Norge

Mener støtte til mobbeprogrammer i skolen er bortkastede penger

Forskere tjener penger. Politikere får vist handlekraft. Men mobbingen fortsetter i samme omfang. Nå trenger vi en ny tilnærming, mener forfatter Jostein Alberti-Espenes.

Forfatter Jostein Alberti-Espenes (38) har bakgrunn som lærer og har hovedfag i pedagogikk. Nå jobber han i pedagogisk psykologisk avdeling i Skedsmo kommune. DAG W. GRUNDSETH

  • Pål V. Hagesæther

I disse gir han ut boken "Krenkelse i skolen. Mobbingens bakteppe". Her tar Alberti-Espenes et oppgjør med dagens arbeid mot mobbing, og lanserer et nytt syn på hvordan skolene bør jobbe.

Særlig er han kritisk til bruken av mobbeprogrammer i skolen. I dag bruker rundt halvparten av norske skole slike programmer, der Steg for Steg og Olweus er de vanligste. Siden 2001 har Utdanningsdirektoratet betalt ut over 50 millioner i støtte til skoler som tar i bruk slike programmer. — Bortkastede penger, mener Alberti-Espenes.

- Slike programmer kan ikke løse relasjoner mellom mennesker. Det beste ville være å bruke ressursene på et bedre læringsmiljø.

Han viser til at politikere, forskere, skoleeiere og skoler imellom 20 og 30 år har jobbet intenst for å redusere mobbing.

- Men den enorme summen av kurs, rådgivning, forskning og mobbeprogrammer har ikke klart å oppnå det viktigste: Å redusere mobbingen.

For omfanget av mobbing i Norge har vært stabilt de siste fem årene, ifølge Elevundersøkelsen.

Mener stempling ikke hjelper

Derfor lanserer Alberti-Espenes nå en ny tilnærming. Han mener det å stemple noen som mobbere, ikke bidrar til å løse problemet. Det kan bare gjøre vondt verre.

Som eksempel forteller han følgende historie: Noen jenter i 6. klasse mener en annen jente mobber dem. Skolen strever med å løse problemet, og jentenes foreldre mener mobberen måtte bytte klasse. Men når mobberen får ekstra faglige utfordringer, forsvinner problemet. Det viser seg at hun har kjedet seg på skolen.

- Situasjonen ble vond, fordi man kalte det mobbing. Vi må slutte å bruke det ordet så lett. I stedet må læreren ta seg tid, og undersøke hvem som opplever hva av elevene. Du kan kalle det å løse opp i situasjonen, sier han.

I stedet for mobbing, snakker han om "krenkelse".

- Når noen krenkes, er skolen forpliktet til å stanse det. Ellers bryter skolen loven. I dag er det noen ganger slik at man venter til situasjonen har eskalert til mobbing, før man griper inn, sier han.

— For dette handler om et sosialt miljø som blir utrygt. Det er lærerens oppgave å sørge for at det ikke skjer.

Vond situasjon

Forfatteren mener skolen i Kristiansand, som var omtalt i høyesterettsdommen, også burde valgt en annen tilnærming til mobbeproblemet.

— Skoleledelsen burde ha tenkt: Vi har prøvd det og det, men det har ikke fungert. Hva kan vi da gjøre?

- Du kritiserer de som tjener penger på mobbing. Nå skal du selv bli en av dem, gjennom å selge denne boken?

— For å få ut budskapet, må jeg gå gjennom et forlag. Men dette er ikke et program, der et en påminnelse om hvor løsningen på mobbeproblemet ligger.

pv@aftenposten.no

  1. Les også

    Mobbedom kan gi mange søksmål

  2. Les også

    Saumfarer statens mobbearbeid

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Forskning viser at mobbing gir like store senskader som vold

  2. SID

    Jeg opplevde brutal mobbing over tid. Her er mine forslag til hva som bør gjøres.

  3. FAMILIE OG OPPVEKST

    Norsk forsker: Vær obs på disse fire typene gruppemobbing

  4. NORGE

    Elevundersøkelsen: Elever i 5. klasse opplever mest mobbing

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Den viktigste kampen mot mobbing foregår i skolen

  6. DEBATT

    Vikarlærer Solbergs metode | Eivind Trædal