Advarer mot hastverk

Tre milliarder norske kroner skal årlig redde skog i til dels svært korrupte land. Transparency International advarer mot norske myndigheters hastverk med å bruke pengene.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim observerte i 2008 ulovlig hugst av regnskogtømmer nordøst i Kongo.

Les også:

Transparency International anbefaler både den norske regjeringen og andre giverland å bremse ned og tenke seg bedre om før de betaler ut penger over det såkalte REDD-programmet som skal redusere avskoging for å binde CO{-2}.

–Jeg er redd for hastverket. Å redde skog kan synes som en enkel og billig løsning på klimaproblemene, men landene som skal finansiere programmet, må ta seg tid til å sikre at pengene kommer dit de skal, sier Manoj Nadkani som leder arbeidet med skogdrift i Transparency International.

Han understreker at REDD kan være en veldig god idé, hvis pengene brukes fornuftig.

–Hvorfor ikke vente med REDD-pengene til man er sikre på at misbruk og korrupsjon blir holdt på et minimum?

–Hvis vi skal vente til vi er helt sikre, til Tanzania er blitt Sveits eller enda lenger, vil skogen i mellomtiden forlengst være hugget ned, sier miljø— og utviklingsminister Erik Solheim (SV).

Ny rapport

I dag legger han frem den første evalueringsrapporten fra regjeringens klima- og skogprosjekt som startet i 2007. Norge vil bruke 3 milliarder kroner i året på å betale enkeltpersoner, lokalsamfunn og land for ikke å hugge ned skog.

–Landene med størst avskogingsproblem, og de som derfor er aktuelle for støtte, er også de landene som skårer dårligst på indikatorer for godt styresett, sier Aled Williams ved Anti-Corruption Resource Centre U4, Chr. Michelsens institutt.

I februar publiserte han sammen med kolleger en rapport om korrupsjonsutfordringene for norske skogpenger i henholdsvis Kenya, Kongo (DRC) og Tanzania. U4s studie dokumenterer at korrupsjonsfaren er høyst reell i alle de tre landene.

Studien peker også på at selv om korrupsjonsfaren er erkjent blant giverlandene, er løsningene ennå ikke tilstrekkelig beskrevet og tilnærmingen til korrupsjonsproblemet fortsatt forsiktig.

Williams peker ut Kongo som et høyrisikoland. Norske myndigheter sier de vet Kongo er risikabelt, men er likevel fast bestemt på å kanalisere REDD-midler dit, fordi Kongo er et viktig skogland.

–Er du bekymret for at norske myndigheter ikke gjør nok for å sikre seg mot korrupsjon knyttet til REDD?

–Jeg har inntrykk av at Norad ser problemet og er åpne om korrupsjonsfaren. De har bestilt en utredning om den særlige risikoen i Kongo og de støtter organisasjoner som følger med, sier Williams.

Klimakorrupsjon

Fredag legges Transparencys Global Report frem. I år er den viet nettopp korrupsjonsfaren ved klimamilliardene som nå pumpes inn i utviklingsland.

Forskerne ved U4 frykter at REDD-pengene kan åpne for nye former for korrupsjon som marginaliserer dem som har minst fra før.

Solheim sier skogsatsingens mål er det motsatte av å marginalisere dem som har minst fra før, og at det er satt i verk en rekke tiltak for å ha kontroll med pengestrømmene.

–Målet er å gi lokalbefolkningen penger til virksomhet som ikke ødelegger skogen. Støtten blir etter hvert resultatbasert. Leverer de ikke, overføres det heller ikke mye penger.