fra 95 prosent av boligmarkedet i Oslo

  5. NYHETSANALYSE

    «Halve Norge» vil ikke lenger ha bompenger. Vet de hva det betyr?

  6. NORGE

    Her er grepene Norges største byer må ta for å bekjempe køene. De må være langt mer offensive enn planlagt.