Om lag en av tre barn som lever i fattigdom, bor i en av Norges største byer

Andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt fortsetter å øke.

Årlig legger Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ut oppdatert statistikk om barnefattigdom i Norge. Årets tall, som er basert på data innhentet i 2017, viser en svak økning i andel barn i familier med vedvarende lavinntekt i over 60 prosent av landets kommuner.

I 2017 levde 10,7 prosent eller 105.538 barn i fattigdom på landsbasis. Tallet representerer en økning på 0,4 prosentpoeng fra året før: I 2016 levde 101.000 barn i vedvarende lavinntektsfamilier.

Økningen ser man i nesten alle fylker. Buskerud er det eneste fylket der prosentandelen ikke har økt.

Oslo topper barnefattigdomsstatistikken med en andel fattige barn på 17,8 prosent. På den andre siden av skalaen finner vi Sør-Trøndelag fylke (som nå er slått sammen med Nord-Trøndelag, red.anm.) med 7,6 prosent.

Tallene viser som tidligere år at barnefattigdom er mer vanlig i større byer enn i resten av landet. Om lag en av tre barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt, bor i en av Norges største byer.

Tallene viser også at graden av fattigdom varierer fra bydel til bydel, og mellom delbydelene i hovedstaden. Nedre Tøyen i øst er delbydelen der flest barn i Oslo lever i fattigdom. 65 prosent, totalt 424 barn, lever i en husholdning med vedvarende lavinntekt.

Holmen i vest er på motsatt side delbydelen i hovedstaden der færrest barn lever i fattigdom. 32 barn, som utgjør 2,6 prosent, lever her i vedvarende lavinntektsfamilier.

Fire kjennetegn

Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet øker disse fire kjennetegnene en barnefamilies risiko for lavinntekt:

1. Foreldrenes yrkestilknytning

Barnefamilier med lav eller ingen yrkestilknytning har høyest risiko for lavinntekt.

2. Barnefamilier med enslige forsørgere

3. Barnefamilier med foreldre med lav utdanning

4. Barnefamilier med innvandrerbakgrunn.

Barn med innvandrerbakgrunn utgjør over 55 prosent av alle barna i lavinntektsgruppen. Noe av forklaringen på dette, er at barna har kommet til landet som flyktninger eller de har foreldre som har flyktet til Norge fra sitt hjemland, og som gjerne har mange barn, lav utdanning, svak yrkestilkyning og er avhengig av offentlige støtteordninger.

Hvilket land og verdensdel familiene opprinnelig kommer fra, påvirker også inntektsgrunnlaget.

Andelen barn i innvandrerhusholdninger med lavinntekt som kommer fra EU, EFTA, USA, Canada, Australia og New Zealand, sank i 2017 med 1 prosentpoeng. Barn i innvandrerhusholdninger med lavinntekt fra Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA og Oseania utenom Australia og New Zealand økte fra 36,8 prosent i 2016 til 38,1 % i 2017.

Andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt har mer enn tredoblet seg siden 2001. Barn i familier med lavinntekt har økt risiko for å oppleve fattigdom og nedsatte levekår.