Norge

UDI bestilte rapport om politikernes holdninger

Ville finne ut hvordan 22. juli ville påvirke befolkningens og politikernes syn på innvandring.

  • Pål V. Hagesæther

Aftenposten har samlet inn tall fra 75 statlige virksomheter – departementer, direktorater, tilsyn og andre etater. De brukte tilsammen over 75 millioner på slike tjenester i fjor. Da har vi kun kontaktet de største etatene, og ikke tatt med de statlige aksjeselskapene.

Utlendingsdirektoratet (UDI) kjøpte kommunikasjonstjenester for beskjedne 400 000 kroner i fjor. Men en av bestillingene de gjorde skiller seg ut. Det er en rapport direktoratet fikk Burson-Marsteller til å lage, som tar for seg konsekvensene av 22. juli for innvandrings— og integreringspolitikken. Målet var å forutsi endringer i den norske opinionen, samt holdningsendringer hos norske politikere og journalister. Det statlige direktoratet er underlagt politikerne i justis- og beredskapsdepartementet.

Større emosjonelle reaksjoner

I den korte rapporten, som direktoratet betalte 75 000 for, heter det blant annet at 22. juli vil skape større emosjonelle reaksjoner enn 11. september, ettersom forsvarsløse barn og unge var målet for terroren i fjor sommer. Og at "personer med minoritetsbakgrunn opplevde omfattende trakassering i timene etter bomben i Oslo". Dette er senere tilbakevist.

Les også

Kjøper statlig PR for 75 mill.

Rapporten hevder også at "få europeiske land har et like sterkt og sosialt akseptert 'innvandringsfiendtlig' parti som Frp i Norge".

Pr-byrået har i tillegg utviklet et "strategisk kompass" for UDI, som viser hvilke utfordringer direktoratet vil få i årene fremover. De avslutter rapporten med å skryte av oppdragsgiver: "Vår vurdering er at UDIs proaktive mediestrategi (...) la et godt grunnlag for UDIs posisjon når den normale innvandringsdebatten gradvis tar seg opp igjen."

Forsvarer innkjøpet

Kommunikasjonssjef Ingeborg Grimsmo forsvarer innkjøpet.

— UDI står i en skvis mellom de som vil ha mindre innvandring, og de som synes vi er alt for strenge. For å vite hvordan vi skal kommunisere, må vi vite hva folk tenker. Vi har begrensede ressurser, så vi må vite hvem det er viktigst å nå til en hver tid og hvordan vi best kan nå dem. Jeg synes rapporten ble bra, og at analysen treffer godt, sier Grimsmo.