Norge

Krever Marka til folket

Skal Oslomarka være et naturreservat, eller skal den tilrettelegges for at flest mulig skal være aktive i den?

Tor Øystein Olsen (fra v.), Vegard Ulvang og Aslak Sira Myhre men er det er viktig at forholdene legges til rette slik at flest mulig kan benytte Marka mest mulig. De mener forslaget til Markalov ikke fremmer friluftslivet og bruken av Marka. Foto: JON-ARE BERG JACOBSEN

  • Stein Erik Kirkebøen Jon-are Berg Jacobsen(foto)

Forslaget til ny Markalov ble godkjent av Regjeringen i desember, og skal vedtas i Stortinget. Loven har møtt motstand.

– Hadde den kommet for 50 år siden, ville Marka i dag vært tom for folk, mener Aslak Sira Myhre.

Han tilhører den siste bølgen av Marka-brukere; de som skyller over Marka på sykkel om sommeren og på ski om vinteren. De som har moderne utstyr som krever tilrettelegging og preparerte traseer. Hvorfor hadde de blitt skremt bort av Markaloven?

– Fordi da ville ikke forholdene vært så godt tilrettelagt som vi ønsker dem. Og vi er veldig mange, det er en enorm bruk av Marka.

Han er en av dem som frykter at Marka ender opp som et reservat for ville dyr, gamle trær og sjeldne planter.

Nettprat mandag klokken 13: Marka — for de få eller for alle?

– Må legges til rette.

Vegard Ulvang vil at den skal være en arena for aktivitet. Han vil ha flest mulig med seg ut i skogen.

– Og da må forholdene legges til rette. Det er i de oppkjørte løypene og på skogsbilveiene det store flertallet befinner seg. Det er der folk er og aktiviteten skjer, sier Ulvang.

Men det er grenser for tilrettelegging. Tor Øystein Olsen, leder i Maridalens Venner, skvetter når Aftenposten antyder asfaltering av markaveier for å øke tilgjengeligheten.

–For meg går det en grense ved motorisert ferdsel og umiddelbart tror jeg asfalterte veier også er på den gale siden av grensen for hva jeg vil ha i Marka.

Alltid brukt av folk

De tre vi har samlet til Marka-prat er altså ikke helt samkjørte på hvor alle grensene bør går. Men to ting er de enige om; Marka blir meningsløs hvis den ikke brukes av folk, og den fremlagte Markaloven fremmer ikke denne bruken og friluftslivets interesser.

– Marka har alltid vært brukt av folk. Veier er bygget, vann er demmet opp og elver er snudd. Mennesket har satt enorme spor i Marka. Nå skal de gamle kultursporene vernes, mens vi skal slutte å sette nye. Jeg mener vi skal fortsette å sette kulturspor i Marka, mener Olsen. Og skispor skal fortsatt bli kjørt opp. På eksisterende traseer. Hvis de ikke blir ødelagt.

– Utbedringer vil Markaloven stoppe. Den slår fast at «bygge-og anleggstiltak er forbudt i Marka». Hvis Kikutstua brenner ned, er det ikke gitt at den blir bygget opp igjen. I hvert fall blir det dyrt og vanskelig. All bygging innen for markagrensen vil kreve en reguleringsplan. Bare gebyrene for å få laget en slik plan er på minst 87000 kroner, sier Ulvang.

– I praksis betyr det at idrettslag og små aktører ikke vil få råd til å gjøre noe innenfor markagrensen, sukker Sira Myhre.

Men hvordan kan de tre, som er glade i Marka og opptatt av å bevare den, være så oppgitte over en lov som skal sikre Marka, og som i sin formålsparagraf slår fast at den skal «fremme friluftsliv og tilrettelegge for naturopplevelse i Marka»?

— Falskt flagg

–Fordi den seiler under falskt flagg. For første gang skal man frede områder, ikke for å ta vare på spesielt vedifullt dyre- eller planteliv eller kulturminner, men av hensyn til friluftsliv og naturopplevelser. Men loven virker motsatt, sier Olsen.

–Markaloven er for dogmatisk, den slår en grense rundt hele Marka og freder alt på samme måte. Alt er forbudt. Selvfølgelig burde man skilte mellom områder som er så verdiulle at de bør fredes, og andre områder, særlig i randsonen, hvor aktivitet er det primære, mener Sira Myhre.

Med en fortid som leder i Rød Valgallianse burde han være vant til å forholde seg til dogmatiske utspill fra Sentralkomiteen.

–Denne gangen har Sentralkomiteen tatt feil!

  1. Les også

    - Noen få som sutrer

Relevante artikler

  1. SPREK

    Vil ha maks 500 meter fra dørstokken til nærmeste tursti

  2. OSLO

    Sykkelvei gjennom Lillomarka i det blå

  3. OSLO

    Slipper tohjulingene til i Marka – men nåde den som sykler i skisporet

  4. OSLO

    DNT og Skiforeningen kapret perlen Trantjern ved Mylla

  5. OSLO

    Elsykkelopprør mot Elvestuen: Punkterer foreslått Marka-lovendring

  6. OSLO

    Nei til nytt tennisanlegg i Oslo vest. Frykter flere idrettsanlegg i og ved Marka kan ryke.