Norge

Slik vil de få ned fraværet i videregående

Én av to elever med lave karakterer faller fra på videregående. Mathilde Tybring-Gjedde (H) og Turid Kristensen (H) foreslår å gi elever med lave karakterer et individuelt tilpasset skoleløp.

Turid Kristensen og Mathilde Tybring-Gjedde, to av Høyres representanter i Utdanningskommiteen på Stortinget, vil tette gapet mellom ungdomsskolen og videregående for elever som sliter. Her fra et klasserom på Bjørnholt videregående skole. Foto: Olav Olsen

  • Frøydis Braathen
    Frøydis Braathen
    Journalist

Mange er bekymret for at frafallet i videregående skole er for høyt. Særlig blant elever med lave karakterer fra ungdomsskolen er det mange som faller fra.

Nå vil Mathilde Tybring-Gjedde og Turid Kristensen foreslå for Høyres programkomité å endre retten til videregående opplæring.

– Dagens rett er en frafallsfelle. Mange elever er ikke forberedt for treårig videregående opplæring, og det finnes for få alternative tilpassede løp, sier Tybring-Gjedde.

11. skoleår og kombinasjonsklasser

Blant elever med lavest grunnskolepoeng, faller én av to fra i løpet av videregående, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB):

  • 7900 elever hadde under 2,9 i snittkarakter ved utgangen av ungdomsskolen i perioden 2013-2018. Nær halvparten av disse elevene fullførte ikke videregående.

Tybring-Gjedde og Kristensen foreslår at elever som har under 2,5 i snittkarakter (25 i grunnskolepoeng) skal ha rett på en individuell vurdering og få et mer tilpasset løp enn i dag.

– I dag sender kommunene fra seg mange elever som ikke er forberedt for treårig videregående opplæring, sier Kristensen og nevner flere mulige individuelle løp:

  • Forberedende videregående år med for eksempel fokus på sosial mestring, også kalt et 11. skoleår.
  • Et skoleløp på yrkesfaglige retninger, der elevene får vekslet mer enn i dag mellom praksis og teori.
  • Mulighet til å ta videregående opplæring over flere år.
  • Såkalte kombinasjonsklasser for ungdom med kort botid i Norge, som trenger mer norskopplæring og fag fra ungdomsskolen.
Les også

Oslo har landets største skille mellom A- og B-skoler

– Må samarbeide bedre

Disse ordningene finnes allerede flere steder i dag, enten som utprøving eller som et reelt tilbud, men det varierer fra sted til sted hvilke tilbud som finnes.

Tybring-Gjedde og Kristensen mener mange elever faller mellom to stoler, fordi kommunene, som har ansvar for grunnskolene, og fylkeskommunene, som har ansvar for videregående opplæring, ikke samarbeider godt nok.

– Forslaget vårt innebærer at kommunen og fylkeskommunen må samarbeide bedre om overgangen mellom ungdomsskole og videregående. Retten til en individuell vurdering og tilpasset løp for elever med lave karakterer, bør være et spleiselag mellom de to instansene, sier Tybring-Gjedde.

Les også

Spriket mellom skolene på topp og bunn i Oslo er større enn noen gang

Ap: – Viktigst å gjøre skolen mer praktisk

Torstein Tvedt Solberg, utdanningspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, er enig i at det i større grad bør tilbys alternative skoleløp.

– Vi har også tatt til orde for at alternative løp bør gjøres enda mer tilgjengelige for elever som sliter på skolen eller er lite motiverte. Jeg vil likevel advare mot å innføre mer byråkrati, som disse elevene må gjennom, sier Tvedt Solberg.

Han sier at Arbeiderpartiet mener at flere elever bør få tilbud om alternative løp, men at hovedgrepet må være å jobbe for å motivere elevene i grunnskolen.

– Vi mener det viktigste er å gjøre skolen mer praktisk enn i dag, for å unngå at en del elever blir skolelei, sier Tvedt Solberg.

Les mer om

  1. Skole og utdanning